Eivind Presthus Lyngmo
Deltaker ANSA Juvenarte 2025
Komposisjon og utøvende musikk
Bachelor i Music Production and Performance ved University of Chester, UK
Om kunstneren
Jeg er en 22 år gammel student fra Svolvær og har drømt om å være musiker og artist siden jeg var ni år gammel, og følger nå drømmen på University of Chester i England.
Jeg har alltid hatt musikk i huset, med en pappa som hører på mye musikk og spiller litt gitar og en mamma som sang i kor. Tidlig på barneskolen fikk jeg sansen for musikk i en tradisjonell julemusikal som Svolvær skoles fjerdeklassinger setter opp. Etter det var det musikk hele tiden. Jeg startet med gitar, men lærte meg andre ting etter hvert. Nå spiller jeg piano, gitar og synger, og i tillegg produserer, mikser og mastrer jeg alt selv.
På videregående begynte jeg å skrive tekster om hva jeg følte og hørte for å ha noe å synge over musikken jeg laget. Dette utviklet seg til å bli en slags terapi for meg, ettersom jeg ikke har hatt noen å prate med om dette. Nå vil jeg dele mine følelser i sangene mine i håp om at andre kan relatere til det og ikke føle seg alene. Da jeg begynte på Trøndertun Folkehøgskole tok musikken en ny retning. Jeg tok store sprang i produsering og låtskriving, og fikk mer selvtillit som artist. For øyeblikket lager jeg masse musikk som skal bli en liten EP i januar 2025 og kanskje ett album litt senere samme år!
Bidrag
Om bidraget
Upside Down er den første sangen jeg laget til den kommende EP-en. Den er inspirert av Michael Jackson, Daði Freyr, Bruno Mars og Lyse Netter. Den handler om å gå fra å like noen til å finne ut at de kanskje ikke likte deg så godt som du trodde.
Piece by Piece er en sang jeg skrev på 10 minutter. Videoen er en demo, fordi den ikke er spilt inn enda. Den kommer sannsynlig vis på albumet senere i 2025. Den kom til rett etter en tur på kinoen med noen venner. Den handler om alle de små tingene man gjør sammen som aldri forsvinner og derfor gjør dere til venner for resten av livet, og hvordan man har lyst til å holde fast i dem og ikke slippe taket. Dette gjelder spesielt venner man får på universitetet, hvor man splittes opp etter studiene og kanskje aldri møtes igjen.
Forsidefoto: Pip Roberts