Da Senterpartiet gikk ut av Støre-regjeringen, kom en tidligere utenlandsstudent inn. Med Sigrun Aasland som ny utdanningsminister mener vi Arbeiderpartiet har en unik mulighet til å sette kurs mot mer internasjonalisering.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen
ANSA gratulerer Sigrun Aasland med jobben som utdanningsminister. Nå har Arbeiderpartiet mulighet til å rette opp kursen for høyere utdanning og internasjonalisering.
Norge må melde seg på løsningene
Ap er tydelig i eget partiprogram at de vil heve studiekvaliteten og tilgjengeliggjøre studier som er særlig viktige for arbeidslivet. Da er studier i utlandet, både utveksling og helgrad, riktig prioritering fremover. Utenlandsopphold er en styrke både statsministeren og Sigrun Aasland kjenner til.
I en verden med økte spenninger og stadig flere presserende utfordringer, er det viktig at Norge melder seg på løsningene. Det krever internasjonale nettverk, kulturforståelse og språkferdigheter.
Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år.
— Øyvind Bryhn Pettersen
Gjennom sitt arbeid i ZERO kjenner Aasland også godt til hvordan internasjonalisering er helt grunnleggende for å sikre et konkurransefortrinn for norsk, grønn industri. Et av de billigste og mest effektive tiltakene for å garantere dette, er studentmobilitet. Da skaper man kulturell integrering, kontakt og vennskap med andre land.
Vis at dere forstår viktigheten av internasjonalisering
Med Senterpartiet i regjering har vi dessverre sett en konsekvent og jevn tilbakegang for internasjonaliseringen av høyere utdanning. Vi har opplevd kutt i stipendandelen av skolepengestøtten og dermed landet på rekordhøy studiegjeld. Vi får mindre stipend i reisestøtten, og listen over toppskoler som kvalifiserer til utvidet stipend er mer enn halvert. Og sist, men ikke minst: Internasjonalisering hos institusjonene her i Norge er nær punktert etter innføringen av skolepenger for studenter utenfra EØS.
Vår nye statsråd har dermed en flott smørbrødliste å jobbe ut ifra. Jobben består i å reversere det som Senterpartiet har valgt å systematisk nedprioritere over flere år. Arbeiderpartiet har nå en utmerket mulighet til å vise at de forstår viktigheten av internasjonalisering, og at de evner å prioritere utdanning av høy kvalitet som forbereder studentene på et mer og mer globalisert arbeidsmarked.
En unik mulighet
Som Støre selv ga uttrykk for på Kontaktkonferansen i januar: Økt spenning i verden betyr ikke at vi må tenke innover. Kunnskapsarbeid og internasjonale erfaringer blir bare stadig viktigere for vår egen beredskap og konkurranseevne. Nå har Aasland en unik mulighet til å vise at regjeringen kan sette handling ved ord.
ANSA ser frem til åpen dialog og godt samarbeid med Aasland. Vi forventer en statsråd som lytter til studentene og som tydelig prioriterer de rundt 20 000 som hvert år velger å studere utenlands. Det gleder oss å se at Sigrun Aasland selv har studert i utlandet, og vi håper hun kan ta med seg disse erfaringene inn i jobben som studentenes minister.
Innlegget ble først publisert i Khrono tirsdag 4. februar 2025.
Erna sier at taket er nådd for studenter. Send dem til utlandet, sier vi.
— Tidligere statsminister Erna Solberg tror taket er nådd for antall studenter i norsk akademia. Da er det både viktig og riktig at studenter i utlandet får et løft, for behovet for kompetanse blir ikke mindre, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
| Forfatter: Aurora Ørstavik
Kronikk av Øyvind Bryhn Pettersen
Forrige uke kunne vi lese i Khrono at Erna Solberg mener taket for antall studenter er nådd. Mindre ungdomskull og flere i yrkesfaglig retning vil bety færre ved norske institusjoner, med tilhørende varsel om kutt i midler. Samtidig forteller NHO at 6 av 10 bedrifter etterspør mer kompetanse på bachelornivå. I Fornybar Norge trenger hele 97 prosent av bedriftene master-utdannede det neste året.
