Hjem / Artikler /

Vinn kunstnerstipend med ANSA Juvenarte

De unge kunstnerne Tobi Pfeil, Anna Berg og Idunn Feyling har alle studert kunstfag i utlandet og vunnet ANSA Juvenarte. Hvordan har det formet dem som kunstnere?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Fra stykket Abrasjon II (2021). Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj.

ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris. Mønstringen er for nåværende eller tidligere norske kunstfagstudenter i utlandet. Juvenartes ambisjon er å skape et sosialt og profesjonelt fellesskap for norske utenlandsstudenter innen utøvende kunstfag.

En jury bestående av etablerte norske kunstnere plukker ut vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.

Vil du bli Juvenartes neste vinner?

Påmeldingen til ANSA Juvenarte 2025 er åpen frem til 24. november 2024!

Komponistene Tobi Pfeil og Anna Berg og produktdesigner Idunn Feyling er ANSA Juvenartes kunstprisvinnere og stipendiater for 2022 og 2023.

Unike sammensetninger av valg og tilfeldigheter førte de tre ANSA-stipendiatene på helt ulike veier. Tobi vant førsteprisen i 2022 og studerte ved tre ulike studiesteder i Danmark, Sveits og Tyskland.

Idunn, som vant førsteprisen i 2023, tok en bachelorgrad i Nederland etter et forberedelseskurs i produktdesign i London. Anna, som vant andreprisen i 2023, tok et utvekslingsår i Paris under mastergraden ved Musikkhøgskolen i Oslo.

Hvordan har utenlandsstudiene formet dem som kunstnere, og hva har deltagelsen i ANSA Juvenarte hatt å si for veien videre?

Nye impulser utenfor Norge

Tobi forteller at valget om å studere ved Rytmisk musikkonservatorium i København var ganske tilfeldig. Det skulle vise seg å lede dem ut på en kunstnerisk sti som de ikke hadde funnet i Norge.

— Når man spiller gitar, som meg, søker man gjerne på flere forskjellige studiesteder på grunn av tøff konkurranse om å komme inn. Jeg søkte meg inn på jazz i både Trondheim, Oslo, Bergen og København. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn ved to av stedene, Bergen og København, tenkte jeg at jeg var klar for litt eventyr. Det var egentlig ikke en så vanskelig avgjørelse å ta.

I København tilbragte Tobi så godt som alle våketimer på skolen.

— Det var veldig gode fasiliteter på skolen i København. Undervisningen var egentlig ikke det viktigste. Det morsomste og mest lærerike var å henge der og spille hele dagen, sier de.

Tobi Pfeil i blå jakke
Komponist Tobi Pfeil vant ANSA Juvenartes førstepris i 2022. (Foto: Claudia Cox)

Den unike stilen

Det var oppdagelsen av den unike stilen til den danske komponisten og professoren Simon Steen Andersen som peilet dem inn mot komponistyrket og mot komposisjonsstudier i Sveits.

— Da jeg så en oppsetning av musikkteaterstykket «Buenos Aires» i København, gikk det et lys opp for meg. Jeg visste ikke at man kunne komponere på den måten. Det var et veldig kreativt arbeid med vokalister som gjorde masse rare ting med stemmene sine og med maskiner. Det var et teaterstykke som hadde samtidsmusikken som utgangspunkt og som grovmateriale.

Etter ett år i Sveits hadde møtet med Simons kreative univers gitt Tobi lyst til å utforske enda mer de mulighetene som ligger i møtet mellom musikkteater og elektronisk musikk. De søkte seg inn på en master i multimediakomposisjon ved Hochschule für Musik und Theater i Hamburg.

— Multimediakomposisjon eksisterer ikke som et begrep i Norge. I utgangspunktet er det snakk om en komposisjon som har sin forankring i den skrevne kunstmusikken. Men i motsetning til vanlige musikkomposisjoner, åpnet multimediakomposisjon for å inkorporere både video, tekst og performance i stykkene. Man tar i bruk verktøykassa til en komponist — for eksempel skriver man partiturer — men man arbeider med flere sanser enn bare det auditive.

Fra "Afterlife" av Tobi Pfeil
Tobi Pfeil arbeider innenfor multimediakomposisjon. Her fra deres operatiske stykke «Afterlife», som settes opp på Black Box teater i april 2024. (Foto: Hochschule für Musik und Theater Hamburg)

Å lære av en mester

I likhet med Tobi forteller Anna om en skjellsettende musikkopplevelse som skulle ha mye å si for veien videre. Etter flere års komposisjonsstudier ved Musikkhøgskolen i Oslo deltok hun på en master class med den italienske komponisten Stefano Gervasoni i regi av skolen.

— Jeg trivdes veldig godt ved komposisjonsstudiet på Musikkhøgskolen. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle studere noe annet sted enn der. Men møtet med Gervasoni fikk meg til å endre mening. Det er den beste master class jeg har hatt noensinne, og jeg har hatt mange. Jeg opplevde at læringen og kommunikasjonen var i sentrum. Han stilte ikke spørsmål for å fremheve egen kunnskap. Fokuset var de refleksjonene vi gjorde oss sammen og hvordan de satte noen forutsetninger for læring. I gangen etter timen spurte jeg ham om han tok imot utvekslingsstudenter i Paris. Han sa «ja», og oppfordret meg til å søke.

