Juvenarte 2025 sprenger rekorden! Vi har fått inn flere bidrag til ANSAs kulturmønstring enn noen gang tidligere. Bli kjent med årets deltakere og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Vi er godt i gang med ANSA Juvenarte, vår årlige, digitale kulturmønstring og kunstpris for nåværende og tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Nå offentliggjør vi alle deltakerne til Juvenarte 2025.
Juvenarte 2024 fikk inn 26 bidrag, noe som da var ny rekord.
Det er en glede å endelig kunne offentliggjøre deltakerne til 2025-mønstringen, for denne gangen sprenger vi rekorden: Vi har fått inn hele 50 bidrag!Det er flere enn noen gang tidligere.
Vår nye medlemsjury skal vurdere alle bidragene, og 15 stykker vil bli med på en kortliste som deretter skal vurderes av fagjuryen. (Opprinnelig skulle 10 stykker gå videre til kortlisten, men på grunn av antallet deltakere så vi oss nødt til å øke grensen.)
Oppdag deltakerne og deres bidrag
Vi venter spent på å se hvem som kommer med på kortlisten, som offentliggjøres i begynnelsen av januar 2025. Mens medlemsjuryen jobber kan du bli bedre kjent med årets deltakere.
Klikk deg inn på profilene nedenfor og oppdag alle de fantastiske bidragene!
Årets fagjury har valgt to vinnere av Juvenarte 2024: Henrik Nordahl vinner førsteprisen og Anna Rogneby andreprisen. Se kunstverkene og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det var rekordhøy deltagelse i ANSA Juvenarte 2024. Vi fikk inn 26 bidrag fra nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet.
Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Henrik Nordahl og andreprisen går til Anna Rogneby. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000!
Henrik Nordahl har en master i Fine Arts fra Parsons School of Design i New York. Han deltar med et skulpturprosjekt med papir som hovedmateriale.
Et tilfeldig funn
– Prosjektet jeg søker med har sitt utspring fra undersøkelser jeg jobbet med under masteren min i New York og tar utgangspunkt i en eske med papirruller jeg fant i en container, forklarer Nordahl i beskrivelsen av verket.
– Papirrullene brukes konvensjonelt i konstruksjon som skjøt for gipsvegger. Deres utseende er i utgangspunktet intetsigende – helt vanlige ruller med hvitt papir som enkeltvis ikke ville tiltrukket min oppmerksomhet, men slik jeg fant dem samlet i flertall inviterte de til forestillinger om sammenstilling og konstruksjon.
– Jeg eksperimenterte meg frem til en metode for å gi form til rullene ved å trekke ut midten som et teleskop. Jeg ble fascinert av hvordan dette fullstendig endret rullens utseende og lignet mer noe man ville funnet i naturen: et horn, en konkylie, et frø eller en spire av et slag. Formen var gjenkjennbar, men likevel tvetydig.
Samarbeid med materialet
– Teknikkene og behandlingsmetodene jeg har brukt til å utforme skulpturene er et resultat av hva jeg anser som et samarbeid med materialet. I håndteringen av papirrullene prøver jeg å ‘lytte’ til materialet og dens responsivitet til ulike forhold jeg utsetter det for.
– I starten eksperimenterte jeg med måter å farge papiret på med ulike fargepigmenter, men dette føltes påtvunget og “unaturlig”. Hvordan kunne jeg endre utseende på papiret basert på dens iboende egenskaper?
Nordahl brukte en vinkelsliper til å kutte i rullene mens de var sammenrullet for å se hva som ville skje når han trakk dem ut.
– Dette gav dem et helt nytt utseende, som et slangeskinn. Jeg lot samtidig merke til at der jeg hadde kuttet hadde papiret blitt svidd. Dette ledet meg til å bruke en gassbrenner til å ‘farge’ rullene. Jeg fortsatte å utvikle disse teknikkene til et formspråk som henter inspirasjon fra strukturer man finner i naturen: konseptet av å repetere én form i ulike konstellasjoner med avvik som generer en organisk arkitektur, på lik linje med de mest fundamentale byggesteinene i universet: atomer.