Det er åpenbart at færre studenter i høyere utdanning ikke er riktig vei å gå for et land på vei inn i en grønn omstilling.
Vi må tenke nytt
Søkertallene til høyere utdanning øker, og i fjor konkurrerte 140 000 tusen nordmenn om64 000 studieplasser. Med 2,2 søkere per studieplass er vi allerede i en situasjon der manglende kapasitet på høyere utdanning går utover kompetent arbeidskraft.
Vi utdanner ikke nok leger, ingeniører og økonomer i dag. Og det er egentlig helt forståelig at vi i det lille landet Norge ikke har mulighet til å dekke kompetansebehovet i alle sektorer. Å ønske at Norge kan utdanne alle vi trenger innenfor alle studieretninger er fullstendig urealistisk, og ikke minst vanvittig dyrt. Det er ingen tvil om at folket ønsker å studere, men vi må tenke nytt om hvordan vi utdanner arbeidskraften vi trenger.
Studenter i Norge koster mer
ANSA mener alle skal ha muligheten til å ta høyere utdanning. Behovet og interessen er der, så dersom denne muligheten ikke tilbys i Norge er det desto viktigere å løfte ordningene for at studier i utlandet blir et reelt alternativ for flere. Da svarer vi til næringens behov og til de unges interesse, og det er til og med en hel del penger å spare for den norske stat. Drømmeoppskrift!
For det koster med norske studenter. For ti år siden leverte NIFU og Deloitte rapporten «Hva koster en student?», hvor de kunne fortelle at en gjennomsnittlig norsk student kostet 186 000 kroner årlig. Dette tilsvarer over 250 000 kroner i 2024. Til sammenligning utbetalte Lånekassen i snitt 81 000 kroner i skolepengestøtte per utenlandsstudent i forrige studieår.
Det er et utvetydig faktum at norske studenter tilbringer mindre tid i utlandet enn vi gjorde for ti år siden.
— Øyvind Bryhn Pettersen
I løpet av de siste ti årene har det også vært en dramatisk nedgang i antall studenter på helgrad i utlandet. Siden toppåret 2014-2015, da vi var 17 500 helgradsstudenter, er vi nå 4000 færre. I samme tidsrom har antall utvekslingsstudenter økt med 1000, men det er et utvetydig faktum at norske studenter tilbringer mindre tid i utlandet enn vi gjorde for ti år siden.
Og nedgangen har gått i takt med en stadig økende gjeldsbyrde for utenlandsstudenter, som nå sitter igjen med over 750 000 kroner i studiegjeld etter endt studium i utlandet. Det er hele 320 000 kroner mer enn den gjennomsnittlige student i Norge, i all hovedsak på grunn av lav stipendandel så studentene må dekke brorparten av skolepengene som lån. Alt dette til tross for at regjeringen gjennom mobilitetsmeldingen har satt et mål om at halvparten av norske studenter skal ha et studieopphold i utlandet.
Solberg er også tydelig på at hun ønsker en retning der man ikke utdanner folk innenfor de billigste utdanningene, men de viktigste. Ikke bare er det billigere for den norske stat å utdanne morgendagens samfunnsvitere og teknologer i utlandet. Man må også tenke på merverdien denne investeringen gir. Verdien av at norske studenter er en del av internasjonale fagmiljøer, lærer seg et annet språk og en annen kultur. Det er ingen tvil om at det er verdifullt for det norske samfunnet, og helt nødvendig for å kunne delta i de globale løsningene på vår tids største utfordringer.
