Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

Hjem / Politikk /

Hva betyr statsbudsjettet for studier i utlandet?

I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer om eller har begynt på studier i utlandet?

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes under høring på Stortinget

Mer i stipend til Norges satsningsland

Det foreslåtte statsbudsjettet byr på en god nyhet for deg som studerer i, eller planlegger å studere i, Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika. Dette er satsningsland for Norge, og fra neste skoleår kan studier her gi deg hele kr 4277,- i ekstra stipend hver måned. Det vil gjelde både hvis du er utvekslingsstudent og helgradstudent!

ANSA syns det er bra at stipendet utvides til å gjelde helgradstudenter også, og vil bidra til at flere kan velge studier i disse landene.

Vanskeligere å ta lengre språkkurs

Det som ikke er så stas, er at det foreslåtte statsbudsjettet blant annet vil gjøre det vanskeligere å ta lengre språkkurs i utlandet.

Hvis du tar opp basislån for å ta språkkurs i utlandet, men ikke fortsetter på en grad i det samme landet, vil du med det nye forslaget ikke få omgjort lånet til stipend etter at språkkurset er ferdig.

Dette mener vi i ANSA er en dårlig idé, da det strider imot myndighetenes mål om at halvparten av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet og fordi det ikke anerkjenner språkkompetanse som en verdi i seg selv.

Studiestøtten på stedet hvil

Før statsbudsjettet ble lansert ba ANSA om en økning i studiestøtten, økning i stipendandelen av skolepengestøtten og reisestøtten. I forslaget til statsbudsjettet er det kun en prisvekstjustering av studiestøtten, og stipendandelene står på stedet hvil. ANSA er bekymret for at dette fører til at færre har mulighet til å studere i utlandet.

ANSAs politiske arbeid

ANSA, med presidenten i spissen, arbeider politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.

Vil du lese mer om hva vi synes om budsjettforslaget og hvordan det påvirker utenlandstudier?

Lys murbygning med en løve i stein utenfor

ANSAs politiske arbeid

Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?

Still til valg i ANSA

Hjem / Politikk /

Still til valg i ANSA

ANSA trenger dyktige folk til å fylle sentrale verv. Synes du organisasjonsarbeid er spennende, og ønsker du å forsvare utenlandsstudentenes interesser samtidig som du får nyttig erfaring? Still til valg i ANSA!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes på ANSAs talerstol

Hvorfor stille til valg i ANSA?

Arbeidet ANSA gjør som interesseorganisasjonen for studenter i utlandet er svært viktig. Vi er tross alt bidragsytere til at norske studenter i utlandet får de rettighetene de skal ha! For at ANSA skal kunne å gjennomføre dette arbeidet trenger vi engasjerte og dyktige medlemmer som kan fylle flere sentrale verv. Noen verv er for ett år, andre for to år.

  • President
  • Hovedstyret
  • Kontrollkomiteen
  • Valgkomiteen

Som sentral tillitsvalgt får du påvirke ANSA høyt oppe i organisasjonen. Uansett hvilket verv du vil ta på deg, vil du få unike erfaringer innen organisasjonsarbeid og politikk som du vil kunne dra nytte av senere i din karriere. Og du kan sette vervet på CV-en!

26. mai

Søknadsfrist valgkomité

26. mai

Søknadsfrist president, hovedstyre, kontrollkomité

Valg under den årlige generalforsamlingen

Prosessen med å finne kandidater skjer gjennom hele året og avsluttes på generalforsamlingen. Rekrutteringen av nye tillitsvalgte ledes av ANSAs valgkomité, utenom rekruttering av kandidater til ny valgkomité, som ledes av hovedstyret.

Rekrutteringsarbeidet innebærer å ta imot søknader og gjennomføre intervjuer av kandidatene. Etter grundig evaluering legger valgkomiteen og hovedstyret frem sine innstillinger til den årlige generalforsamlingen. Der velger delegatene sine kandidater.

Hvem kan stille til valg?

Nåværende eller tidligere utenlandsstudenter kan stille til valg for et sentralt verv. Enkelte kandidaturer er åpne og krever ikke utenlandserfaring. Du må ikke være ANSA-medlem for å stille, men hvis du blir valgt, må du være medlem mens du innehar vervet.

Ung kvinne med lyst hår og hårbånd smiler til en mann

Er du den ANSA trenger?

Hvis du har erfaring du tror kan være nyttig for ANSA, håper vi du vil stille til valg på generalforsamlingen! Du må ikke oppfylle alle ønskede kvalifikasjoner for å stille. Det viktigste er heller ikke hvilken studiebakgrunn du har eller hvilket land du har studert i.

Det vi trenger er folk som virkelig brenner for organisasjonsarbeid og som er motivert og engasjert for å videreutvikle ANSA. Er du den vi ser etter?

Still til valg for ett eller flere sentrale verv

President

Presidenten er ANSAs politiske talsperson og styreleder for hovedstyret. Presidenten har ansvaret for å fremme ANSAs politikk i tråd med generalforsamlingens vedtak, og er ANSAs ansikt utad i møte med media, politikere, myndigheter og andre aktører.

