Statsbudsjettet: 15 000 kroner mer til studentene!

Hjem /

Statsbudsjettet: 15 000 kroner mer til studentene!

Studiestøtten økes med 10 % fra neste skoleår! Det betyr at alle studentene får 15 000 kroner mer i året. — En gladnyhet for alle utenlandsstudenter, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen foran Østbanehallen

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Nå har omsider regjeringspartiene blitt enige med SV om et budsjettforlik, og SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til alle studenter, både i Norge og i utlandet. 

Det betyr at dagens basisstøtte på 151 690 kroner for heltidsstudenter øker med 10 prosent, så basisstøtten fra neste skoleår blir 166 859 kroner i året. 

— Vi er glade for at SV har lyttet til oss og prioritert studentene i budsjettforhandlingene, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

— Dette er en helt nødvendig økning i studiestøtten for norske utenlandsstudenter som virkelig har merket dyrtid, inflasjon og svak krone på kroppen.  

Fortsatt en vei å gå 

Samtidig understreker Bryhn Pettersen at ANSA lenge har vært tydelig på at studiestøtten skal økes til EUs fattigdomsgrense for at norske studenter skal ha en levedyktig støtteordning.  

Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2022, hvor dette lå på 264 800 kroner årlig. 

— Vi er samtidig skuffet over å se at forslaget om endringer i konverteringsordningen videreføres. Det betyr at 25 prosent av basislånet kan gjøres om til stipend basert på oppnådd grad, mens 15 prosent kan konverteres på grunnlag av gjennomførte studiepoeng.  

ANSA mener at studielånet skal konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad. Dette er viktig for å senke gjeldsbyrden for norske studenter. 

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Hva innebærer statsbudsjettet for deg?

Hjem /

Hva innebærer statsbudsjettet for deg?

Regjeringen la nylig frem forslaget til statsbudsjett for 2025. Hva vil forslaget innebære for deg som studerer i utlandet eller planlegger utenlandsstudier? Her får du en oppsummering!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen snakker med noen på en benk

Kun prisjustert studiestøtte 

Før statsbudsjettet ble lansert, ba ANSA om en økning i studiestøtten til EUs fattigdomsgrense, samt en økning i stipendandelen av skolepengestøtten til 70% for alle. Regjeringen foreslår nå en prisjustering av studiestøtten på 2,9 %. Det betyr at studenter fra neste skoleår vil få 156 090 kroner i året i studiestøtte, mot 151 690 i år. 

Mens det kun foretas en prisvekstjustering av studiestøtten, står stipendandelen av skolepengestøtten fremdeles fast på 40 % for utenlandsstudenter.

ANSA er bekymret for at studentenes hverdag blir vanskeligere og at færre vil ha mulighet til å velge å studere i utlandet. 

Øyvind Bryhn Pettersen med armer i kors foran Oslo sentralstasjon

ANSAs politiske arbeid 

Nå blir det vår jobb å arbeide politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene. 

Merk at det regjeringen har lagt frem kun er forslag til statsbudsjett. Det endelige budsjettforliket er ventet i desember. 

Merknad:

Den 1. desember ble regjeringen enig med SV om et budsjettforlik og en økning i studiestøtten på 10 %. Det betyr at fra skoleåret 2025/26 får alle norske studenter 15 000 kroner mer fra Lånekassen. Les mer her.

Les mer her

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Statsbudsjettet 2025: Regjeringen svikter utenlandsstudenter 

Hjem /

Statsbudsjettet 2025: Regjeringen svikter utenlandsstudenter 

I dag ble statsbudsjettet for 2025 lagt frem, og nok en gang er studentene forbigått. — Uten en reell økning i studiestøtten og med stipendene til utenlandsstudenter på stedet hvil, blir studentenes hverdag vanskeligere, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Øyvind Bryhn Pettersen pressebilde Stortinget

Pressemelding

— Dette er ikke tiden for å ignorere studentene. Dyrtiden rammer en allerede sårbar økonomi, og studenter i utlandet har opplevd at verdien av studiestøtten synker i takt med kronekursen. Det er tydeligere enn noen gang at studiestøtten er for lav, og at studier i utlandet ikke er en reell mulighet for alle, sier president i ANSA, Øyvind Bryhn Pettersen.

Studiestøtte til å leve av

Hele 56 % av norske studenter har svart at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å reise til utlandet 1. ANSA mener at en studiestøtte på et levelig nivå i tråd med EUs fattigdomsgrense er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett gjør studentenes hverdag vanskeligere, og på lang sikt vil Norge bli handlingslammet i møte med globale utfordringer.

— Gjennom mobilitetsmeldingen fra 2020 trekker regjeringen frem verdien av studier i utlandet, men følger ikke opp med midler. Studenter må bruke sparepenger eller få hjelp hjemmefra for å få hverdagen til å gå rundt, for ikke å snakke om den gjeldsbyrden det fremdeles er å studere i utlandet, sier Bryhn Pettersen.

Får konsekvenser for både unge og Norge

For utenlandsstudenter er det kun 40 % av de første 80 000 kr av skolepengene som blir omgjort til stipend. Dette innebærer at utenlandsstudenter i snitt sitter igjen med 700 000 kr i studiegjeld etter endt utdanning. Dette er en gjeldsbyrde som gir langsiktige konsekvenser for økonomisk frihet, og mange unge gir opp drømmen om utenlandsstudier når de må starte “voksenlivet” med en tung gjeldsbyrde.

— Vi ønsker at regjeringen sikrer at alle norske studenter kan ta del i den globale utdanningsarenaen. Om regjeringen ønsker å oppnå sine mål, må stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70 % for alle.

