Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.
Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.
Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag!Det er flere enn noen gang tidligere.
Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)
Oppdag deltakerne og deres bidrag
Vi venter spent på å se hvem som kommer med på kortlisten, som offentliggjøres i begynnelsen av januar 2025. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.
Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!
ANSA Juvenarte 2024 fikk inn rekordmange bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Bli kjent med årets deltakere og utforsk bidragene før vinnerne kåres!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris for nåværende eller tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Den 23. februar kårer en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner!
Gjennom Juvenarte får nye, norske kunstnere og designere et sosialt og profesjonelt fellesskap og en digital utstillingsplattform for et norsk publikum. Vårt mål er at deltakelse i Juvenarte skal gi en skikkelig kickstart på kunstnerkarrieren!
Juvenarte 2024 fikk inn hele 26 bidrag, noe som er ny rekord! Vi venter spent på juryens avgjørelse, men i mellomtiden kan du bli bedre kjent med årets deltakere og lese om alle de flotte bidragene. Klikk på et portrett for å lese om deltakeren hos ANSA Juvenarte!
Deltakere i ANSA Juvenarte 2024
Sigrid Sand Angelsen
Utøvende samtidsmusikk
Anne Marte Aure
Arkitektur
Hermod Ringset Bentsen
Komposisjon
Kasparas Brazovskis
Billedkunst
Ingrid Falk-Pedersen
Installasjon
Adele Finsrud
Motedesign
Agnes Enger Guttormsgaard
Tegneserie
Ollie Hermansson
Performance
Pia Høie Holgersen
Grafisk design
Katinka Adelen Holt
Kortfilm/animasjon
Cora Hovet
Dokumentar
Anisha Khan
Grafisk design
Karsten Krogh-Hansen
Billedkunst
Erlend Peder Kvam
Tegneserie
Ingeborg Kolstad
Koreografi
Karsten Larsen
Installasjon
Madelen Isa Lindgren
Skulptur
Magnus Austad Løkken
Komposisjon
Henrik Nordahl
Skulptur
Anna Rogneby
Fotografi
Hannah Røsholt Siger
Komposisjon
Ingvill Statle Skjørten
Utøvende samtidsmusikk
Solveig Skogdahl
Utøvende klassisk musikk
Petter Skurdal
Koreografi og utøvende dans
Maria Riise Vinje
Fotografi
Synniva Wyller
Billedkunst
Vil du lese mer om Juvenarte?
Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!
De unge kunstnerne Tobi Pfeil, Anna Berg og Idunn Feyling har alle studert kunstfag i utlandet og vunnet ANSA Juvenarte. Hvordan har det formet dem som kunstnere?
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris. Mønstringen er for nåværende eller tidligere norske kunstfagstudenter i utlandet. Juvenartes ambisjon er å skape et sosialt og profesjonelt fellesskap for norske utenlandsstudenter innen utøvende kunstfag.
En jury bestående av etablerte norske kunstnere plukker ut vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner.
Vil du bli Juvenartes neste vinner?
Påmeldingen til ANSA Juvenarte 2025 er åpen frem til 24. november 2024!
Komponistene Tobi Pfeil og Anna Berg og produktdesigner Idunn Feyling er ANSA Juvenartes kunstprisvinnere og stipendiater for 2022 og 2023.
Unike sammensetninger av valg og tilfeldigheter førte de tre ANSA-stipendiatene på helt ulike veier. Tobi vant førsteprisen i 2022 og studerte ved tre ulike studiesteder i Danmark, Sveits og Tyskland.
Idunn, som vant førsteprisen i 2023, tok en bachelorgrad i Nederland etter et forberedelseskurs i produktdesign i London. Anna, som vant andreprisen i 2023, tok et utvekslingsår i Paris under mastergraden ved Musikkhøgskolen i Oslo.
Hvordan har utenlandsstudiene formet dem som kunstnere, og hva har deltagelsen i ANSA Juvenarte hatt å si for veien videre?
