Anastacia Mala
Deltaker ANSA Juvenarte 2025
Fotografi
Bachelor i fotografi og visuell kunst ved Instituto di Europeo di Design, Milano, Italia
Om kunstneren
Anastacia Mala (f. 2002, Kuala Lumpur, Malaysia) er en fotograf basert i Milano og Oslo. Hun har en bachelorgrad i fotografi og visuell kunst fra IED Milano, hvor hun begynte å kombinere tradisjonell fotografi med digitale teknikker som databending og koding for å utdype det konseptuelle nivået i arbeidet sitt.
Anastacia jobber kommersielt med mote og fine arts for editorials i Oslo og Milano, der hun hovedsakelig bruker analoge medier som 120mm film og DV-bånd.
I sine personlige prosjekter utforsker hun temaer som identitet og kulturell tilhørighet, og arbeidet hennes fremhever ofte skjæringspunktet mellom hennes to kulturelle bakgrunner gjennom integreringen av elementer som er både politiske og estetiske.
Hun legger stor vekt på å inkludere asiatiske elementer i motefotografiet sitt, som en måte å synliggjøre asiatiske perspektiver i en overveiende hvit industri. Disse elementene fungerer som en tilgjengelig inngangsport for publikum — en invitasjon til nysgjerrighet og refleksjon. Det visuelle uttrykket engasjerer publikum på et overfladisk nivå før det oppmuntrer til å utforske de dypere fortellingene bak bildene.
I tillegg til sitt fotografiske arbeid, engasjerer Anastacia seg i kuratoriske og forskningsbaserte initiativer, hvor hun skaper både fysiske og digitale rom for sørøstasiatiske kreative i Europa. Arbeidet hennes belyser mangelen på representasjon av sørøstasiatiske fotografer i hvitdominerte kultursfærer, spesielt i Europa. Gjennom å samle og produsere bilder som resonnerer med den asiatiske diasporaen, søker hun etter å fremme en følelse av tilhørighet og trøst for mennesker som navigerer i disse delte erfaringene.
Bidrag
Homing Desire (2023) utforsker hvordan diaspora påvirker mennesker som forlater hjemlandet sitt på jakt etter et bedre liv, og hvordan disse følelsene kan utforskes gjennom visuelle uttrykk og lyd. Begrepet «homing desire» ble introdusert av Avtar Brah i forskningsstudiene hennes kalt «Diaspora, Border Theory, and Diaspora Space», og beskriver hvordan våre røtter kan bli til steder uten mulighet til retur, selv om vi fysisk kan besøke dem. Hjemmet blir et savn — noe uhåndgripelig og stedløst.
For medlemmer av diasporiske samfunn fører jakten på tilhørighet i et nytt land ofte til at ønsket om å vende tilbake til hjemlandet forsvinner. Dette vekker viktige spørsmål: Hvordan ser dette stedløse hjemlandet ut? Hvordan føles det å ikke høre til noe sted? Og hvordan havnet vi her?
For å utforske disse temaene manipulerer Mala arkiverte hjemmevideoer filmet av foreldrene hennes ved hjelp av data bending. Denne teknikken endrer videofilenes metadata, som permanent forandrer filene og skaper glitch-effekter. Disse glitchene symboliserer hvordan minner fra hjemlandet kan forskyves eller forvrenge seg i søken etter tilhørighet et annet sted. Anastacia har erstattet metadataene med datoer som er viktige for hennes personlige historie, som for eksempel dagen hun flyttet fra Malaysia til Norge, eller hennes malaysiske bestemors bursdag.
Kunstnere som Kara Walker og Lorna Simpson har vært sentrale referanser i hvordan kunstneren tilnærmer seg video og lyd. I dette prosjektet settes desorienterende glitch-videoer opp mot melankolske og nostalgiske melodier — innspilt og sunget av kunstneren selv — som skaper en ubehagelig balanse mellom tiltrekning og frastøting, og mellom fortid og nåtid.
Homing Desire undersøker hvordan lengselen etter hjem ikke alltid innebærer et ønske om å vende tilbake. Prosjektet reflekterer over hvordan diaspora påvirker identitet og mental helse. I søken etter tilhørighet blir opphavet ofte en uoppnåelig idé — hjem som ikke lenger er «hjem.»