Marlene Rom
Deltaker ANSA Juvenarte 2025
Performance
Bachelor i Fine Arts ved Academia belle arti de Bergamo, Italia
Om kunstneren
Marlene Rom (1997) er performancekunstner, født i Oslo og bosatt i Bergen. Med en oppvekst i film og teater strekker kunstnerskapet hennes seg fra teatrale performancer til satiriske skulpturer, mannsdominerte tekstiler, morbide malerier, selskapssyke videoer og internasjonale installasjoner. Hun tar utgangspunkt i feil og regelbrytning som tema i sitt kunstnerskap. Gjennom å dekonstruere normer — kommunisere med publikum gjennom å bruke underholdning, humor og satire som virkemidler — kommer kunsten hennes ut som et friskt vårbrøl.
Bidrag
I min performance ARE YOU SAYING YOU WANNA TAKE A TAXI forsker jeg på hva som sitter igjen hos publikum etter en performance, hvilke elementer blir værende i hukommelsen vår?
Eleanor Maguire, professor ved Universitet College London og Well come Trust Centre for Neuroimaging, har gjennomført et forskningsprosjekt på taxisjåfører i London som viser at de er bedre til å huske enn de fleste mennesker. De må bestå The Knowledge, en test som innebærer å huske 25 000 gater og 320 spesifikke ruter uten kart eller GPS.
Eleanor Maguire gjorde et taxieksperiment, mens jeg gjorde et annet som fortsatt handler om hukommelse (og taxi). I bakgården til Gallery Taxi var en LIVE sosiale medier-skroll – med mange inntrykk som skjedde samtidig i bakgården. Som performancekunstner ønsker jeg at publikum skal bli underholdt, men også at forestillingen skal være minneverdig. Hva husker de fra disse sekvensene?
Før de forlater performancen, får de en konvolutt der de skal skanne en QR-kode med et spørreskjema, for å finne ut hva som er den mest minneverdige delen av forestillingen. Inspirert av hvordan sosiale medier påvirker hukommelsen vår, og boken Å dykke etter sjøhester av Hilde Østby og Ylva Østby.
Ved å samarbeide med den lokale barbershappa over gata, de som bor i bakgården på Gallery Taxi, ha band på balkongen, en jente som spiser is i stua, full lysrigg på soverommet og en projektor på badet, skapes noe helt unikt. Noe som ikke kan skje noe annet sted enn akkurat her akkurat nå.
Jeg ønsker å vise frem hvor absurd, morsom og fantastisk virkeligheten kan være om man begynner å legge merke til den.
Publikum ble interessert i hva som var planlagt og ikke; jenta som spiser is i vinduet, er hun en del av det? Hun blir forelska i en gutt ute litt senere når brannalarmen går, er det ekte? Foodora-budet som skal levere mat, og taxisjåføren? Alt er planlagt, stort og smått.
Det som interesserer meg er publikums interaksjon med de ulike senarioene. Deres observasjoner, absurditeten av en kjempesushi i en gardin, det å vekke folk litt ut i virkeligheten — med humor, ved å for eksempel servere vaniljesaus fra sykkel.
Noen får en opplevelse for livet, andre får en god historie å fortelle, felles er at vi var der og opplevde, sammen.