Nye impulser utenfor Norge
Tobi forteller at valget om å studere ved Rytmisk musikkonservatorium i København var ganske tilfeldig. Det skulle vise seg å lede dem ut på en kunstnerisk sti som de ikke hadde funnet i Norge.
— Når man spiller gitar, som meg, søker man gjerne på flere forskjellige studiesteder på grunn av tøff konkurranse om å komme inn. Jeg søkte meg inn på jazz i både Trondheim, Oslo, Bergen og København. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn ved to av stedene, Bergen og København, tenkte jeg at jeg var klar for litt eventyr. Det var egentlig ikke en så vanskelig avgjørelse å ta.
I København tilbragte Tobi så godt som alle våketimer på skolen.
— Det var veldig gode fasiliteter på skolen i København. Undervisningen var egentlig ikke det viktigste. Det morsomste og mest lærerike var å henge der og spille hele dagen, sier de.
Komponist Tobi Pfeil vant ANSA Juvenartes førstepris i 2022. (Foto: Claudia Cox)
Den unike stilen
Det var oppdagelsen av den unike stilen til den danske komponisten og professoren Simon Steen Andersen som peilet dem inn mot komponistyrket og mot komposisjonsstudier i Sveits.
— Da jeg så en oppsetning av musikkteaterstykket «Buenos Aires» i København, gikk det et lys opp for meg. Jeg visste ikke at man kunne komponere på den måten. Det var et veldig kreativt arbeid med vokalister som gjorde masse rare ting med stemmene sine og med maskiner. Det var et teaterstykke som hadde samtidsmusikken som utgangspunkt og som grovmateriale.
Etter ett år i Sveits hadde møtet med Simons kreative univers gitt Tobi lyst til å utforske enda mer de mulighetene som ligger i møtet mellom musikkteater og elektronisk musikk. De søkte seg inn på en master i multimediakomposisjon ved Hochschule für Musik und Theater i Hamburg.
— Multimediakomposisjon eksisterer ikke som et begrep i Norge. I utgangspunktet er det snakk om en komposisjon som har sin forankring i den skrevne kunstmusikken. Men i motsetning til vanlige musikkomposisjoner, åpnet multimediakomposisjon for å inkorporere både video, tekst og performance i stykkene. Man tar i bruk verktøykassa til en komponist — for eksempel skriver man partiturer — men man arbeider med flere sanser enn bare det auditive.
Tobi Pfeil arbeider innenfor multimediakomposisjon. Her fra deres operatiske stykke «Afterlife», som settes opp på Black Box teater i april 2024. (Foto: Hochschule für Musik und Theater Hamburg)
Å lære av en mester
I likhet med Tobi forteller Anna om en skjellsettende musikkopplevelse som skulle ha mye å si for veien videre. Etter flere års komposisjonsstudier ved Musikkhøgskolen i Oslo deltok hun på en master class med den italienske komponisten Stefano Gervasoni i regi av skolen.
— Jeg trivdes veldig godt ved komposisjonsstudiet på Musikkhøgskolen. Jeg tenkte aldri på at jeg skulle studere noe annet sted enn der. Men møtet med Gervasoni fikk meg til å endre mening. Det er den beste master class jeg har hatt noensinne, og jeg har hatt mange. Jeg opplevde at læringen og kommunikasjonen var i sentrum. Han stilte ikke spørsmål for å fremheve egen kunnskap. Fokuset var de refleksjonene vi gjorde oss sammen og hvordan de satte noen forutsetninger for læring. I gangen etter timen spurte jeg ham om han tok imot utvekslingsstudenter i Paris. Han sa «ja», og oppfordret meg til å søke.
Komponist Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris. (Foto: Christina Raytsiz)
Annas utvekslingsår ved Conservatoire national supérieur de musique et de danse de Paris, som er rangert som et av de beste konservatoriene i verden, var preget av livlige diskusjoner med medstudentene.
