Jusstudier
Drømmer du om en karriere innen jus med et internasjonalt perspektiv? Jusstudier i utlandet gir deg en enestående mulighet til å forstå ulike rettssystemer, styrke dine språkkunnskaper, og bygge et globalt nettverk.
Studer jus i utlandet
Er du interessert i rettferdighet, hvordan lover tolkes, og hvordan rettssystemet påvirker samfunnet? Drømmer du å bli advokat og forsvare rettighetene til individer og bedrifter? Da kan jusstudier være noe for deg.
Fra de historiske fakultetene i Europa til moderne universiteter i USA og Australia, vil du få en bredere innsikt i juridiske problemstillinger og forberede deg på en spennende karriere hvor som helst i verden. Jusstudier i utlandet gir deg også muligheten til å bygge et internasjonalt nettverk, forbedre språkkunnskaper og forstå ulike kulturer og rettssystemer.
Om jusstudier
Du må søke godkjenning for å være advokat i Norge med utdanning fra utlandet. Les mer under «godkjenning» om hva du må tenke på før du velger jusstudier i utlandet.
Hva er en advokat?
Advokater gir juridiske råd, forhandler på vegne av klienter, og representerer dem i retten. En advokat er en spesialisert jurist med ekstra utdanning og opplæring, som inkluderer en mastergrad i rettsvitenskap (cand.jur. eller tilsvarende), et advokatforberedende kurs og en advokatprøve. Advokater kan velge spesialiseringer som strafferett, sivilrett, forretningsjus eller familierett.
I Norge jobbes det hovedsakelig med norsk rett, slik at de som har kunnskap om norsk rett ofte vil ha et fortrinn fordi norsk arbeidsgiverside vil være i behov for kompetanse i norsk rett og lovgivning.
Samtidig, hvis man skal studere jus i utlandet er det lurt å prøve å tenke på hvilken kompetanse norske advokatfirma, næringsliv, organisasjoner og det offentlige har behov for. I de tilfeller man kan skille seg ut med jusstudier fra utlandet er for eksempel det å være spesialisert i EU rett eller internasjonal lovgivning og jobbe innen rådgivende roller innenfor kommune, stat og næringsliv.
Det finnes dermed mange muligheter dersom du ikke har ambisjon om å arbeide som jurist eller bli advokat. Ofte kan en bachelorgrad være nok.
Tips til søkeord:
- Environemtal Law
- International Law
- Business Law
- Human Rights Law
- Maritime Law
- EU Law
- F.eks. GDPR
- Labour law
- Commercial Law
- Criminal Law
- Technology Law
Hva er en jurist?
Jurister tilbyr råd og veiledning om juridiske spørsmål. Som ekspert på loven, løser en jurist juridiske utfordringer gjennom tolkning og analyse. Med en jusutdanning fra universitet eller høyskole, har juristen en omfattende forståelse av rettssystemet, rettsregler, juridiske prinsipper og analysemetoder. Jurister kan jobbe i mange felt som krever juridisk kunnskap, men de trenger ikke nødvendigvis å være kvalifisert som advokat for å praktisere sitt yrke.
Ny lovgivning kan gjøre jurist til en lovbeskyttet tittel
Ny lovgivning (Lovvedtak 84 (2023-2024)), vedtatt i Stortinget, skaper endringer i advokatloven. Lovendringen bygger på Prop. 61 L (2023-2024):
- «Tittelen «jurist» er ikke en beskyttet tittel i dag. Etter advokatloven § 67 vil det være forbudt for den som ikke har norsk juridisk embetseksamen eller norsk mastergrad i rettsvitenskap å bruke tittelen «jurist». Personer med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat eller Sveits kan søke om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner etter reglene i lov 16. juni 2017 nr. 69 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven) og benytte tittelen jurist når vedkommende er godkjent av Advokattilsynet, jf. § 67 andre ledd. Videre kan departementet etter § 67 fjerde ledd gi forskrift om adgangen til å bruke tittelen jurist på grunnlag av juridisk utdanning fra en annen stat.»
ANSA forsøker å forstå implikasjonene for de norske utenlandsstudentene. Per i dag forstår vi det slik at når den nye advokatloven trer i kraft vil man måtte søke om godkjenning av sine kvalifikasjoner etter yrkeskvalifikasjonsloven for å kunne bruke tittelen «jurist» i Norge hvis man har juridisk utdannelse fra EU/EØS. Personer med utdanning utenfor EU/EØS kan ikke søke om å få bruke den norske juristtittelen, men kan bruke sin utenlandske tittel.
