Evelina Valentina
Deltaker ANSA Juvenarte 2025
Billedkunst
Bachelor i Fine Arts ved Universitat de Barcelona, Spania
Om kunstneren
Mitt navn er Evelina Valentina (f. 2004) i Lviv, Ukraina. Der bodde jeg de 10 første årene av mitt liv og de 10 neste i Norge. I fjor tok jeg et år på Prosjektskolen kunstskole i Oslo og i høst startet jeg første året av en Bachelor in Fine Arts her i Barcelona.
I mitt fortsatt veldig unge kunstnerskap interesserer jeg meg mest for sjangrene surrealisme og symbolisme. Hovedsakelig gjennom oljemaleri, men jeg jobber også med medier som installasjon, collage og video. Det er fascinerende hvordan elementer fra forskjellige kontekster kan bli satt sammen og skape en ny, intrikat kontekst. Elementene får en dobbel betydning eller til og med en helt ny funksjon i samhandlingen mellom hverandre på lerretet.
Oftest er arbeidene mine skapt basert på visjoner jeg har fått på forhånd. Omgivelser og objekter som jeg har blitt eksponert for settes sammen til komposisjoner i hodet mitt. Det kan være alt fra akritekturelementer, lys- og fargeopplevelser og møter med spennende individer som inspirerer meg. Dette skaper ved første blikk irrasjonelle kombinasjoner, men alle elementene spiller en rolle.
Bidrag
Om bidraget
Denne maleriserien ble satt i gang sekundet jeg satte fot på katalansk jord. Det er en fortelling om mitt oppdrag her, drømmer om store oppnåelser og kampen om tilværelsen i storbyen.
I maleriet «Composition in Catalunya» utgjør byens største skatt, katedralen Sagrada Familia, mesteparten av komposisjonen. Den mest unike kirken som er blitt bygget i over 100 år nå er for meg en påminnelse om at store kunstverk tar tid og krever tålmodighet, blod, svette og tårer. Kronprins Håkon til høyre symboliserer Norge. Landet har gitt meg støtte og muligheten til å komme hit til Barcelona og utvikle mitt kunstnerskap videre. Derfor strekker det seg en murtrapp fra venstreskulderen hans, og skyggefiguren som klatrer oppover representerer meg.
Sprayet over muren er et fragment av grafittien som synes hel videre i «Destino means destiny». Her ser man at figuren ikke er den eneste som klatrer, men er på vei inn i en konkurransedrevet, brutal verden som krever mye av enhver som vil prøve seg.
Maleriet «Spotlight dreams», derimot, visualiserer et avbrekk fra det daglige strevet og en fantasi hvor figuren bader i rampelyset helt for seg selv. De kalde, mørke metallrørene funker som tunneler til denne tilstanden og indikerer likevel at veien dit var verken behagelig eller lett.