— Jeg opplevde at man turte å utfordre hverandre mer enn man gjør i Oslo. I Paris kunne man tørre å være mer konfronterende i stilen. I det konfronterende lå det samtidig et premiss om at man kunne gi hverandre feedback på hva man syntes fungerte bra i hverandres komposisjoner. Det var generelt viktig å ta stilling til det du holdt på med, å formidle det man var enig og uenig i. Det er en veldig mye mer verbal kultur hvor man tok hverandres kunst og forsøk på alvor.
Å hente inspirasjon utenfra
Idunn tok en bachelor i produktdesign ved kunstskolen ArtEZ i Nederland. Der tilbys studieretninger innen en rekke ulike kunstfelt, fra dans, komposisjon og teater til grafisk design og interiørarkitektur. Hun opplevde et allsidig miljø ved skolen, og terskelen var lav for å samarbeide på tvers av studieretninger.
— Vi så godt som bodde på skolen de første to årene. Fagene strakte seg fra filosofi og critical design thinking til innføring i søm og verksted. Vi ble blandet på tvers av studieretninger, og vi ble oppfordret til å hente inspirasjon utenfra, enten det var fra andre kunstfelt, fra naturen eller fra forskning.
Allsidigheten ved ArtEZ finner man igjen i Idunns innfallsvinkel til produktdesign. I verket hun vant ANSA Juvenartes førstepris med, «FIBRE», kobler hun sammen et svært bevisst forhold til materialbruk med etisk tenkning rundt bærekraft.
— Alle våre restmaterialer, som for eksempel menneskehår, kastes som søppel til tross for dets unike egenskaper, som styrke, elastisitet og adsorpsjon (kjemisk absorpsjon, red.anm.).
Med sitt bidrag ville Idunn vise hvordan dette materialet likevel har en estetisk og funksjonell verdi.
Produktdesigner Idunn Feyling vant ANSA Juvenartes førstepremie 2023. (Foto: Dina Dignæs Eikeland)
Med prosjektet «FIBRE» ønsket Idunn Feyling å vise at menneskehår kan ha en estetisk og funksjonell verdi innenfor produktdesign. ANSA Juvenartes jury omtalte arbeidet som både originalt og modig. (Foto: Idunn Feyling)
Juvenartes effekt
Etter endt utenlandsopphold er Idunn og Tobi i dag etablert i Oslo, og Anna arbeider mellom Oslo og Paris. ANSA Juvenarte har betydd mye for de unge kunstnerne.
Idunn trekker frem økt synlighet og samhold med andre kunstnere som viktige faktorer etter en utenlandstilværelse som til tider har vært preget av tvil.
— Man kan ofte føle seg litt alene i det at man velger å reise utenlands for å studere, særlig innenfor kunst. I mitt nærmiljø hjemme i Norge var det flere som dro ut for å studere, men ingen kunststudenter. Det gjorde det litt ekstra skummelt. I tillegg gruet jeg meg alltid litt til å komme tilbake til Norge. Synliggjøringen og tilhørigheten som ANSA Juvenarte har gitt meg har vært utrolig viktig. Vi har fått et samlingspunkt vi kan navigere ut ifra.
Anna understreker at det er sjeldent at man kan konkurrere om en pris når man er uetablert komponist, og at Juvenartes sammenstilling av ulike kunstarter oppfordrer til refleksjon over egen kunstnerisk praksis.
— Det finnes få kunstpriser for unge komponister i Norge. En utmerkelse i form av en pris er en anerkjennelse av arbeidet mitt som gir ekstra motivasjon til å holde på videre. I tillegg er det spennende at ANSA Juvenarte er en pris hvor du kan delta på lik linje med alle andre kunstarter. Det gjør at jeg tenker på kunsten min på en annen måte, fordi jeg vet at den skal stå sammen med alle disse veldig forskjellige uttrykkene. Det tydeliggjør det kommende kunstfeltet vi befinner oss i og navigerer innenfor, samtidig som det tvinger oss til å reflektere over vårt eget bidrag.
Meld deg på ANSA Juvenarte 2025!
Påmeldingen er åpen frem til 24. november 2024.