Send dem til utlandet og øk stipendandelen
For å komme dit trenger vi en internasjonal satsing og en ny strategi. Den skal ikke gå på bekostning av ungdommens mulighet til høyere utdanning, og den skal ikke skrape statsbudsjettet tomt. Men vi mener en satsing på å sende studenter til utlandet og en ordentlig økning av stipendandelen av skolepengestøtten til 70 prosent for alle, vil være et riktig første steg for å endre retningen på høyere utdanning akkurat dit Solberg vil.
Teksten ble opprinnelig publisert som debattinnlegg i Khrono onsdag 22. januar 2025.
— Vi kjenner på kroppen en verden med stadig økende spenninger. Det gjør meg desto mer stolt over det samholdet vi har som norske studenter i utlandet, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kjære medlemmer av ANSA,
Velkommen til det nye året og tusen takk for året som gikk!
Vi legger bak oss et turbulent år for utenlandsstudentene. På toppen av høy inflasjon har vi opplevd en dramatisk svekkelse av kronen verden over. Vi kjenner på kroppen en verden med stadig økende spenninger. Det gjør meg desto mer stolt over det samholdet vi har som norske studenter i utlandet. Takk for at dere har deltatt, delt gleder og sorger, og at dere står sammen i solidaritet med våre medstudenter over hele kloden. Ta også med dere læringen dette året har gitt. Det er akkurat slike internasjonale erfaringer vi trenger i Norge.
En spesiell takk til våre tillitsvalgte. Den innsatsen og det engasjementet dere har vist de siste tolv månedene gjør meg utrolig stolt. Det er en sann glede å dele organisasjonen med dere, og det har blitt tydelig at uten dere er det ingen ANSA. Takk for alle arrangementene dere har avholdt, takk for den lokale tilhørigheten og ikke minst oppfølgingen av våre mange tusen medlemmer. Dere har besvart utallige henvendelser om bolig, stipender og hvordan i alle dager man skaffer seg en bussbillett. Dere har skapt trygge, lavterskel arenaer for å dempe hjemlengselen, og dere har vært tydelige i kravene opp mot oss sentralt.
Slikt engasjement bærer frukter. Vi har fra 2025 styrket både driftsstøtten til landene, for flere større og regionale arrangementer på tvers av byer og land, og vi har økt Goodwill-potten til én million kroner for flere og rikere arrangementer i studiebyene. Det håper jeg kommer godt med i året som kommer. ANSA kan også i år, som tidligere år, feire flere politiske gjennomslag som vil materialiseres i 2025. Størst av alt kan vi glede oss over 10% økning i studiestøtten fra høsten 2025. Det er også en glede å annonsere at vi jobber sammen med NAV for å ordne en løsning på medlemskap i folketrygden og arbeid i utlandet. Vi vil dele mer om dette utover våren, så følg med! Vi vil også se en styrking av velferdstilbudet til ANSA, der ambisjonen er TRIA-kontakter i alle ANSAs land og regioner.
Vi har mye fint å se tilbake på og vi har enda mer å se fram til. Glem friluftslivets år, 2025 skal herved bli kjent som utenlandsstudentenes år!
Godt nytt år, vi ses på ANSA-helgen 31. juli til 3. august!
Statsbudsjettet: 15 000 kroner mer til studentene!
Studiestøtten økes med 10 % fra neste skoleår! Det betyr at alle studentene får 15 000 kroner mer i året. — En gladnyhet for alle utenlandsstudenter, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Nå har omsider regjeringspartiene blitt enige med SV om et budsjettforlik, og SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til alle studenter, både i Norge og i utlandet.
Det betyr at dagens basisstøtte på 151 690 kroner for heltidsstudenter øker med 10 prosent, så basisstøtten fra neste skoleår blir 166 859 kroner i året.
— Vi er glade for at SV har lyttet til oss og prioritert studentene i budsjettforhandlingene, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
— Dette er en helt nødvendig økning i studiestøtten for norske utenlandsstudenter som virkelig har merket dyrtid, inflasjon og svak krone på kroppen.