Natur mot sivilisasjon
Nordahl forklarer at skulpturene er et forsøk på å viske ut grensene mellom forhistoriske systemer og moderne form:
– Et visuelt tidsregister som samtidig er fortid, nåtid og fremtid, og tilbyr et skeivt blikk på vårt forhold til naturen. Min fascinasjon for materialer har ledet meg til å utforske konsepter rundt «livlighet» i materialer. Jeg undersøker de tingene som blir forkastet som resultat av vårt materielle forbruk, og stiller spørsmål ved om deres historier og “minner” er innebygd i selve deres materialitet. Jeg gjenbruker og rekontekstualiserer materialene med en tilnærming til filosofiske spørsmål om menneskets tilstand og vårt forhold til naturen. Hvilke historiske narrativer har spilt en rolle for å sette naturen/»det ville» opp mot sivilisasjon/»det sofistikerte»?
(Foto: Henrik Nordahl)
(Foto: Henrik Nordahl)
(Foto: Henrik Nordahl)
Dette sier juryen om Henriks bidrag
– Henrik Nordahl har imponert juryen med sine taktile skulpturer. Både utførelsen, presentasjonen og refleksjonene er gode, og viser både modenhet og profesjonalitet. Henrik legger vekt på den kreative prosessen bak det ferdige verket, og viser at et uedelt og skjørt materiale som papir kan transformeres til en elegant kunstgjenstand. Henriks skulpturer spiller på assosiasjoner til den organiske verdenen, og leker med kontraster mellom det tøyelige på den ene siden, og det motstandsdyktige på den andre.
Anna Rogneby
Vinner av andreprisen på kr 10 000
Anna Rogneby er en 22 år gammel fotograf fra Toten. Hun bor for tiden i Nederland hvor hun studerer fotografi ved Royal Academy of Art i Haag. Tidligere har hun studert kunstfotografi ved Norsk Fotofagskole, samt deltatt på mentorprogrammet «Unge Fotografer» ved Henie Onstad Kunstsenter. Hun deltar med fotografisamlingen The Corner of a Circle, en samling av (til nå) 40 fotografier.
Kunsten i det hverdagslige
– Gjennom mine fotografier ønsker jeg å gi oversette og såkalte uviktige elementer vi omgir oss med i hverdagen ekstra oppmerksomhet, forklarer Rogneby i sin beskrivelse.
– Jeg arbeider mye med observasjon, både av de fysiske omgivelsene jeg befinner meg i, men også av mennesker og deres væremåter, bevegelser og ikke-verbal kommunikasjon. Jeg ønsker at bildene mine skal være noe man kan hvile blikket på, men hvor man likevel kjenner litt motstand. Gjennom å koble det jeg observerer med mine egne erfaringer og følelsesliv svermer prosjektene mine rundt tematikker som relaterer til mentale stadier kombinert med samfunnsstruktur.
The Corner of a Circle
By looking at everyday objects, on the border within and beyond their expected appearance or context, I examine the boundaries between familiarity and displacement. We are always trying to understand our surroundings, searching for a way to make sense, and to find our place. Shaped by humans who are trying to sort things out are all these elements left behind. It is as if they, too, are searching to find their place, looking for a corner in a circle.
The project is rooted in the fundamental elements of photography: stopping time, depicting something for you to observe it more closely. To not only recognize but to see, to perceive these slightly out of place elements.
By using the camera as a tool for seeing, it serves as both a means to connect with the surroundings but also a device that distances, alienates, and transforms the world into a flat representation, once again taking it out of place. On the other hand, to represent something is a way we human order things to make sense of the world. It becomes a way of giving care, and is one way to give it a place.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Dette sier juryen om Annas bidrag
– Anna overbeviser med sitt presise kunstneriske blikk. Hun har et øye for detaljer, ser poesien i det enkle, og bruker uperfekte og tilsynelatende banale hverdagslige gjenstander til å skape vakre komposisjoner.
ANSA Juvenarte 2024 fikk inn rekordmange bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Bli kjent med årets deltakere og utforsk bidragene før vinnerne kåres!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris for nåværende eller tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Den 23. februar kårer en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner!
Gjennom Juvenarte får nye, norske kunstnere og designere et sosialt og profesjonelt fellesskap og en digital utstillingsplattform for et norsk publikum. Vårt mål er at deltakelse i Juvenarte skal gi en skikkelig kickstart på kunstnerkarrieren!
Juvenarte 2024 fikk inn hele 26 bidrag, noe som er ny rekord! Vi venter spent på juryens avgjørelse, men i mellomtiden kan du bli bedre kjent med årets deltakere og lese om alle de flotte bidragene. Klikk på et portrett for å lese om deltakeren hos ANSA Juvenarte!