For å melde deg på må du ha kunst- eller designfag som ditt hovedstudieområde og være medlem av ANSA, eller ha vært medlem i løpet av de siste tre årene.
Drømmer du om å bli musiker eller musikkprodusent? Det finnes mange studieretninger innen musikk, både utøvende og teoretisk. Rundt 250 norske studenter studerer musikk i utlandet. De fleste er i Tyskland, Danmark og Storbritannia.
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er flest som studerer dette i Nederland, Italia, Australia og Storbritannia.
Vil du studere arkitekt i utlandet? Rundt 320 norske studenter tar arkitektutdanning i Europa. Det er flest som studerer i Danmark, Storbritannia og Spania.
Å studere foto i utlandet åpner en verden av muligheter som strekker seg langt utover det tekniske. Det handler ikke bare om å lære å bruke et kamera, men om å se verden gjennom et nytt objektiv – både bokstavelig og metaforisk.
Å studere dans i utlandet åpner en verden av muligheter. Du får utforske nye stilarter, møte inspirerende kunstnere, og utvikle ditt talent i et internasjonalt miljø. Rundt 30 norske studenter studerer dans i utlandet. De fleste er i Storbritannia og Nederland.
Forsidefoto: Komponist Anna Berg vant ANSA Juvenartes andrepris med strykekvartetten Abrasjon II (2021). Her med Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)
Vil du lese mer om Juvenarte?
Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!
Komponist Anna Berg vant andreprisen i ANSA Juvenarte 2023. Hvordan blir musikken hennes til, hvor henter hun inspirasjon og hva har skjedd siden Juvenarte og studietiden i Oslo og Paris?
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2023 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
Følg mesteren
Anna hadde tatt en bachelor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole og begynt på det første året av masteren før veien hennes plutselig endret seg.
— Hvordan endte du opp på konservatoriet i Paris?
— I løpet av det første året på masteren hadde vi en master class. Det hadde vært slike gjennom hele studiet, men vi hadde én spesiell master class med en lærer fra konservatoriet i Paris som heter Stefano Gervasoni.
Gervasoni har markert seg som en av de viktigste italienske komponistene i sin generasjon. Møtet med ham traff noe i Anna.
— Det var noe med måten han kommuniserte rundt musikken på, spørsmålene han stilte og hvem han var som person, som gjorde at jeg hadde lyst til å fortsette å studere sammen med ham i Paris. Fristen for å søke utveksling var kanskje bare en måned unna, men jeg hev alle andre avtaler vekk og skrev søknaden. Så kom jeg inn!
Conservatoire de Paris
— Hvordan vil du beskrive studiehverdagen i Paris?
— Du er ganske overlatt til deg selv. Du jobber hardt med fagene, og så jobber du vel så intensivt med de timene og den læreren du har. Men det er jo en kunstutdanning, så det handler om at du skal utvikle deg som kunster og som komponist, sånn som i Norge.
Anna jobbet også profesjonelt med bestillingsverk ved siden av studiene, og fikk veiledning på dem av lærerne i Paris.
— Jeg komponerte veldig mye. Jeg satt på biblioteket og hjemme og prøvde finne et bra arbeidssted, rett og slett, og bare komponere. Det er det jeg har fokusert mest på i løpet av studiene, både i Norge og i Paris også.
Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris (Foto: Christina Raytsiz)
Studiemiljøet i Paris
— Hvordan er det faglige og sosiale miljøet?
— Jeg opplever at miljøet ved pariskonservatoriet er preget av høy konkurranse, men det er også en vennlighet som jeg synes er slående. Det kom som en liten overraskelse da jeg begynte i Paris. Det er en sånn åpenhet, nysgjerrighet og direkthet her, og de henvender seg ganske direkte til fremmede. Det gjør at du veldig lett kan bli kjent med andre.
Anna sier at det til tross for å være et høyprestasjonsmiljø hvor alle er veldig fokuserte og opptatt av sitt, likevel er ganske lav terskel for å bli kjent med andre mennesker. Hun har fått mange gode venner, både komponister og instrumentalister, som det har vært inspirerende å prate med og lære av.