Fortsatt en vei å gå
Samtidig understreker Bryhn Pettersen at ANSA lenge har vært tydelig på at studiestøtten skal økes til EUs fattigdomsgrense for at norske studenter skal ha en levedyktig støtteordning.
Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2022, hvor dette lå på 264 800 kroner årlig.
— Vi er samtidig skuffet over å se at forslaget om endringer i konverteringsordningen videreføres. Det betyr at 25 prosent av basislånet kan gjøres om til stipend basert på oppnådd grad, mens 15 prosent kan konverteres på grunnlag av gjennomførte studiepoeng.
ANSA mener at studielånet skal konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad. Dette er viktig for å senke gjeldsbyrden for norske studenter.
Regjeringen la nylig frem forslaget til statsbudsjett for 2025. Hva vil forslaget innebære for deg som studerer i utlandet eller planlegger utenlandsstudier? Her får du en oppsummering!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Kun prisjustert studiestøtte
Før statsbudsjettet ble lansert, ba ANSA om en økning i studiestøtten til EUs fattigdomsgrense, samt en økning i stipendandelen av skolepengestøtten til 70% for alle. Regjeringen foreslår nå en prisjustering av studiestøtten på 2,9 %. Det betyr at studenter fra neste skoleår vil få 156 090 kroner i året i studiestøtte, mot 151 690 i år.
Mens det kun foretas en prisvekstjustering av studiestøtten, står stipendandelen av skolepengestøtten fremdeles fast på 40 % for utenlandsstudenter.
ANSA er bekymret for at studentenes hverdag blir vanskeligere og at færre vil ha mulighet til å velge å studere i utlandet.
ANSAs politiske arbeid
Nå blir det vår jobb å arbeide politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.
Merk at det regjeringen har lagt frem kun er forslag til statsbudsjett. Det endelige budsjettforliket er ventet i desember.
Merknad:
Den 1. desember ble regjeringen enig med SV om et budsjettforlik og en økning i studiestøtten på 10 %. Det betyr at fra skoleåret 2025/26 får alle norske studenter 15 000 kroner mer fra Lånekassen. Les mer her.
I dag ble statsbudsjettet for 2025 lagt frem, og nok en gang er studentene forbigått. — Uten en reell økning i studiestøtten og med stipendene til utenlandsstudenter på stedet hvil, blir studentenes hverdag vanskeligere, sier ANSA-president Øyvind Bryhn Pettersen.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Pressemelding
— Dette er ikke tiden for å ignorere studentene. Dyrtiden rammer en allerede sårbar økonomi, og studenter i utlandet har opplevd at verdien av studiestøtten synker i takt med kronekursen. Det er tydeligere enn noen gang at studiestøtten er for lav, og at studier i utlandet ikke er en reell mulighet for alle, sier president i ANSA, Øyvind Bryhn Pettersen.
Studiestøtte til å leve av
Hele 56 % av norske studenter har svart at økt økonomisk belastning er et stort hinder for å reise til utlandet 1. ANSA mener at en studiestøtte på et levelig nivå i tråd med EUs fattigdomsgrense er helt nødvendig for at norske utenlandsstudenter skal klare seg gjennom en svingende kronekurs. Dagens statsbudsjett gjør studentenes hverdag vanskeligere, og på lang sikt vil Norge bli handlingslammet i møte med globale utfordringer.
— Gjennom mobilitetsmeldingen fra 2020 trekker regjeringen frem verdien av studier i utlandet, men følger ikke opp med midler. Studenter må bruke sparepenger eller få hjelp hjemmefra for å få hverdagen til å gå rundt, for ikke å snakke om den gjeldsbyrden det fremdeles er å studere i utlandet, sier Bryhn Pettersen.
