Juvenarte 2024: Årets vinnere

Hjem /

Juvenarte 2024: Årets vinnere

Årets fagjury har valgt to vinnere av Juvenarte 2024: Henrik Nordahl vinner førsteprisen og Anna Rogneby andreprisen. Se kunstverkene og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Henrik Nordahl og Anna Rogneby er vinnerne av ANSA Juvenarte 2024

Det var rekordhøy deltagelse i ANSA Juvenarte 2024. Vi fikk inn 26 bidrag fra nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet.

Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Henrik Nordahl og andreprisen går til Anna Rogneby. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000!

Henrik Nordahl

Henrik Nordahl

Vinner av førsteprisen på kr 20 000

Henrik Nordahl har en master i Fine Arts fra Parsons School of Design i New York. Han deltar med et skulpturprosjekt med papir som hovedmateriale.

Et tilfeldig funn

– Prosjektet jeg søker med har sitt utspring fra undersøkelser jeg jobbet med under masteren min i New York og tar utgangspunkt i en eske med papirruller jeg fant i en container, forklarer Nordahl i beskrivelsen av verket.

– Papirrullene brukes konvensjonelt i konstruksjon som skjøt for gipsvegger. Deres utseende er i utgangspunktet intetsigende – helt vanlige ruller med hvitt papir som enkeltvis ikke ville tiltrukket min oppmerksomhet, men slik jeg fant dem samlet i flertall inviterte de til forestillinger om sammenstilling og konstruksjon.

Gjallarhorn Henrik Nordahl

– Jeg eksperimenterte meg frem til en metode for å gi form til rullene ved å trekke ut midten som et teleskop. Jeg ble fascinert av hvordan dette fullstendig endret rullens utseende og lignet mer noe man ville funnet i naturen: et horn, en konkylie, et frø eller en spire av et slag. Formen var gjenkjennbar, men likevel tvetydig.

Samarbeid med materialet

– Teknikkene og behandlingsmetodene jeg har brukt til å utforme skulpturene er et resultat av hva jeg anser som et samarbeid med materialet. I håndteringen av papirrullene prøver jeg å ‘lytte’ til materialet og dens responsivitet til ulike forhold jeg utsetter det for.

– I starten eksperimenterte jeg med måter å farge papiret på med ulike fargepigmenter, men dette føltes påtvunget og “unaturlig”. Hvordan kunne jeg endre utseende på papiret basert på dens iboende egenskaper?

Frequencies Henrik Nordahl

Nordahl brukte en vinkelsliper til å kutte i rullene mens de var sammenrullet for å se hva som ville skje når han trakk dem ut.

– Dette gav dem et helt nytt utseende, som et slangeskinn. Jeg lot samtidig merke til at der jeg hadde kuttet hadde papiret blitt svidd. Dette ledet meg til å bruke en gassbrenner til å ‘farge’ rullene. Jeg fortsatte å utvikle disse teknikkene til et formspråk som henter inspirasjon fra strukturer man finner i naturen: konseptet av å repetere én form i ulike konstellasjoner med avvik som generer en organisk arkitektur, på lik linje med de mest fundamentale byggesteinene i universet: atomer.

Natur mot sivilisasjon

Nordahl forklarer at skulpturene er et forsøk på å viske ut grensene mellom forhistoriske systemer og moderne form:

– Et visuelt tidsregister som samtidig er fortid, nåtid og fremtid, og tilbyr et skeivt blikk på vårt forhold til naturen. Min fascinasjon for materialer har ledet meg til å utforske konsepter rundt «livlighet» i materialer. Jeg undersøker de tingene som blir forkastet som resultat av vårt materielle forbruk, og stiller spørsmål ved om deres historier og “minner” er innebygd i selve deres materialitet. Jeg gjenbruker og rekontekstualiserer materialene med en tilnærming til filosofiske spørsmål om menneskets tilstand og vårt forhold til naturen. Hvilke historiske narrativer har spilt en rolle for å sette naturen/»det ville» opp mot sivilisasjon/»det sofistikerte»?

Frequencies Henrik Nordahl
(Foto: Henrik Nordahl)
Frequencies Henrik Nordahl
(Foto: Henrik Nordahl)
Vessel Henrik Nordahl
(Foto: Henrik Nordahl)

Dette sier juryen om Henriks bidrag

– Henrik Nordahl har imponert juryen med sine taktile skulpturer. Både utførelsen,
presentasjonen og refleksjonene er gode, og viser både modenhet og profesjonalitet. Henrik legger vekt på den kreative prosessen bak det ferdige verket, og viser at et uedelt og skjørt materiale som papir kan transformeres til en elegant kunstgjenstand. Henriks skulpturer spiller på assosiasjoner til den organiske verdenen, og leker med kontraster mellom det tøyelige på den ene siden, og det motstandsdyktige på den andre.