Overflod av konserter
— Hvordan opplever du musikkscenen og musikkmiljøet i Paris?
— Det har vært helt vanvittig å få lov til å ta del i musikkscenen i Paris i løpet av tiden her. Det er bare et så tett tilbud av utrolig attraktive konserter, så hvis jeg skal være helt ærlig, har det nesten vært litt intenst å skulle komponere samtidig! Det er så mange inntrykk, og jeg har lyst til å dra på nesten alle konsertene jeg ser. Da er det snakk om to om dagen, i hvert fall. Det er helt ekstremt intenst å prøve å navigere alt og å få en bit av alle delene av kulturen.
Anna mener det er noe helt spesielt med Paris. Måten folk er på, kulturen, språket.
— Folk er så direkte, de har en varme overfor fremmede, språket er så flott og nesten alt av kulturtilbud er så lavterske: Alt fra en utrolig kinokultur, til fantastiske biblioteker, utrolig litteratur, kunstutstillinger og alle disse konsertene. Paris lever på en veldig sterk måte og det er en by som jeg har et sterkt forhold til, og har hatt gjennom hele livet. Så det å bo der og være der, det kjennes veldig riktig ut for meg.
Vinnerbidraget: Abrasjon II
— Du vant Juvenartes andrepris med stykket Abrasjon II. Vil du fortelle litt om stykket?
— Abrasjon II er en strykekvartett hvor jeg tar utgangspunkt i et begrep fra geologien. Abrasjon handler om slitasje og friksjon over tid, hvordan ulike materialer møter hverandre og hvordan friksjonen mellom dem skaper et helt nytt materiale.
Stykket er blitt fremført av mange strykekvartetter allerede, og har fått sitt eget liv med ulike innspillinger og konserter.
— Så vidt jeg vet er neste fremførelse av stykket faktisk i Paris, i november, sier hun.
Se stykket
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Abrasjon II, fremført av Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)
Inspirasjon
— Vil du si at du ofte henter inspirasjon fra naturlige prosesser?
— Det varierer veldig hvor inspirasjonen til stykkene og ideene kommer fra. Det er ikke så ofte jeg tar utgangspunkt i geologi eller natur, selv om det hender. Det jo veldig inspirerende å være del av noe større. Opplevelsen av mennesket og naturen er helt klart en situasjon hvor vi får være del av noe større. Men ideene mine kan komme fra hvor som helst, egentlig.
— Jeg liker veldig godt å jobbe med ideer som tangerer noe som berører meg på et personlig plan, for da er det akkurat som at det får en egen dybde i de verkene jeg lager. Så jeg kan ta utgangspunkt i noe fra min andre kultur, altså fra vietnamesisk kultur og tradisjonsarv, eller jeg tar utgangspunkt i gamle religiøse minner eller opplevelser og gjør dem allment forstått gjennom musikken.
Anna ønsker at minnene, opplevelsene eller arven skal kunne treffe flere gjennom musikken.
— Jeg vil gjerne at det skal være noe som treffer meg sterkt, fordi jeg skal jobbe med disse stykkene så utrolig lenge og intenst. De skal leve side om side med meg i flere måneder, noen ganger et halvt år, og noen ganger lenger enn det også. Og at det da er en kjerne i det som virkelig berører noe i meg, det er veldig viktig.
I selskap med Sibelius og Beethoven
— Det skjer mye i ditt profesjonelle liv om dagen. I slutten av august skal Det norske kammerorkester urfremføre et av dine verker i Universitetets aula. På programmet står stykket ditt, et bestillingsverk, sammen med verk av Jean Sibelius og Beethoven. Hvordan føles det å være i slikt selskap?
— Altså, det å jobbe med Det norske kammerorkester er helt utrolig. De er et ensemble på så høyt nivå, kanskje et av de beste i Norge, og det at de i tillegg satser på å spille min musikk og gjør en stor innsats for å bestille nye verk av norske komponister, er helt vanvittig. Det å komme på programmet til en konsert med dem er så stort!