Anna Berg foran Eiffeltårnet i Paris
Komponist Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris.
(Foto: Christina Raytsiz)

Annas utvekslingsår ved Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris, som er rangert som et av de beste konservatoriene i verden, var preget av livlige diskusjoner med medstudentene.

— Jeg opplevde at man turte å utfordre hverandre mer enn man gjør i Oslo. I Paris kunne man tørre å være mer konfronterende i stilen. I det konfronterende lå det samtidig et premiss om at man kunne gi hverandre feedback på hva man syntes fungerte bra i hverandres komposisjoner. Det var generelt viktig å ta stilling til det du holdt på med, å formidle det man var enig og uenig i. Det er en veldig mye mer verbal kultur hvor man tok hverandres kunst og forsøk på alvor.

Å hente inspirasjon utenfra

Idunn tok en bachelor i produktdesign ved kunstskolen ArtEZ i Nederland. Der tilbys studieretninger innen en rekke ulike kunstfelt, fra dans, komposisjon og teater til grafisk design og interiørarkitektur. Hun opplevde et allsidig miljø ved skolen, og terskelen var lav for å samarbeide på tvers av studieretninger.

— Vi så godt som bodde på skolen de første to årene. Fagene strakte seg fra filosofi og critical design thinking til innføring i søm og verksted. Vi ble blandet på tvers av studieretninger, og vi ble oppfordret til å hente inspirasjon utenfra, enten det var fra andre kunstfelt, fra naturen eller fra forskning.

Allsidigheten ved ArtEZ finner man igjen i Idunns innfallsvinkel til produktdesign. I verket hun vant ANSA Juvenartes førstepris med, «FIBRE», kobler hun sammen et svært bevisst forhold til materialbruk med etisk tenkning rundt bærekraft.

— Alle våre restmaterialer, som for eksempel menneskehår, kastes som søppel til tross for dets unike egenskaper, som styrke, elastisitet og adsorpsjon (kjemisk absorpsjon, red.anm.).

Med sitt bidrag ville Idunn vise hvordan dette materialet likevel har en estetisk og funksjonell verdi.

Idunn Feyling foran en bokhylle
Produktdesigner Idunn Feyling vant ANSA Juvenartes førstepremie 2023.
(Foto: Dina Dignæs Eikeland)
FIBRE av Idunn Feyling
Med prosjektet «FIBRE» ønsket Idunn Feyling å vise at menneskehår kan ha en estetisk og funksjonell verdi innenfor produktdesign. ANSA Juvenartes jury omtalte arbeidet som både originalt og modig. (Foto: Idunn Feyling)

Juvenartes effekt

Etter endt utenlandsopphold er Idunn og Tobi i dag etablert i Oslo, og Anna arbeider mellom Oslo og Paris. ANSA Juvenarte har betydd mye for de unge kunstnerne.

Idunn trekker frem økt synlighet og samhold med andre kunstnere som viktige faktorer etter en utenlandstilværelse som til tider har vært preget av tvil.

— Man kan ofte føle seg litt alene i det at man velger å reise utenlands for å studere, særlig innenfor kunst. I mitt nærmiljø hjemme i Norge var det flere som dro ut for å studere, men ingen kunststudenter. Det gjorde det litt ekstra skummelt. I tillegg gruet jeg meg alltid litt til å komme tilbake til Norge. Synliggjøringen og tilhørigheten som ANSA Juvenarte har gitt meg har vært utrolig viktig. Vi har fått et samlingspunkt vi kan navigere ut ifra.

Anna understreker at det er sjeldent at man kan konkurrere om en pris når man er uetablert komponist, og at Juvenartes sammenstilling av ulike kunstarter oppfordrer til refleksjon over egen kunstnerisk praksis.

— Det finnes få kunstpriser for unge komponister i Norge. En utmerkelse i form av en pris er en anerkjennelse av arbeidet mitt som gir ekstra motivasjon til å holde på videre. I tillegg er det spennende at ANSA Juvenarte er en pris hvor du kan delta på lik linje med alle andre kunstarter. Det gjør at jeg tenker på kunsten min på en annen måte, fordi jeg vet at den skal stå sammen med alle disse veldig forskjellige uttrykkene. Det tydeliggjør det kommende kunstfeltet vi befinner oss i og navigerer innenfor, samtidig som det tvinger oss til å reflektere over vårt eget bidrag.

Meld deg på ANSA Juvenarte 2025!

Påmeldingen er åpen frem til 24. november 2024.

For å melde deg på må du ha kunst- eller designfag som ditt hovedstudieområde og være medlem av ANSA, eller ha vært medlem i løpet av de siste tre årene.

Les også

Studer kreative fag i utlandet!

Forsidefoto: Komponist Anna Berg vant ANSA Juvenartes andrepris med strykekvartetten Abrasjon II (2021). Her med Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!