Anna Rogneby

Anna Rogneby

Vinner av andreprisen på kr 10 000

Anna Rogneby er en 22 år gammel fotograf fra Toten. Hun bor for tiden i Nederland hvor hun studerer fotografi ved Royal Academy of Art i Haag. Tidligere har hun studert kunstfotografi ved Norsk Fotofagskole, samt deltatt på mentorprogrammet «Unge Fotografer» ved Henie Onstad Kunstsenter. Hun deltar med fotografisamlingen The Corner of a Circle, en samling av (til nå) 40 fotografier.

Kunsten i det hverdagslige

– Gjennom mine fotografier ønsker jeg å gi oversette og såkalte uviktige elementer vi omgir oss med i hverdagen ekstra oppmerksomhet, forklarer Rogneby i sin beskrivelse.

– Jeg arbeider mye med observasjon, både av de fysiske omgivelsene jeg befinner meg i, men også av mennesker og deres væremåter, bevegelser og ikke-verbal kommunikasjon. Jeg ønsker at bildene mine skal være noe man kan hvile blikket på, men hvor man likevel kjenner litt motstand. Gjennom å koble det jeg observerer med mine egne erfaringer og følelsesliv svermer prosjektene mine rundt tematikker som relaterer til mentale stadier kombinert med samfunnsstruktur.

Anna Rogneby

The Corner of a Circle

By looking at everyday objects, on the border within and beyond their expected appearance or context, I examine the boundaries between familiarity and displacement. We are always trying to understand our surroundings, searching for a way to make sense, and to find our place. Shaped by humans who are trying to sort things out are all these elements left behind. It is as if they, too, are searching to find their place, looking for a corner in a circle.

Anna Rogneby

The project is rooted in the fundamental elements of photography: stopping time, depicting something for you to observe it more closely. To not only recognize but to see, to perceive these slightly out of place elements.

Anna Rogneby

By using the camera as a tool for seeing, it serves as both a means to connect with the surroundings but also a device that distances, alienates, and transforms the world into a flat representation, once again taking it out of place. On the other hand, to represent something is a way we human order things to make sense of the world. It becomes a way of giving care, and is one way to give it a place.

Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby

Dette sier juryen om Annas bidrag

– Anna overbeviser med sitt presise kunstneriske blikk. Hun har et øye for detaljer, ser poesien i det enkle, og bruker uperfekte og tilsynelatende banale hverdagslige gjenstander til å skape vakre komposisjoner.

Tekst og bilder er hentet fra ansajuvenarte.no.

Les mer om Juvenarte

Banner Juvenarte med person ved bord

Vil du lese mer om Juvenarte?

Besøk ANSA Juvenartes egen nettside for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!

Økning i studiestøtten

Hjem /

Økning i studiestøtten

SV og regjeringen er blitt enige om statsbudsjett. Studenter i utlandet kan glede seg over at studiestøtten øker med over 1200 kroner i måneden, fra 1. august 2024.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes i strikket genser med ANSA på

Omsider ble regjeringspartiene sammen med SV enige om neste års statsbudsjett. SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til norske studenter.

Dette innebærer at basisstøtten for heltidsstudenter vil øke med 1250 kroner i måneden, slik at den havner på kr 151 698 kroner i året.

— Dette er sårt trengt for norske utenlandsstudenter, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.

— Vi er glade for at SV har prioritert studentene i forhandlingene, og for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet.

Ønsker seg EUs fattigdomsgrense

ANSA har lenge vært tydelige på et ønske om at studiestøtten fra Lånekassen økes til fattigdomsgrensen slik den defineres av EU, uten at låneandelen økes.

Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2021, hvor dette lå på 251 600 kroner årlig.

— Denne økningen er et viktig steg på veien til en bærekraftig og levedyktig studiestøtte. Studiestøtten legger premissene for studietiden, og er styrende for hvem som har mulighet til å velge studier i utlandet.

— Vi er likevel ikke helt i mål. Mye av økningen i studiestøtten er allerede spist opp i svak kronekurs, inflasjon og dyrtid, sier presidenten.