Deltakere i ANSA Juvenarte 2024
Sigrid Sand Angelsen
Utøvende samtidsmusikk
Anne Marte Aure
Arkitektur
Hermod Ringset Bentsen
Komposisjon
Kasparas Brazovskis
Billedkunst
Ingrid Falk-Pedersen
Installasjon
Adele Finsrud
Motedesign
Agnes Enger Guttormsgaard
Tegneserie
Ollie Hermansson
Performance
Pia Høie Holgersen
Grafisk design
Katinka Adelen Holt
Kortfilm/animasjon
Cora Hovet
Dokumentar
Anisha Khan
Grafisk design
Karsten Krogh-Hansen
Billedkunst
Erlend Peder Kvam
Tegneserie
Ingeborg Kolstad
Koreografi
Karsten Larsen
Installasjon
Madelen Isa Lindgren
Skulptur
Magnus Austad Løkken
Komposisjon
Henrik Nordahl
Skulptur
Anna Rogneby
Fotografi
Hannah Røsholt Siger
Komposisjon
Ingvill Statle Skjørten
Utøvende samtidsmusikk
Solveig Skogdahl
Utøvende klassisk musikk
Petter Skurdal
Koreografi og utøvende dans
Maria Riise Vinje
Fotografi
Synniva Wyller
Billedkunst
Vil du lese mer om Juvenarte?
Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!
Designer Idunn Feyling vant førsteprisen i ANSA Juvenarte 2023. Bidraget? En produktkolleksjon med menneskehår som hovedelement. Les om Idunns vei inn i produktdesign, studier i Nederland og inspirasjonskilder.
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2023 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
En akseptert jobb
I 2017 reiste Idunn Feyling til London for å studere kreative fag. Hun likte å drive med kunst og være kreativ, og ved The University of the Arts fikk studentene utforske alle de forskjellige retningene innen kunst.
— Når fant du ut at du ville bli designer?
— Jeg lente meg lenge mot arkitektur, mest kanskje fordi det var en mer «akseptert» jobb i samfunnet, og en jobb jeg kunne tjene mye penger på. Det var i fokus en stund.
En tid ut i studiet fant hun produktdesign, og da endret veien hennes seg.
— Jeg fant at det kanskje var en mer hybrid mellom kunstfaget, eller fine arts, og arkitektur, men fortsatt ikke helt industriell design. Vi fikk være veldig frie i hva vi lagde, så vi kunne skape noe med mye mening som var funksjonelt, samtidig som det kunne være ganske kunstnerisk.
I hvert fall ikke Arnhem
— Du begynte i London, men dro etter hvert til Nederland. Hvordan falt valget på Nederland og på ArtEZ University of the Arts?
— Det var egentlig mest på grunn av en lærer jeg hadde i London, som så at jeg var veldig utforskende innenfor produktdesign. Jeg var ikke noen industriell designer, men lente meg heller mot det frie innenfor design. Jeg hadde ikke noen kjempeklar idé om akkurat hva jeg ville drive med, men hun sa at det var produktdesign som passet meg, og at nederlandsk produktdesign var veldig fritt og åpent med lite regler. Det var hun som foreslo skolen ArtEZ.
Til å begynne med sa Idunn at hun absolutt ikke skulle bo i Arnhem og gå på ArtEz.
— Arnhem var en veldig liten by. Men jeg søkte, og kom inn og bare hoppet i det, akkurat som i London. Jeg tenkte: «Ja, ja, det blir sikkert bra.»
Og i Nederland fikk hun frie tøyler. Ingen hadde penger eller fremtiden i bakhodet når de jobbet. I stedet handlet det om å leve i nået og skape det man hadde lyst til fordi det kom innenfra.
— Det det var mye aksept innenfor produktdesign der. De jobbet også mye med materialer der, og det var en interesse jeg fikk tidlig.
Helt fra tiden i London hadde hun jobbet med bærekraft og miljø, og hun hadde tidlig blitt interessert i gjenbruksmaterialer. Det fikk hun utforske videre ved ArtEZ. Hun ønsket å finne ut hvordan vi kan få en bedre fremtid for menneskets velvære, og da ble bærekraft hennes vei.
Menneskekroppens restmaterialer
— Verket du vant ANSA Juvenartes førstepris med hentet inspirasjon fra naturlige fibre, spesielt menneskehår og dets oversette egenskaper som materiale. Hvordan kom du inn på dette sporet?
