Henrik Nordahl

Henrik Nordahl

Førsteplass i ANSA Juvenarte 2024

Master i Fine Arts fra Parsons School of Design, New York

Bidrag

Frequencies Henrik Nordahl
“Frequencies” 2023. 274 x 30 cm. Brent papirtape, kobberbeslag, spar uretanlakk, sement, PVC-rør og metallrør. (Foto: Henrik Nordahl)
Frequencies Henrik Nordahl
“Frequencies” (detalj#1) 2023. 274 x 30 cm. Brent papirtape, kobberbeslag, spar uretanlakk, sement, PVC-rør og metallrør, isoleringsskum. (Foto: Henrik Nordahl)
Frequencies Henrik Nordahl
“Frequencies” (detalj#2) 2023. 274 x 30 cm. Brent papirtape, kobberbeslag, spar uretanlakk, sement, PVC-rør og metallrør, isoleringsskum. (Foto: Henrik Nordahl)
Gjallarhorn Henrik Nordahl
“Gjallarhorn” 2023. 170 x 85 x 109 cm. Papirtape, aluminiumbeslag, spar uretanlakk. (Foto: Henrik Nordahl)
Vessel Henrik Nordahl
“Vessel” 2023. 50x50x365cm. Brent papirtape, kobberbeslag, spar uretanlakk, PVC-rør og metallrør, isoleringsskum. (Foto: Henrik Nordahl)

Om bidraget

Et tilfeldig funn

Prosjektet jeg søker med har sitt utspring fra undersøkelser jeg jobbet med under masteren min i New York og tar utgangspunkt i en eske med papirruller jeg fant i en container. Papirrullene brukes konvensjonelt i konstruksjon som skjøt for gipsvegger. Deres utseende er i utgangspunktet intetsigende – helt vanlige ruller med hvitt papir som enkeltvis ikke ville tiltrukket min oppmerksomhet, men slik jeg fant dem samlet i flertall inviterte de til forestillinger om sammenstilling og konstruksjon.

Jeg eksperimenterte meg frem til en metode for å gi form til rullene ved å trekke ut midten som et teleskop. Jeg ble fascinert av hvordan dette fullstendig endret rullens utseende og lignet mer noe man ville funnet i naturen: et horn, en konkylie, et frø eller en spire av et slag. Formen var gjenkjennbar, men likevel tvetydig.

Samarbeid med materialet

Teknikkene og behandlingsmetodene jeg har brukt til å utforme skulpturene er et resultat av hva jeg anser som et samarbeid med materialet. I håndteringen av papirrullene prøver jeg å ‘lytte’ til materialet og dens responsivitet til ulike forhold jeg utsetter det for.

I starten eksperimenterte jeg med måter å farge papiret på med ulike fargepigmenter, men dette føltes påtvunget og “unaturlig”. Hvordan kunne jeg endre utseende på papiret basert på dens iboende egenskaper?

Jeg brukte en vinkelsliper til å kutte i rullene mens de var sammenrullet for å se hva som ville skje når jeg trakk dem ut. Dette gav dem et helt nytt utseende, som et slangeskinn. Jeg lot samtidig merke til at der jeg hadde kuttet hadde papiret blitt svidd. Dette ledet meg til å bruke en gassbrenner til å ‘farge’ rullene. Jeg fortsatte å utvikle disse teknikkene til et formspråk som henter inspirasjon fra strukturer man finner i naturen: konseptet av å repetere én form i ulike konstellasjoner med avvik som generer en organisk arkitektur, på lik linje med de mest fundamentale byggesteinene i universet: atomer.

Natur mot sivilisasjon

Skulpturene er et forsøk på å viske ut grensene mellom forhistoriske systemer og moderne form. Et visuelt tidsregister som samtidig er fortid, nåtid og fremtid, og tilbyr et skeivt blikk på vårt forhold til naturen. Min fascinasjon for materialer har ledet meg til å utforske konsepter rundt «livlighet» i materialer.

Jeg undersøker de tingene som blir forkastet som resultat av vårt materielle forbruk, og stiller spørsmål ved om deres historier og “minner” er innebygd i selve deres materialitet.

Jeg gjenbruker og rekontekstualiserer materialene med en tilnærming til filosofiske spørsmål om menneskets tilstand og vårt forhold til naturen. Hvilke historiske narrativer har spilt en rolle for å sette naturen/»det ville» opp mot sivilisasjon/»det sofistikerte»?

Fagjuryens begrunnelse

– Henrik Nordahl har imponert juryen med sine taktile skulpturer. Både utførelsen,
presentasjonen og refleksjonene er gode, og viser både modenhet og profesjonalitet.

Henrik legger vekt på den kreative prosessen bak det ferdige verket, og viser at et uedelt og skjørt materiale som papir kan transformeres til en elegant kunstgjenstand. Henriks skulpturer spiller på assosiasjoner til den organiske verdenen, og leker med kontraster mellom det tøyelige på den ene siden, og det motstandsdyktige på den andre.