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Billig og gratis utdanning i utlandet

Hjem /

Billig og gratis utdanning i utlandet

Utenlandsstudier trenger ikke å være dyrt. Det finnes mange muligheter for gratis eller billig utdanning i utlandet! Se våre tips til land med attraktive og rimelige studietilbud.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Lesesal med store vinduer, gamle pulter og grønne lamper

Mange tror det er dyrt å studere i utlandet. Det stemmer at det finnes studiesteder som tar mye i skolepenger, men det finnes faktisk ganske mange muligheter for gratis og billig utdanning i utlandet!

Det er lurt å bruke litt tid og undersøke mulighetene før du bestemmer deg for hvor du skal studere. Hvis du vil ha et billigst mulig studieopphold, bør du sjekke ut ulike alternativer og finne deg et studiested med lave eller ingen skolepenger i et land med gunstige levekostnader. Da kan studieoppholdet i utlandet faktisk ende opp med koste mindre enn studier i Norge.

Hva regnes som billig?

Når vi i ANSA snakker om billig utdanning i utlandet, mener vi studier som koster maks kr 50 000 i årlige skolepenger.

Gratis og billig utdanning i Europa

Hvis du ønsker å ta gratis eller billig utdanning i utlandet, trenger du ikke reise så langt. For nordmenn er det nemlig Europa som har flest muligheter for gratis og billig utdanning. Her er det mange spennende studieland å oppdage! I tillegg er det generelt billigere med studentforsikring innenfor Europa enn utenfor.

Personer sitter med ryggen til på benker under blomstrende kirsebærtrær

Norden

I Norden finner du gratis studier ved utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet. Hvis du tenker at det ikke er så eksotisk å studere så nære hjemme, bør virkelig du ta en nærmere titt på våre flotte naboer! København, Stockholm og Helsinki er vakre kystbyer med et hav av tilbud innen kultur og opplevelser som er spennende for en student fra Norge.

Byport med stor skulptur foran åpen plass

Tyskland

Studier ved offentlige universitet i Tyskland er gratis. Som i Norge er de fleste universitetene og høgskolene i Tyskland offentlig eid og derfor gratis for både tyske og internasjonale studenter. Du betaler bare en administrasjonsavgift tilsvarende semesteravgiften i Norge. I tillegg er det billigere å bo og leve som student i Tyskland enn i Norge.

Tyskland har noen av de beste og eldste universitetene i verden og er verdensledende innen mange felt.

Mange land har lavere levekostnader enn Norge

Det er en kjent sak at det å bo og leve i Norge er dyrt, og at Oslo er en av de dyreste byene. Slik er det i de fleste andre land. Det er gjerne dyrest å bo i hovedstaden og i de store byene, men ikke i alle land. Visste du for eksempel at Berlin er en av de rimeligste byene i Tyskland?

Det finnes fine verktøy på nettet for å finne ut hva det koster å bo å leve rundt om i verden. Vi bruker ofte denne kalkulatoren for å sammenligne priser på det å bo og leve rundt omkring i verden.

Handlegate med kirke i enden av gaten

Irland

Irland er et spennende studieland med kort reisevei. Dette er det billigste engelsktalende landet i Europa å studere i, og har spennende historie, kultur og natur. Hovedstaden Dublin er en drømmedestinasjon for mange, og her finner du blant annet det prestisjefylte universitetet Trinity College.

bygg i gammelby ved vannkanten i Flandern

Andre europeiske land

Reiser du litt lenger sør i Europa finner du billige studiemuligheter i Frankrike og Nederland. Disse landene har både rimelige studier og kanskje litt lengre somre og mer behagelig vær enn vi har her hjemme. 

Hvis du velger et offentlig lærested og studerer på landets eget språk, er det tilnærmet gratis å studere i Spania, Italia, Østerrike og Belgia.

Utenlandsstudier gir Norge nødvendig kompetanse

Norge trenger flere som snakker tysk og flere som har studert teknologiske fag i utlandet. Det finnes gode teknologiuniversiteter i Sverige, Nederland, og Tyskland, og i alle disse landene kan du studere gratis eller til en rimelig penge.

I Frankrike finnes det et eget stipend for å studere ved Institut national des sciences appliquées de Toulouse (INSA).

Koreansk hus ved vannet. Et fjell stikker opp bak trærne i bakgrunnen.

Billig utdanning i Afrika og Asia

Det finnes flere muligheter for billige studier utenfor i Afrika eller Asia. Du kan finne rimelige studier på engelsk i både Sør-Afrika, Sør-Korea, Japan og Kina.