— Ja, jeg henter jo inspirasjon fra naturlige materialer og de materialene som kanskje er litt neglisjert. Det var slik jeg kom inn på menneskekroppen som materiale, fordi jeg lenge hadde hatt et ønske om å «redde verden». Jeg tror mange designere har det i starten av karrieren sin, eller av studiene, særlig når man er interessert i bærekraft, smiler hun.
Idunn forteller at hun hele tiden lette etter detmest bærekraftige materialet som fantes. Det var da hun innså at vi egentlig ikke bruker det som faller av eller kommer ut av menneskekroppen til noe spesielt.
Restmaterialene fra mennesker blir ansett som søppel og kastes. Det står i kontrast til den etablerte ideen om å ta i bruk hår, gjødsel og andre restmaterialer fra dyr.
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Hårets egenskaper
— Menneskehår passer veldig godt til å brukes som materiale i design, fordi det er veldig sterkt. Det er like sterkt som en stålvaier med samme tykkelse, og det er også elastisk.
Hun sier at menneskehår er blitt brukt til å lage matter til å vaske opp oljesøl fra havet med. Hårstrå er adsorberende, forteller hun. Sammen de kan trekke opp oljen uten at det trekker inn i fibrene. I stedet bare dekkes hårene av olje, og mattene kan vaskes av og brukes på nytt.
— Ikke minst er det jo et veldig, veldig pent materiale. Det er kjempevakkert.
Hun mener det er et paradoks at håret blir ansett som vakkert når det er på hodet vårt, men at det blir sett på som ekkelt med en gang det har falt på gulvet.
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Testen
Idunn har laget flere produkter av menneskehår: En jakke, en omtrukket Wassily-stol, et gulvteppe og en pute (med fyll av hår, så klart).
Hun viser frem jakken hun har på seg, et lyst plagg med store ermer og akvarellmalt, prikkete mønster.
— Denne var en del av prosjektet mitt, FIBRE, som var bidraget mitt til ANSA Juvenarte og også avslutningsprosjektet på bacheloren min. Du kan jo si at den er forgjengeren til den jakken jeg lagde med menneskehår. Dette var en mønstertest hvor jeg testet hvor hårdottene kunne sitte på jakken og hva slags mønster jeg ønsket å lage. Denne er håndmalt, og så ble det til at de prikkene ble til hårdotter på den endelige versjonen.
— Du har vært praktikant hos Iris von Herpen. Vi du fortelle litt om hennes metoder og hva lærte du om design hos henne?
— Iris von Herpen er et haute couture motehus som lager kjoler til METgala, til kjendiser. Det er et lite motehus med fem ansatte og 20 interns. Hun lager to kolleksjoner i året, med ca. 12 til 14 kjoler hver.
Von Herpens kjoler er preget av mange detaljer, forteller Idunn. De er satt sammen av tusenvis av små deler og det er mye håndsøm. Det ligger mye arbeid bak hvert plagg.
— Hun har faktisk gått på ArtEZ, hun også, på motedesign, så det var litt stas. Hun jobber mye med moderne teknikker som 3D-printing, silikonforming og laserkutting, og hun lager mange egne materialer. Så den delen var veldig spennende å få være med på.
Om 10 år
— Hvis alt går etter planen, hvor befinner du deg om 10 år?
— Jeg for meg at jeg fortsatt er her i Oslo. Jeg jobber på et teater, kanskje på kostymeavdelingen i Operaen. Om jeg har en lederstilling eller ikke, det får vi se på, smiler hun.
Idunn ønsker å kunne skape kostymer i samarbeid med andre personer ved teateret, som manusforfattere, scenografer, dansere. Hun ønsker seg en livlig arbeidsplass. — Og kanskje jeg har fortsatt med mitt eget brand, FIBRE studios, hvor jeg jobber med menneskehår, selvfølgelig, og andre gjenbruksmaterialer og skaper forskjellige typer klesplagg.
Se videointervjuet
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er flest som studerer dette i Nederland, Italia, Australia og Storbritannia.
Vil du studere arkitekt i utlandet? Rundt 320 norske studenter tar arkitektutdanning i Europa. Det er flest som studerer i Danmark, Storbritannia og Spania.
Å studere foto i utlandet åpner en verden av muligheter som strekker seg langt utover det tekniske. Det handler ikke bare om å lære å bruke et kamera, men om å se verden gjennom et nytt objektiv – både bokstavelig og metaforisk.
