Øyvinds ambisjoner

Ingen liten oppgave

— Man vokser så utrolig mye av å studere i utlandet. Jeg ble veldig selvstendig og lærte meg å omgås alle mulige typer mennesker, og jeg er heldig som har fått en tilknytning til Nederland og venner fra hele verden, sier Øyvind Bryhn Pettersen. Han ble nylig valgt til ANSAs nye president. 

Utenlandsstudier har definitivt mange fordeler, og hvert år velger rundt 22 000 nordmenn å ta hele eller deler av utdanningen utenfor Norges grenser. ANSA skal sørge for at interessene deres ivaretas på best mulig måte.

Det er ingen liten oppgave å skulle representere alle de norske utenlandsstudentene, men nettopp dette er ANSA-presidentens fremste oppgave.

Øyvind har alt brettet opp ermene og er godt i gang med mange viktige oppgaver. Nå er det på tide å bli bedre kjent med ham.

Stafettpinnen skifter hender

Offisielt har han vært president kun en drøy måned, men Øyvind har allerede fått mye trening i å fronte organisasjonen. Han har blant annet opptrådt i flere mediesaker og fått besøk av Dagsrevyen på kontoret.

Nylig kom han tilbake fra Arendalsuka, som i ANSA regnes som en kickstart på presidentvervet. Etter en opplæringsperiode sammen med Anna, avtroppende president, og Aurora, politisk rådgiver, var det klart for siste etappe av overlappsperioden og overlevering av stafettpinnen.

Bekjentskap skulle stiftes, dynamikker forstås og terskelen for å kontakte folk i sektoren senkes. Nettverksbygging er avgjørende for en ANSA-president. 

— Anna introduserte meg for alle sine kontakter. Det var gøy og spennende å kaste seg ut i det og snakke med politikere, ledere og representanter for ulike bedrifter og organisasjoner i mindre formelle omgivelser. Etter at jeg begynte i jobben ble jeg overrasket over hvor lite miljøet faktisk er, med studentbevegelsen, politikerne og organisasjonene. Det er fint, for da er det lav terskel for å sende meldinger og avtale møter, noe som bidrar til enklere dialog. 

Ingeniørens verktøykasse

Øyvind er utdannet innen romfartsteknikk og jobbet som ingeniør hos Space Norway i nesten ett år før han begynte i presidentvervet. Ganske ulike arbeidsoppgaver, tenker du kanskje. 

—  Det er egentlig mye ved ingeniørjobben som er overførbart til presidentvervet. Vi skulle finne tekniske løsninger sammen og skape forståelse internt for valgene vi tok, så en god del av det var kommunikasjonsarbeid slik vi gjør i ANSA. ANSAs innpakning er kanskje mer «menneskearbeid», men det er i bunn og grunn samme verktøykasse som skal brukes.

Han trives godt med å jobbe med tall og dykke ned i statistikk. Det kan komme til nytte når han på vegne av ANSA skal løfte frem argumenter og presentere saker for beslutningstakere. 

—  Likevel kommer vi ingen vei med tall og statistikk hvis vi ikke kan formidle historiene som ligger bak. Vi må kunne kommunisere hva konsekvensene av ulike beslutninger har å si for den enkelte student og for Norge.

Å tørre å sikte høyt

Det var på videregående Øyvind fant ut at han ville bli ingeniør, og han dro til Nederland for å studere romfartsteknikk ved Det tekniske universitetet i Delft.

— Jeg lette etter det fremste og vanskeligste man kunne jobbe med innen ingeniørfaget, og da fant jeg romfarten. I likhet med sikkert mange andre, syntes jeg jo romfart er dritkult, og Det tekniske universitetet i Delft er et av de beste studiestedene for dette fagfeltet. 

Øyvind er ikke redd for å jobbe hardt og drømme stort, og forteller at foreldrene hans har spilt en viktig rolle hele veien gjennom både utdannelse og karriere. De lærte ham å være ambisiøs og tørre å sikte høyt. 

—  De har aldri stått i veien for mine drømmer, og de har bygd opp en selvtillit i meg og alltid fortalt meg at «dette får du til», selv når det åpenbart ikke stemte. Jeg ser også veldig opp til astronautene våre, spesielt Chris Hadfield og Samantha Cristoforetti. Det de har oppnådd er veldig inspirerende.

— Dette var i 2020-2021, det tyngste pandemiåret i ANSA. Alt var stengt ned og vi hadde bare digitale arrangementer, utenom årsmøtet helt på slutten av skoleåret. Det var veldig spesielt å skulle prøve å skape samhold når vi ikke kunne treffes, for ingen hadde stått overfor akkurat den utfordringen før. Vi hadde helt blanke ark. 