Slik gjør du sluttsummen mindre

Få støtte til språkkurs 

For deg som ser etter gratis eller billig utdanning i utlandet, er det flere muligheter hvis du vil studere på landets eget språk. Om du for eksempel vil studere på tysk i Tyskland, på fransk i Frankrike eller lære deg et helt annet språk, kan du få lån og stipend fra Lånekassen til å ta språkkurs i inntil ett år før du begynner på studiene.

Søk på stipender

Lånekassen er norske studenters beste venn, men det finnes andre kilder til økonomisk støtte om du er tidlig ute og gjør deg flid med søknaden.

I noen land kan du søke stipender direkte fra lærestedene, som for eksempel i USA. Der kan du også være aktuell for idrettsstipend om du driver med idrett på høyt nivå. Andre land har statsstipender du kan søke på, som for eksempel Japan og Kina.

Her i Norge finnes det også mange lokale stipender og legater som du kan kvalifisere til som utenlandsstudent. Søker du og får mange nok innvilget, kan det bety en god slump med penger!

Ung mann med solbriller leser på en benk

Alt du trenger å vite

Drømmer du om å studere i utlandet, men er usikker på hvordan du går frem?

Vinn kunstnerstipend med ANSA Juvenarte

Hjem /

Vinn kunstnerstipend med ANSA Juvenarte

De unge kunstnerne Tobi Pfeil, Anna Berg og Idunn Feyling har alle studert kunstfag i utlandet og vunnet ANSA Juvenarte. Hvordan har det formet dem som kunstnere?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Fra stykket Abrasjon II (2021). Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj.

ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris. Mønstringen er for nåværende eller tidligere norske kunstfagstudenter i utlandet. Juvenartes ambisjon er å skape et sosialt og profesjonelt fellesskap for norske utenlandsstudenter innen utøvende kunstfag.

En jury bestående av etablerte norske kunstnere plukker ut vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.

Vil du bli Juvenartes neste vinner?

Påmeldingen til ANSA Juvenarte 2024 er åpen frem til 31. desember 2023!

Komponistene Tobi Pfeil og Anna Berg og produktdesigner Idunn Feyling er ANSA Juvenartes kunstprisvinnere og stipendiater for 2022 og 2023.

Unike sammensetninger av valg og tilfeldigheter førte de tre ANSA-stipendiatene på helt ulike veier. Tobi vant førsteprisen i 2022 og studerte ved tre ulike studiesteder i Danmark, Sveits og Tyskland.

Idunn, som vant førsteprisen i 2023, tok en bachelorgrad i Nederland etter et forberedelseskurs i produktdesign i London. Anna, som vant andreprisen i 2023, tok et utvekslingsår i Paris under mastergraden ved Musikkhøgskolen i Oslo.

Hvordan har utenlandsstudiene formet dem som kunstnere, og hva har deltagelsen i ANSA Juvenarte hatt å si for veien videre?

Nye impulser utenfor Norge

Tobi forteller at valget om å studere ved Rytmisk musikkonservatorium i København var ganske tilfeldig. Det skulle vise seg å lede ham ut på en kunstnerisk sti som han ikke hadde funnet i Norge.

– Når man spiller gitar, som meg, søker man gjerne på flere forskjellige studiesteder på grunn av tøff konkurranse om å komme inn. Jeg søkte meg inn på jazz i både Trondheim, Oslo, Bergen og København. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn ved to av stedene, Bergen og København, tenkte jeg at jeg var klar for litt eventyr. Det var egentlig ikke en så vanskelig avgjørelse å ta.

I København tilbragte Tobi så godt som alle våketimer på skolen.

– Det var veldig gode fasiliteter på skolen i København. Undervisningen var egentlig ikke det viktigste. Det morsomste og mest lærerike var å henge der og spille hele dagen, sier han.

Tobi Pfeil i blå jakke
Komponist Tobi Pfeil vant ANSA Juvenartes førstepris i 2022. (Foto: Claudia Cox)

Den unike stilen

Det var oppdagelsen av den unike stilen til den danske komponisten og professoren Simon Steen Andersen som peilet ham inn mot komponistyrket og mot komposisjonsstudier i Sveits.