Får konsekvenser for både unge og Norge
For utenlandsstudenter er det kun 40 % av de første 80 000 kr av skolepengene som blir omgjort til stipend. Dette innebærer at utenlandsstudenter i snitt sitter igjen med 700 000 kr i studiegjeld etter endt utdanning. Dette er en gjeldsbyrde som gir langsiktige konsekvenser for økonomisk frihet, og mange unge gir opp drømmen om utenlandsstudier når de må starte “voksenlivet” med en tung gjeldsbyrde.
— Vi ønsker at regjeringen sikrer at alle norske studenter kan ta del i den globale utdanningsarenaen. Om regjeringen ønsker å oppnå sine mål, må stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70 % for alle.
Øyvind Bryhn Pettersen har tatt over som president etter Anna Handal Hellesnes. Han gleder seg til å tale utenlandsstudentenes sak og påvirke politikerne før neste års stortingsvalg. — Jeg er veldig ydmyk overfor oppgavene og den tilliten som er blitt vist meg.
Da jeg var i utlandet så jeg hvor enestående det er å ha en organisasjon som ANSA i ryggen. […] Det gjør at det er veldig inspirerende å være med på dette.
— Øyvind Bryhn Pettersen
Øyvind Bryhn Pettersen
Født 1998 og oppvokst i Øyer i Innlandet
Har en master i Aerospace Engineering fra Delft, Nederland («raketter og satellitter og sånt»)
Glad i å løpe, spiller trommer og «leser en god del bøker på si».
Ingen liten oppgave
— Man vokser så utrolig mye av å studere i utlandet. Jeg ble veldig selvstendig og lærte meg å omgås alle mulige typer mennesker, og jeg er heldig som har fått en tilknytning til Nederland og venner fra hele verden, sier Øyvind Bryhn Pettersen. Han ble nylig valgt til ANSAs nye president.
Utenlandsstudier har definitivt mange fordeler, og hvert år velger rundt 22 000 nordmenn å ta hele eller deler av utdanningen utenfor Norges grenser. ANSA skal sørge for at interessene deres ivaretas på best mulig måte.
Det er ingen liten oppgave å skulle representere alle de norske utenlandsstudentene, men nettopp dette er ANSA-presidentens fremste oppgave.
Øyvind har alt brettet opp ermene og er godt i gang med mange viktige oppgaver. Nå er det på tide å bli bedre kjent med ham.
Avtroppende og påtroppende president etter valget på årets generalforsamling. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Kickstart i Arendal (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Stafettpinnen skifter hender
Offisielt har han vært president kun en drøy måned, men Øyvind har allerede fått mye trening i å fronte organisasjonen. Han har blant annet opptrådt i flere mediesaker og fått besøk av Dagsrevyen på kontoret.
Nylig kom han tilbake fra Arendalsuka, som i ANSA regnes som en kickstart på presidentvervet. Etter en opplæringsperiode sammen med Anna, avtroppende president, og Aurora, politisk rådgiver, var det klart for siste etappe av overlappsperioden og overlevering av stafettpinnen.
Bekjentskap skulle stiftes, dynamikker forstås og terskelen for å kontakte folk i sektoren senkes. Nettverksbygging er avgjørende for en ANSA-president.
— Anna introduserte meg for alle sine kontakter. Det var gøy og spennende å kaste seg ut i det og snakke med politikere, ledere og representanter for ulike bedrifter og organisasjoner i mindre formelle omgivelser. Etter at jeg begynte i jobben ble jeg overrasket over hvor lite miljøet faktisk er, med studentbevegelsen, politikerne og organisasjonene. Det er fint, for da er det lav terskel for å sende meldinger og avtale møter, noe som bidrar til enklere dialog.
Ingeniørens verktøykasse
Øyvind er utdannet innen romfartsteknikk og jobbet som ingeniør hos Space Norway i nesten ett år før han begynte i presidentvervet. Ganske ulike arbeidsoppgaver, tenker du kanskje.
