Ingvill Statle Skjørten
Deltaker ANSA Juvenarte 2025
Utøvende musikk/scenekunst
Master i Neue Musik ved Mozarteum Universität Salzburg, Østerrike
Om kunstneren
Jeg er mezzosopran og har en bachelor i klassisk utøvende sang fra Barratt Due Musikkinstitutt og en master i utøvende samtidsmusikk fra Mozarteum Universität Salzburg og Hochschule für Musik Dresden, som jeg avsluttet sommeren 2024. Som sanger beveger jeg meg i krysningspunktet mellom partiturmusikk, fri improvisasjon og performance, klassisk stemmebruk og bruk av eksperimentelle vokalteknikker. Den klassiske tradisjonen er mitt grunnhåndverk, men fremfor alt vil jeg at ekspressiv fleksibilitet og grenseløshet skal definere mitt kunstneriske uttrykk, hvor nysgjerrighet og utforskertrang er viktige drivkrefter.
Som fortolker av samtidsmusikk har jeg blant annet jobbet med Manos Tsangaris, Laure M. Hiendl, Helmut Lachenmann, Carola Bauckholt, Sarah Nemtsov, Jennifer Walshe, Maja Ratkje, Donatienne Michel-Dansac og Marino Formenti. En viktig del av virket mitt er også å bestille verker av og samarbeide med yngre komponister i etableringsfasen.
De siste årene har begreper som konsertdesign og artistic citizenship blitt viktige for hvordan jeg tenker rundt mitt kunstneriske virke. Inspirert av arbeidet til kunstnere som Folkert Uhde og Manos Tsangaris, ønsker jeg å tenke kreativt rundt hvordan en konsertopplevelse kan se ut og eksperimentere med parametere som rom, tid, sted, setting og dramaturgi, alltid på leting etter å kultivere musikalsk og mellommenneskelig resonans. Jeg er medkurator av dasKONZERTs, en konsertserie for eksperimentell, elektronisk, improvisert musikk i Dresden. Konsertserien har som mål å være en plattform for eksperimentell musikk og kunst som står i direkte dialog med Dresdens byrom, og hver konsert spilles på et nytt sted — ofte steder der kultur vanligvis ikke finner sted.
Fra september 2024 er jeg del av TONALi Bühnenakademie i Hamburg, et treårig deltidsutdanningsprogram for klassiske musikere mellom 20 og 30 år, med fokus på å forbinde kunstnerisk virke med sosialt engasjement. Tuftet på sitatet fra Joseph Beuys “Hvert menneske en kunstner, hvert sted et atelier”, er viktige temaer i akademiet kulturmanagement, kunstsosialitet og konsertdesign.
For tiden har jeg base i Dresden, og veksler mellom å jobbe i Tyskland og i Oslo – der jeg kommer fra.
Bidrag
Om bidraget
«J’ai recours au vide» ble skrevet på bestilling til meg og pianist Alba Llorach Roca av den unge belgiske komponisten Siebe Thijs (1999*). Det er skrevet for to forsterkede stemmer, klaver og en aluminiumsflaske. De to utøverne veves sammen til et slags makroinstrument ved at sangeren, tett koordinert med pianistens aksjoner, bruker flasken og hendene til å spille på strengene inni klaveret, slik at klangen farges og forvrenges. Samtidig blir pianistens stemme brukt til å skygge mange av sangerens vokale aksjoner. Musikken er ekstremt detaljert notert og krevde en langsom og møysommelig innøving for å sette sammen alle elementene. Vi jobbet også tett med komponisten, utforsket lydmateriale og gjorde justeringer i partituret i samarbeid med ham.
Thijs skriver selv om stykket:
«There are three main layers present in the piece, in a constantly changing relationship. One layer is connected to a text fragment by Sony Labou Tansi from his poem cycle L’acte de respire. Another layer is connected to Schubert’s Erstarrung (song no 4 from Winterreise). The third layer is connected to my own piece Le vent est douloureux for mezzo-soprano, bottle and electronics. These layers are interwoven and interact with each other both in terms of content and sound. The basic principle departed from is the concept of melting (being ‘full’, flexible) on the one hand or freezing (being ‘empty’, solid) on the other.»
Når jeg setter sammen et konsertprogram tar jeg ofte utgangspunkt i et ekstramusikalsk konsept som jeg har lyst til å utforske og belyse musikalsk. Dette verket ble opprinnelig bestilt til å være en del av et konsertprogram over temaet kulde, derav referansen til Schuberts «Winterreise». Av ulike grunner ble ikke dette noe av, og istedenfor urfremførte vi det den 29. mai 2024 som en del av konsertprogrammet «Homo Ludens» — en konsert i gameshowformat hvor Alba Llorach Roca og jeg utforsket ordet «spielen» i alle dets fasetter (på tysk er ordet for «å spille» og «å leke» det samme, i motsetning til på norsk).
Jeg synes dette er et godt eksempel på hvordan ulik kontekstualisering kan belyse ulike sider av et og samme verk — i kontekst av «Homo Ludens» var det den lekne bruken av instrumentene og det tette samspillet stykket krevde som kom frem som dets sentrale elementer. Thijs’ stykke ble spilt sammen med musikk og performancestykker av Georges Aperghis og Georg Nussbaumer, samt to selvutviklede, partisipative musikalske spill — inkludert 50 spilledåser, tre gigantiske terninger og to aleatoriske partiturer. Konserten var en del av D-Bü Wettbewerb — en konkurranse for innovative konsertformater i Nürnberg, Tyskland, og vant prisen for «Publikumserfolg» (publikumssuksess).
Det innsendte opptaket er fra andrefremføringen av stykket under min masterkonsert ved Hochschule für Musik Dresden den 12. juli 2024.
Forsidefoto: Myrsini Kaitanidou