Siden dette er en ny lov vet vi ikke alt om regelverket rundt denne godkjenningen, men sannsynligvis vil kravet være at du må ha fullført en utdannelse i et EU/EØS-land som lar deg jobbe i en stilling som tilsvarer den norske advokatfullmektig-stillingen. Mange land tilbyr juridiske utdanningsprogrammer. Du kan studere jus ved universiteter og høyskoler i utlandet, og oppnå en juridisk grad som kvalifiserer deg som jurist i det landet.
Hvis du ønsker å praktisere som jurist i Norge etter å ha fullført din utdanning i utlandet, må du dermed få utdanningen din godkjent fra tilsynet for advokatvirksomhet.
Det ventes tydeliggjøres etter at forskrift fra departementet er publisert.
Hvor kan jeg studere jus?
Du kan jus over hele verden. Mulighetene på engelsk er store i de engelskspråklige landene. Dersom du lærer deg det lokale språket er mulighetene uendelige i de ikke-engelskspråklige landene. Jus fokuserer i sin natur på landets egne lover, dermed kan oppbygningen og fokuset være ulikt fra land til land. Landene som er listet er eksempler og det finnes flere muligheter.
Storbritannia, Australia, Canada og USA er populære, men dyre land.
Opptakskrav varierer veldig mellom ulike land og universiteter.
For informasjon om opptakskrav og søknadsprosess, se våre fag og landsider.
Godkjenning
Advokat
Advokat er et av de 163 lovregulerte yrkene i Norge. Dette betyr at du trenger autorisasjon fra tilsynet for advokatvirksomhet. Advokat er en beskyttet tittel, som betyr at det er satt krav til innhold, lengde, nivå og praksis i utdanningen, slik at tilsynsrådet for advokatvirksomhet vet at de som har en slik tittel har riktig utdanning og kompetanse for å veilede i det norske rettssystemet.
Tilsynet for advokatvirksomhet forhåndsgodkjenner ikke jusutdanninger fra utlandet. Du bør derfor på forhånd sette deg inn i kravene for godkjenning. Dersom du ønsker å lese mer om hvordan å bli advokatfullmektig med en utenlandsk utdannelse kan du lese mer på alltinn sine sider.
Autorisasjon gis av Tilsynet for advokatvirksomhet på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende regler. Det betyr at dersom regelverket endrer seg mens du studerer, er det regelverket når du er ferdig og søker om autorisasjon som gjelder, ikke regelverket da du startet. Du er selv ansvarlig for å følge med på endringer og for å sørge for at du oppfyller kravene i det regelverket som gjelder når du søker om autorisasjon.
Tilsynet for advokatvirksomhet kan også endre godkjenningspraksis og tolkning av regelverk. Det betyr at selv om studenter som har studert ved et gitt lærested i utlandet tidligere har oppnådd autorisasjon i Norge, er det ingen garanti for at dette studiet vil lede til norsk autorisasjon i fremtiden.
Tilsynet for advokatvirksomhet
I Norge er jusstudiet en femårig profesjonsutdanning. Profesjonsutdanningen gir rett til tittel som jurist, og denne regnes derfor som standard for hvilke kvalifikasjoner som må forventes fra de som har tatt utdanning i utlandet. Merk at noen utdanningsinstitusjoner i Norge har lagt opp utdanningen slik at man kan ta utdanningen i to bolker, bachelorgrad (3 år) og deretter mastergrad (2 år) i rettsvitenskap for å oppnå den samme tittelen jurist.
Det er store variasjoner i jusstudier fra land til land – med tanke på oppbygning, innhold og lengde i løpet av studiet. Mange land har for eksempel en felles bachelorgrad for alle jusstudenter, og så må man søke seg inn på en egen mastergrad dersom man vil spesialisere seg. Andre land har en fem-seksårig profesjonsutdanning som minner mer om den norske.
Hva kreves for å få autorisasjon som advokatfullmektig med juridisk utdannelse fra EU/EØS?
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet vurderer en søker for å bli autorisert som norsk advokatfullmektig etter følgende vilkår:
- Tilsvarende utdannelse fra annen EØS-stat og er borger av EØS-stat.
- Tilsvarende utdannelse regnes som oppfylt dersom søker fyller utdanningskravet for å bli autorisert som advokatfullmektig i hjemlandet/landet man studerer.
- De alminnelige vilkårene for å bli autorisert som advokatfullmektig er at den fullmektigen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. jf. domstolloven § 223
Du må også legge ved:
- Attestert kopi av vitnemål
- Bekreftelse fra kompetent myndighet i hjemlandet (normalt landets advokatforening) hvor det bekreftes at vedkommende har slik utdannelse som kreves i hjemlandet for å blir advokatfullmektig der.