— Kan du fortelle litt om bestillingsverket?
— Stykket er det tredje i en serie, og tar utgangspunkt i et vietnamesisk buddhistisk begravelsesritual. Dette er et ritual hvor det benyttes ulike former for musikk for å hjelpe sjelen videre til reinkarnasjon. I dette stykket har musikken litt forskjellige bevegelser og ulike væremåter som jeg har komponert med. Det ene er en avventende, tvilende væremåte i musikken, det andre er en litt mer skimrende, ristende, søkende bevegelse. Ideen min har vært at dette er et stykke hvor vi følger sjelens vei til sin neste bolig. Derfor denne søkende, ristende skimrende materien sammen med en mye mer statisk og utholdende del.
Filmmusikk
Anna har skrevet musikken til Dag Johan Haugeruds spillefilm Drømmer, som kommer på kino høsten 2024.
— Hva synes du er mest utfordrende med å skrive musikk til film?
— Det å lage musikk til film sammenlignet med det å lage musikk til for eksempel et orkester eller et kor, er at det er mye mer gruppearbeid involvert. Du ikke alene om avgjørelsene lenger, det er egentlig noen andre som tar avgjørelsene. Du kan sitte mye for deg selv og jobbe, men til syvende og sist er det ikke hva du bestemmer deg for som blir resultatet.
Foto: Yrjan Sundfør Rodrigues
Hun beskriver det som en vanvittig opplevelse å få jobbe med Dag Johan Haugerud og teamet i produksjonsselskapet Motlys.
— Bare det å lytte til dem om hvordan de tenker rundt hele prosjektet, å få lese manus, se ulike klipp og jobbe tett på noen andres materie og kreative prosesser, det er utrolig berikende.
— Hvilke filmer synes du har lykkes med musikken sin?
— Det er spesielt én film jeg tenker på når jeg tenker på god bruk av musikk i film, og det er Joker (2019), hvor Hildur Guðnadóttir har laget musikken.
Hun forteller om en baderomsscene som er blitt ikonisk for henne i bruk av musikk i film.
— Du hører at hun bruker noen former for musikk som du vanligvis ikke hører i en slik setting, og som bare funker med én gang. Den setter en sånn tone i hele den scenen, du forstår at det skjer en transformasjon i hovedkarakteren, men det er også musikk som er veldig interessant å høre på. Det synes jeg er litt sjeldent når det kommer til musikk i film.
Om ti år
— Hvis alt går etter planen, hvor befinner du deg om 10 år?
— Det jeg håper på fremover og om ti år, det er at jeg har en litt sånn hybrideuroperisk tilværelse hvor jeg reiser litt mellom de europeiske byene og Norge. Hvis jeg får samme mengde oppdrag som komponist om ti år som jeg får i dag, er jeg veldig, veldig fornøyd! Det jeg kan ønske meg, er en litt større internasjonal eksponering og at jeg blir kjent med enda flere musikere rundt omkring i Europa, USA og Asia. Og at jeg kan få reist rundt med musikken, rett og slett.
For tiden planlegger hun tilværelsen i Paris.
— Sånn jeg planlegger Paris-tilværelsen handler det jo først og fremst om å finne bra steder å bo, ler hun. — Det å finne et trygt sted å bo hvor det også er godt å jobbe, det er det jeg ser etter nå.
Forsidefoto: Christina Raytsiz
Se vinnerintervjuet
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Drømmer du om å bli musiker eller musikkprodusent? Det finnes mange studieretninger innen musikk, både utøvende og teoretisk. Rundt 250 norske studenter studerer musikk i utlandet. De fleste er i Tyskland, Danmark og Storbritannia.
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er flest som studerer dette i Nederland, Italia, Australia og Storbritannia.
Å studere dans i utlandet åpner en verden av muligheter. Du får utforske nye stilarter, møte inspirerende kunstnere, og utvikle ditt talent i et internasjonalt miljø. Rundt 30 norske studenter studerer dans i utlandet. De fleste er i Storbritannia og Nederland.