Referanser

  1. Anna-Lena Keute: Hindringer for studenters utvekslingsopphold (2024) ↩︎

Pressekontakter

Øyvind Bryhn Pettersen

Øyvind Bryhn Pettersen

Tittel: President
Aurora Ørstavik

Aurora Ørstavik

Tittel: Politisk rådgiver

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Økning i studiestøtten

Hjem /

Økning i studiestøtten

SV og regjeringen er blitt enige om statsbudsjett. Studenter i utlandet kan glede seg over at studiestøtten øker med over 1200 kroner i måneden, fra 1. august 2024.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes i strikket genser med ANSA på

Omsider ble regjeringspartiene sammen med SV enige om neste års statsbudsjett. SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til norske studenter.

Dette innebærer at basisstøtten for heltidsstudenter vil øke med 1250 kroner i måneden, slik at den havner på kr 151 698 kroner i året.

— Dette er sårt trengt for norske utenlandsstudenter, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.

— Vi er glade for at SV har prioritert studentene i forhandlingene, og for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet.

Ønsker seg EUs fattigdomsgrense

ANSA har lenge vært tydelige på et ønske om at studiestøtten fra Lånekassen økes til fattigdomsgrensen slik den defineres av EU, uten at låneandelen økes.

Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2021, hvor dette lå på 251 600 kroner årlig.

— Denne økningen er et viktig steg på veien til en bærekraftig og levedyktig studiestøtte. Studiestøtten legger premissene for studietiden, og er styrende for hvem som har mulighet til å velge studier i utlandet.

— Vi er likevel ikke helt i mål. Mye av økningen i studiestøtten er allerede spist opp i svak kronekurs, inflasjon og dyrtid, sier presidenten.

Les også

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

Hjem /

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer om eller har begynt på studier i utlandet?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes under høring på Stortinget

Mer i stipend til Norges satsningsland

Det foreslåtte statsbudsjettet byr på en god nyhet for deg som studerer i, eller planlegger å studere i, Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika. Dette er satsningsland for Norge, og fra neste skoleår kan studier her gi deg hele kr 4277,- i ekstra stipend hver måned. Det vil gjelde både hvis du er utvekslingsstudent og helgradstudent!

ANSA syns det er bra at stipendet utvides til å gjelde helgradstudenter også, og vil bidra til at flere kan velge studier i disse landene.

Vanskeligere å ta lengre språkkurs

Det som ikke er så stas, er at det foreslåtte statsbudsjettet blant annet vil gjøre det vanskeligere å ta lengre språkkurs i utlandet.

Hvis du tar opp basislån for å ta språkkurs i utlandet, men ikke fortsetter på en grad i det samme landet, vil du med det nye forslaget ikke få omgjort lånet til stipend etter at språkkurset er ferdig.

Dette mener vi i ANSA er en dårlig idé, da det strider imot myndighetenes mål om at halvparten av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet og fordi det ikke anerkjenner språkkompetanse som en verdi i seg selv.

Studiestøtten på stedet hvil

Før statsbudsjettet ble lansert ba ANSA om en økning i studiestøtten, økning i stipendandelen av skolepengestøtten og reisestøtten. I forslaget til statsbudsjettet er det kun en prisvekstjustering av studiestøtten, og stipendandelene står på stedet hvil. ANSA er bekymret for at dette fører til at færre har mulighet til å studere i utlandet.

ANSAs politiske arbeid

ANSA, med presidenten i spissen, arbeider politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.

Vil du lese mer om hva vi synes om budsjettforslaget og hvordan det påvirker utenlandstudier?

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Utenlandsstudentene blir straffet når regjeringen sover i timen

Hjem /

Utenlandsstudentene blir straffet når regjeringen sover i timen

Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes i svart jakke står med armene i kors

Pressemelding

Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. Det er ingen reell økning i studiestøtten, og stipendene til utenlandsstudenter står på stedet hvil. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.

— 2023 er preget av dyrtid, høy inflasjon og svak kronekurs. Studenter er i en særlig sårbar økonomisk situasjon, og vi er skuffet over at regjeringen igjen velger å nedprioritere en bærekraftig og levedyktig studiestøtte, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.

Studenter blir sterkt oppfordret til å reise til utlandet gjennom Mobilitetsmeldingen, en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som inkluderer måltall på at 50% av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet. Regjeringen ser med dette verdien av utdanning i utlandet, men går imot egne mål i fravær av nødvendige grep. Ikke går dette bare utover studentene, men vil på lang sikt gjøre Norge handlingslammet i møte med globale utfordringer.

— Det er ingenting feil med å ha høye og langsiktige ambisjoner, men da bør oppfølgingen reflektere ambisjonene. I tillegg forventes det at studenter selv skal stå igjen med regningen for statens vedtatte politikk. Dette er konsekvensene av manglende økning av studiestøtten, slik at den faktisk matcher de økte utgiftene studentene nå står med, sier Hellesnes.

ANSA etterlyser konkrete tiltak for studenter som skal på studieopphold i utlandet. I forrige statsbudsjett ble stipendandelen studentene mottar redusert fra 70% til 40%. Studentorganisasjonen har påpekt at stipendandelen må økes tilbake 70%, da denne reduksjonen bidrar til at færre norske studenter har en reell mulighet til å velge studier i utlandet.

— Vi ser etter en regjering som kommer til å prioritere studentene og behandle det som den investeringen det faktisk er. Samfunnets største utfordringer er globale, og krever innvestering i internasjonal kompetanse, sier Hellesnes.