Les mer på Tilsynsrådet for advokatvirksomhets nettsider.
Hva kreves for å få autorisasjon som advokatfullmektig med juridisk utdannelse fra EU/EØS?
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet vurderer en søker for å bli autorisert som norsk advokatfullmektig etter følgende vilkår:
- Det å få likestilt en slik utdannelse med norsk juridisk embetseksamen/ master i rettsvitenskap er streng. For eksempel vil det i særlig tilfelle godkjenne tilsvarende juridisk eksamen såfremt det godtgjøres at vedkommende har tilstrekkelig kunnskap i norsk rett. I praksis skjer dette svært sjeldent.
- Det tas en avgjørelse basert på en samlet vurdering som inkluderer eksamen, eventuelt en prøve.
Ta direkte kontakt med tilsynsrådet for advokatvirksomhet som er godkjenningsmyndigheten i Norge for ytterlige spørsmål.
Finansiering
Du kan få støtte til å studere jus i alle land så lenge utdanningen er offisielt godkjent i utdanningslandet og på fulltid.
Finansiering fra Lånekassen eller godkjenning fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er ingen garanti for at studiet fører til autorisasjon.
«Hvis man liker å omgås folk, være en problemløser og er litt analytisk, kan dette være yrket for deg«
– Hege Robudal Stenkløv. Utdanning.no
Ofte stilte spørsmål
Studenter med en utenlandsk bachelor som skal søke seg videre til Norge for å ta mastergraden er det viktig å presisere at man må oppnå graden «master i rettsvitenskap»/«juridisk embetseksamen».
I Norge finnes det 4 mastergrader i rettsvitenskap utenom de 5-årige integrerte profesjonsstudiene som leder til master i rettsvitenskap. Begge leder til tittelen jurist. Merk at studiestedene vurderer hver opptak til masterprogrammene med en «case-by-case» metode, som gjør at det ikke er automatikk i å komme inn på mastergraden.
Stedene per i dag er:
- Universitetet i Stavanger
- Universitetet i Agder
- Handelshøyskolen BI
- Merk: Studiestart: 2026
- Universitetet i Bergen
- UiB: «For å søke dette studieprogrammet må du ha bestått bachelorgrad i juss fra Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Agder eller Universitetet i Stavanger.»
- UiB er dermed ikke aktuelt for personer med utenlandsk bachelorgrad i jus
- UiB: «For å søke dette studieprogrammet må du ha bestått bachelorgrad i juss fra Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Agder eller Universitetet i Stavanger.»
Har du startet studier i jus (minimum ett år), men ønsker å bytte til en annen skole? Da kan du kontakte aktuelle læresteder, og forhøre deg om de har ledige studieplasser. Vanligvis krever skolen at du har hatt omtrent de samme fagene i tilsvarende tidsrom.
- Motivasjon
- God studieteknikk og gode arbeidsvaner
På dette nettstedet finner du gode tips og verktøy til å velge utdanning:
- Du finner et stort utvalg av gode og anerkjente skoler i utlandet.
- I utlandet kan du finne spennende kombinasjoner av fag som du ikke vil finne her hjemme.
- Det kan være lettere å få opptak til skoler som er høyere ranket enn i Norge.
- Du får internasjonal erfaring, – gull verdt både i arbeidslivet og i livet ellers.
- Ved å flytte til utlandet får du faglig og personlig vekst.
- Du får lære et språk flytende!
- Du får bli kjent med en helt ny kultur – og får ta del i den i hverdagslivet.
- Du får et nettverk utenfor Norge – kanskje i hele verden?
- Du får en spennende og interessant CV – du skiller deg ut for resten av livet.
- Du kan bli med i ANSA og delta på de morsomme arrangementene de har rundt om i verden – du kan få verv og ta del i spennende prosjekter, jobbe politisk og bedre situasjonen for norske studenter i utlandet!
Advokatforeningen er en interesseorganisasjon for jurister/advokater. De representerer sine medlemmer overfor arbeidsgivere, bistår i lønnsspørsmål og gir juridisk rådgivning.
De fleste utdanningsinstitusjoner har utviklingsmuligheter i løpet av studiet. For eksempel kan du på UiO sine nettside kan du lese om det å ta LLM, Master of Laws i utlandet, og hvordan du kan få det innpasset i din norske grad.
Ønsker du hjelp?
ANSA hjelper deg med å forstå søkeprosessen!