I den spesielle situasjonen kunne de ikke lene seg på erfaringene fra tidligere tillitsvalgte. Deres ANSA-hverdag var annerledes enn forgjengernes. Det krevde samarbeid, nytenking og kreativitet i lokallaget. 

— Jeg synes vi var en god og motivert gruppe, og det var veldig kjærkomment å motta litt ekstra penger fra ANSA den våren. Vi fikk ordnet møter hvor alle bestilte mat hver for seg, og så spiste vi sammen over Zoom og chattet og spilte spill. Det funket ganske bra! Da årsmøtet endelig kunne holdes fysisk, var folk ekstra gira over å møtes ansikt til ansikt!

En spontan beslutning

Etter pandemien bidro Øyvind fra tid til annen i lokallaget, og det siste året på studiet ble han med i hovedstyret (HS). Han bodde i Nederland, men jobbet som praktikant ved Space Norway, hvor han også skrev masteroppgaven sin. Han var midt i en periode med mye reising mellom Delft og Oslo og var ikke like engasjert på lokalt nivå som tidligere. Likevel ønsket han fortsatt å bidra i ANSA. 

— Jeg bestemte meg egentlig litt spontant for å være med på generalforsamlingen, og jeg hadde ikke meldt meg som kandidat til valget heller. Men da jeg var på GF bestemte jeg meg for å stille, og så kom jeg med i hovedstyret! 

Etter masteren flyttet han til Oslo for å fortsette hos Space Norway og HS.

— Det var veldig givende å være i HS og se enda tydeligere hva ANSA gjør for medlemmene hver dag. Jeg fikk mer overblikk enn jeg hadde hatt på lokalt nivå, og fikk i større grad se effekten av beslutningene som ble tatt.

Som osloborger kom han dessuten tettere på presidentens hverdag. Han fikk se mer av hvordan Anna jobbet og prøve seg på noen presidentoppgaver når hun var utilgjengelig, blant annet overrekking av blomster til ny statsråd på Slottsplassen.

— I denne perioden fikk jeg veldig lyst til å prøve meg som president og bidra enda mer direkte overfor politikere.

Sitt livs mulighet

Den ferske presidenten forteller at han alltid har vært engasjert i politikk, men at han som ungdom aldri deltok aktivt i noe lag eller parti. 

— Selv om det sikkert fantes steder å engasjere seg i politikk, opplevde jeg det ikke som en reell mulighet for meg oppe i Gudbrandsdalen. For en 14-åring som bare likte å krangle med mamma om politikk, var det litt høy terskel å skulle reise til for eksempel Lillehammer for å delta i noe mer organisert.

— Mot slutten av perioden i HS fant jeg ut at dette kanskje er den eneste muligheten i livet mitt til å bidra så direkte i politisk arbeid. Da måtte jeg bare stille til president — det å få sjansen til å bli med og påvirke beslutningstakerne var veldig motiverende. 

Øyvinds opplevelse er at ANSA er noe helt spesielt i internasjonal sammenheng. 

— Da jeg var i utlandet så jeg hvor enestående det er å ha en organisasjon som ANSA i ryggen. De andre utenlandsstudentene hadde jo ikke noe sånt fra sitt land. Det gjør at det er veldig inspirerende å være med på dette. Jeg er veldig ydmyk overfor oppgavene og den tilliten som er blitt vist meg. Jeg kan ikke tro at lille meg skal få lov til å jobbe med dette i ett år! 

Inn i valgåret

Nå som Arendalsuka er tilbakelagt, ser han frem til å ta fatt på arbeidet med påvirkning av statsbudsjettet og neste års stortingsvalg. Han er ambisiøs på vegne av ANSA.

— Dette er en veldig spennende periode å være president, siden vi forbereder oss på et valgår og kan jobbe med å påvirke partiprogrammene før det. Jeg gleder meg også til å jobbe mer med organisasjonen nå som vi skal starte en omstrukturering. Der får jeg sjansen til å bidra i en stor og god endring for ANSA. 

Han ser også frem til å jobbe med saken om utenlandsstudenters tap av medlemskap i folketrygden. 

—  Det kom mange ønsker fra delegatene på generalforsamlingen om at det skal bli lettere å jobbe i utlandet ved siden av studiene, uten at det skal gå på bekostning av studentenes forsikringsmuligheter og rettigheter hos NAV.

—  Det å ha mulighet til å trygt kunne ha deltidsjobb ved siden av, slik studenter i Norge kan, er viktig for at utenlandsstudentene skal oppleve økonomisk stabilitet, skaffe seg relevant arbeidserfaring og fordype seg enda mer i den kulturen de har flyttet til.