Opptak til irske universiteter baseres på karaktersnittet ditt fra videregående, samt fagkrav.

Du trenger generell studiekompetanse, engelsk, matte, kjemi 2 (med minimumskarakter 4) og et realfag til. Det er ikke et krav om biologi, men det anbefales på det sterkeste. 

Du må ha minimum 60 timers arbeidserfaring med dyr, fra veterinærpraksis eller tilsvarende. Nærmere informasjon om studiet og opptakskrav finner du på hjemmesiden til universitetet.

Du må ta en engelsktest for å kunne søke. Univeristetet godkjenner både IELTS og TOEFL som du kan ta i Norge.

For informasjon om omregning av snitt se ANSAs side om studier i Irland.

Du søker gjennom Central Application Office (CAO). Du finner en detaljert forklaring om hvordan du søker på ANSAs side om studier i Irland. 

For å kunne jobbe som veterinær i Norge, må du ha autorisasjon fra Mattilsynet. Når du søker om autorisasjon, vil Mattilsynet vurdere utdanningen din opp mot den norske profesjonsutdanningen i Veterinærmedisin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).  

Dersom utdanningen din blir vurdert som faglig jevngod med veterinærmedisinstudiet ved NMBU, kan du få autorisasjon. Studieprogrammet du velger bør derfor være mest mulig lik den norske profesjonsutdanningen – med tanke på innhold, lengde og mengde klinisk praksis.

Norske studenter kan ta utdanning i Irland på like vilkår som studenter fra EU-land. Dersom du ikke har startet på en høyere utdanning, kan du være berettiget å betale free fees ved utvalgte institusjoner. Hvis du ikke kvalifiserer til free fees, kan du likevel kvalifisere til EU fee. Her kan du sjekke hvilke skoler som er omfattet av free frees-ordningen.

Det er fortsatt opp til de irske lærestedene å avgjøre hvorvidt norske studenter som tar mastergrad, skal betale ”free fee” eller ”EU fee”. 

Les mer om skolepenger og «free fees initiative» på Studentfinance.ie.

Det kan være rimeligere å bo og leve som student i Irland enn i Norge, men det kommer mye an på hvor du skal studere og hva du sammenligner med. Levekostnadene i Dublin er omtrent de samme som i Oslo. Du kan for eksempel finne billigere bo-kostnader i andre byer enn Dublin.

På Lånekassens sider om utdanning i utlandet kan du se hva du kan få i stipend og lån. For å få støtte fra Lånekassen må du som hovedregel være norsk statsborger og ha generell studiekompetanse.

Lånekassen gir kun støtte til studier som er offisielt godkjent. Når du har funnet en skole du vil studere ved, må du derfor sjekke om den er godkjent.

I tillegg til finansiering fra Lånekassen finnes det også ulike stipend det går an å søke på.

• Hvor mye kan jeg få i støtte?
• Lånekassens vilkår for lån og stipend