Hovedstyret

Hovedstyret velges av den årlige generalforsamlingen og leder ANSA mellom generalforsamlingene. Det skal arbeide i samsvar med ANSAs vedtekter og strategier, og følge opp generalforsamlingens vedtak.

Det er åtte hovedstyrekandidaturer i tillegg til vara. Fire plasser er til nåværende utenlandsstudenter, og fire plasser er åpne. Du må ikke være utenlandsstudent for å stille til åpen plass. tillegg er fire av kandidaturene ettårige verv, mens fire er toårige verv. Det gjør at det hvert år er seks plasser i hovedstyret som skal fylles. Fire ettårige verv og to toårsverv.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteen velges av generalforsamlingen. Komiteens hovedoppgave er å passe på at ANSA driftes etter organisasjonens vedtekter, retningslinjer og styringsdokumenter. Ifølge vedtektene er det kontrollkomiteen som tolker organisasjonens vedtekter.

Valgkomiteen

Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer, og har som oppgave å rekruttere og innstille (anbefale) kandidater til verv som president og medlemmer av hovedstyret, kontrollkomiteen på generalforsamlingen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal ha sin bakgrunn fra ANSA.

Kvinne i oransje genser sitter på en seng og jobber med PC

Lurer du på noe om GF?

Har du spørsmål om tilrettelegging under GF, å stille til valg, eller annet?

Utenlandsstudentene blir straffet når regjeringen sover i timen

Hjem / Politikk /

Utenlandsstudentene blir straffet når regjeringen sover i timen

Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes i svart jakke står med armene i kors

Pressemelding

Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. Det er ingen reell økning i studiestøtten, og stipendene til utenlandsstudenter står på stedet hvil. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.

— 2023 er preget av dyrtid, høy inflasjon og svak kronekurs. Studenter er i en særlig sårbar økonomisk situasjon, og vi er skuffet over at regjeringen igjen velger å nedprioritere en bærekraftig og levedyktig studiestøtte, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.

Studenter blir sterkt oppfordret til å reise til utlandet gjennom Mobilitetsmeldingen, en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som inkluderer måltall på at 50% av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet. Regjeringen ser med dette verdien av utdanning i utlandet, men går imot egne mål i fravær av nødvendige grep. Ikke går dette bare utover studentene, men vil på lang sikt gjøre Norge handlingslammet i møte med globale utfordringer.

— Det er ingenting feil med å ha høye og langsiktige ambisjoner, men da bør oppfølgingen reflektere ambisjonene. I tillegg forventes det at studenter selv skal stå igjen med regningen for statens vedtatte politikk. Dette er konsekvensene av manglende økning av studiestøtten, slik at den faktisk matcher de økte utgiftene studentene nå står med, sier Hellesnes.

ANSA etterlyser konkrete tiltak for studenter som skal på studieopphold i utlandet. I forrige statsbudsjett ble stipendandelen studentene mottar redusert fra 70% til 40%. Studentorganisasjonen har påpekt at stipendandelen må økes tilbake 70%, da denne reduksjonen bidrar til at færre norske studenter har en reell mulighet til å velge studier i utlandet.

— Vi ser etter en regjering som kommer til å prioritere studentene og behandle det som den investeringen det faktisk er. Samfunnets største utfordringer er globale, og krever innvestering i internasjonal kompetanse, sier Hellesnes.

ANSA krever bedre vilkår for norske studenter i utlandet

Hjem / Politikk /

ANSA krever bedre vilkår for norske studenter i utlandet

Generalforsamlingen 2023 er overstått, og Anna Handal Hellesnes er gjenvalgt til president. — Studiestøtten må opp på et bærekraftig nivå, og en Stortingsmelding om studentvelferd er på overtid!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Anna Handal Hellesnes smiler i svart antrekk ved mønstrete tapet

Pressemelding

— Det har vært en utrolig fin helg, for oss er det ekstra stas å kunne samles når vi til vanlig er spredd over hele verden! Jeg takker ydmykt for fortsatt tillitt, jeg er klar for et år med enda mer fokus på norske studenter i utlandet, sier Anna Handal Hellesnes

Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Det er åpenbart viktig for studentene med bedre økonomiske kår, samtidig som det er mye fokus på studentvelferd og godkjenning av utdanninger.

— Studiestøtten må opp på et bærekraftig nivå, og en Stortingsmelding om studentvelferd er på overtid! Jeg ser frem til å jobbe videre med disse utfordringene i året som kommer, sier Anna Handal Hellesnes

Godkjenninger av utdanninger fra utlandet ble flere ganger tema da norske studenter i utlandet har opplevd flere unødvendige hindre når de prøver å komme tilbake til Norge. Medisinutdanningene fra Danmark ble trukket frem som et stort uromoment.

— Dobbelturnus for medisinstudentene er dessverre et altfor godt eksempel på det som møter flere av våre medlemmer når de forsøker å komme inn i norsk arbeidsliv. Det er godt kvalifiserte kandidater som blir stoppet av unødvendig byråkrati, og det til yrker vi trenger flere kandidater. Det er på tide at Regjeringen tar grep og finner løsninger nå, sier Anna Handal Hellesnes.