– Da jeg så en oppsetning av musikkteaterstykket «Buenos Aires» i København, gikk det et lys opp for meg. Jeg visste ikke at man kunne komponere på den måten. Det var et veldig kreativt arbeid med vokalister som gjorde masse rare ting med stemmene sine og med maskiner. Det var et teaterstykke som hadde samtidsmusikken som utgangspunkt og som grovmateriale.

Etter ett år i Sveits hadde møtet med Simons kreative univers gitt Tobi lyst til å utforske enda mer de mulighetene som ligger i møtet mellom musikkteater og elektronisk musikk. Han søkte seg inn på en master i multimediakomposisjon ved Hochschule für Musik und Theater i Hamburg.

– Multimediakomposisjon eksisterer ikke som et begrep i Norge. I utgangspunktet er det snakk om en komposisjon som har sin forankring i den skrevne kunstmusikken. Men i motsetning til vanlige musikkomposisjoner, åpnet multimediakomposisjon for å inkorporere både video, tekst og performance i stykkene. Man tar i bruk verktøykassa til en komponist – for eksempel skriver man partiturer – men man arbeider med flere sanser enn bare det auditive.

Fra "Afterlife" av Tobi Pfeil
Tobi Pfeil arbeider innenfor det som heter Multimedia-komposisjon. Her fra hans operatiske stykke «Afterlife», som settes opp på Black Box teater i april 2024. (Foto: Hochschule für Musik und Theater Hamburg)

Å lære av en mester

I likhet med Tobi forteller Anna om en skjellsettende musikkopplevelse som skulle ha mye å si for veien videre. Etter flere års komposisjonsstudier ved Musikkhøgskolen i Oslo deltok hun på en master class med den italienske komponisten Stefano Gervasoni i regi av skolen.

– Jeg trivdes veldig godt ved komposisjonsstudiet på Musikkhøgskolen. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle studere noe annet sted enn der. Men møtet med Gervasoni fikk meg til å endre mening. Det er den beste master class jeg har hatt noensinne, og jeg har hatt mange. Jeg opplevde at læringen og kommunikasjonen var i sentrum. Han stilte ikke spørsmål for å fremheve egen kunnskap. Fokuset var de refleksjonene vi gjorde oss sammen og hvordan de satte noen forutsetninger for læring. I gangen etter timen spurte jeg ham om han tok imot utvekslingsstudenter i Paris. Han sa «ja», og oppfordret meg til å søke.

Anna Berg foran Eiffeltårnet i Paris
Komponist Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris.
(Foto: Christina Raytsiz)

Annas utvekslingsår ved Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris, som er rangert som et av de beste konservatoriene i verden, var preget av livlige diskusjoner med medstudentene.

– Jeg opplevde at man turte å utfordre hverandre mer enn man gjør i Oslo. I Paris kunne man tørre å være mer konfronterende i stilen. I det konfronterende lå det samtidig et premiss om at man kunne gi hverandre feedback på hva man syntes fungerte bra i hverandres komposisjoner. Det var generelt viktig å ta stilling til det du holdt på med, å formidle det man var enig og uenig i. Det er en veldig mye mer verbal kultur hvor man tok hverandres kunst og forsøk på alvor.

Å hente inspirasjon utenfra

Idunn tok en bachelor i produktdesign ved kunstskolen ArtEZ i Nederland. Der tilbys studieretninger innen en rekke ulike kunstfelt, fra dans, komposisjon og teater til grafisk design og interiørarkitektur. Hun opplevde et allsidig miljø ved skolen, og terskelen var lav for å samarbeide på tvers av studieretninger.

– Vi så godt som bodde på skolen de første to årene. Fagene strakte seg fra filosofi og critical design thinking til innføring i søm og verksted. Vi ble blandet på tvers av studieretninger, og vi ble oppfordret til å hente inspirasjon utenfra, enten det var fra andre kunstfelt, fra naturen eller fra forskning.

Allsidigheten ved ArtEZ finner man igjen i Idunns innfallsvinkel til produktdesign. I verket hun vant ANSA Juvenartes førstepris med, «FIBRE», kobler hun sammen et svært bevisst forhold til materialbruk med etisk tenkning rundt bærekraft.

– Alle våre restmaterialer, som for eksempel menneskehår, kastes som søppel til tross for dets unike egenskaper, som styrke, elastisitet og adsorpsjon (kjemisk absorpsjon, red.anm.).

Med sitt bidrag ville Idunn vise hvordan dette materialet likevel har en estetisk og funksjonell verdi.

Idunn Feyling foran en bokhylle
Produktdesigner Idunn Feyling vant ANSA Juvenartes førstepremie 2023.
(Foto: Dina Dignæs Eikeland)
FIBRE av Idunn Feyling
Med prosjektet «FIBRE» ønsket Idunn Feyling å vise at menneskehår kan ha en estetisk og funksjonell verdi innenfor produktdesign. ANSA Juvenartes jury omtalte arbeidet som både originalt og modig. (Foto: Idunn Feyling)

Juvenartes effekt

Etter endt utenlandsopphold er Idunn og Tobi i dag etablert i Oslo, og Anna arbeider mellom Oslo og Paris. ANSA Juvenarte har betydd mye for de unge kunstnerne.

Idunn trekker frem økt synlighet og samhold med andre kunstnere som viktige faktorer etter en utenlandstilværelse som til tider har vært preget av tvil.

– Man kan ofte føle seg litt alene i det at man velger å reise utenlands for å studere, særlig innenfor kunst. I mitt nærmiljø hjemme i Norge var det flere som dro ut for å studere, men ingen kunststudenter. Det gjorde det litt ekstra skummelt. I tillegg gruet jeg meg alltid litt til å komme tilbake til Norge. Synliggjøringen og tilhørigheten som ANSA Juvenarte har gitt meg har vært utrolig viktig. Vi har fått et samlingspunkt vi kan navigere ut ifra.

Anna understreker at det er sjeldent at man kan konkurrere om en pris når man er uetablert komponist, og at Juvenartes sammenstilling av ulike kunstarter oppfordrer til refleksjon over egen kunstnerisk praksis.

– Det finnes få kunstpriser for unge komponister i Norge. En utmerkelse i form av en pris er en anerkjennelse av arbeidet mitt som gir ekstra motivasjon til å holde på videre. I tillegg er det spennende at ANSA Juvenarte er en pris hvor du kan delta på lik linje med alle andre kunstarter. Det gjør at jeg tenker på kunsten min på en annen måte, fordi jeg vet at den skal stå sammen med alle disse veldig forskjellige uttrykkene. Det tydeliggjør det kommende kunstfeltet vi befinner oss i og navigerer innenfor, samtidig som det tvinger oss til å reflektere over vårt eget bidrag.

Meld deg på ANSA Juvenarte 2024!

Påmeldingen er åpen frem til 31. desember 2023.

For å melde deg på må du ha kunstfag som ditt hovedstudieområde og være medlem av ANSA, eller ha vært medlem i løpet av de siste tre årene.

Kust og kreative fag i utlandet

Forsidefoto: Komponist Anna Berg vant ANSA Juvenartes andrepris med strykekvartetten Abrasjon II (2021). Her med Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

Hjem /

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer om eller har begynt på studier i utlandet?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes under høring på Stortinget

Mer i stipend til Norges satsningsland

Det foreslåtte statsbudsjettet byr på en god nyhet for deg som studerer i, eller planlegger å studere i, Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika. Dette er satsningsland for Norge, og fra neste skoleår kan studier her gi deg hele kr 4277,- i ekstra stipend hver måned. Det vil gjelde både hvis du er utvekslingsstudent og helgradstudent!

ANSA syns det er bra at stipendet utvides til å gjelde helgradstudenter også, og vil bidra til at flere kan velge studier i disse landene.

Vanskeligere å ta lengre språkkurs

Det som ikke er så stas, er at det foreslåtte statsbudsjettet blant annet vil gjøre det vanskeligere å ta lengre språkkurs i utlandet.

Hvis du tar opp basislån for å ta språkkurs i utlandet, men ikke fortsetter på en grad i det samme landet, vil du med det nye forslaget ikke få omgjort lånet til stipend etter at språkkurset er ferdig.

Dette mener vi i ANSA er en dårlig idé, da det strider imot myndighetenes mål om at halvparten av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet og fordi det ikke anerkjenner språkkompetanse som en verdi i seg selv.

Studiestøtten på stedet hvil

Før statsbudsjettet ble lansert ba ANSA om en økning i studiestøtten, økning i stipendandelen av skolepengestøtten og reisestøtten. I forslaget til statsbudsjettet er det kun en prisvekstjustering av studiestøtten, og stipendandelene står på stedet hvil. ANSA er bekymret for at dette fører til at færre har mulighet til å studere i utlandet.

ANSAs politiske arbeid

ANSA, med presidenten i spissen, arbeider politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.

Vil du lese mer om hva vi synes om budsjettforslaget og hvordan det påvirker utenlandstudier?

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?