— Det er egentlig mye ved ingeniørjobben som er overførbart til presidentvervet. Vi skulle finne tekniske løsninger sammen og skape forståelse internt for valgene vi tok, så en god del av det var kommunikasjonsarbeid slik vi gjør i ANSA. ANSAs innpakning er kanskje mer «menneskearbeid», men det er i bunn og grunn samme verktøykasse som skal brukes.
Han trives godt med å jobbe med tall og dykke ned i statistikk. Det kan komme til nytte når han på vegne av ANSA skal løfte frem argumenter og presentere saker for beslutningstakere.
— Likevel kommer vi ingen vei med tall og statistikk hvis vi ikke kan formidle historiene som ligger bak. Vi må kunne kommunisere hva konsekvensene av ulike beslutninger har å si for den enkelte student og for Norge.
Som president og politisk rådgiver jobber Øyvind og Aurora tett sammen om å formidle ANSAs budskap overfor norske politikere og medier. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
— Romfart er jo dritkult, mener Øyvind. Her ved siden av en rakettmotor. (Foto: Øyvind Bryhn Pettersen/ANSA Sør-Holland)
Å tørre å sikte høyt
Det var på videregående Øyvind fant ut at han ville bli ingeniør, og han dro til Nederland for å studere romfartsteknikk ved Det tekniske universitetet i Delft.
— Jeg lette etter det fremste og vanskeligste man kunne jobbe med innen ingeniørfaget, og da fant jeg romfarten. I likhet med sikkert mange andre, syntes jeg jo romfart er dritkult, og Det tekniske universitetet i Delft er et av de beste studiestedene for dette fagfeltet.
Øyvind er ikke redd for å jobbe hardt og drømme stort, og forteller at foreldrene hans har spilt en viktig rolle hele veien gjennom både utdannelse og karriere. De lærte ham å være ambisiøs og tørre å sikte høyt.
— De har aldri stått i veien for mine drømmer, og de har bygd opp en selvtillit i meg og alltid fortalt meg at «dette får du til», selv når det åpenbart ikke stemte. Jeg ser også veldig opp til astronautene våre, spesielt Chris Hadfield og Samantha Cristoforetti. Det de har oppnådd er veldig inspirerende.
Inn i et annerledes ANSA
Som for mange andre utenlandsstudenter var det studentforsikringen som gjorde at han først ble medlem i ANSA, men Øyvind skjønte fort at det var et sosialt miljø i ANSA Sør-Holland som han burde ta del i.
I lokallaget fikk han gode venner som engasjerte seg i hverdagen til de norske studentene i området. Selv hadde han tidligere vært med i ulike elevråd og russerevy, men noen særlig organisasjonsperson opplevde han seg ikke som. Han ble likevel inspirert til å stille som tillitsvalgt, og fikk vervet som økonomiansvarlig. Oppgavene passet ingeniørstudenten godt.
— Dette var i 2020-2021, det tyngste pandemiåret i ANSA. Alt var stengt ned og vi hadde bare digitale arrangementer, utenom årsmøtet helt på slutten av skoleåret. Det var veldig spesielt å skulle prøve å skape samhold når vi ikke kunne treffes, for ingen hadde stått overfor akkurat den utfordringen før. Vi hadde helt blanke ark.
I den spesielle situasjonen kunne de ikke lene seg på erfaringene fra tidligere tillitsvalgte. Deres ANSA-hverdag var annerledes enn forgjengernes. Det krevde samarbeid, nytenking og kreativitet i lokallaget.
— Jeg synes vi var en god og motivert gruppe, og det var veldig kjærkomment å motta litt ekstra penger fra ANSA den våren. Vi fikk ordnet møter hvor alle bestilte mat hver for seg, og så spiste vi sammen over Zoom og chattet og spilte spill. Det funket ganske bra! Da årsmøtet endelig kunne holdes fysisk, var folk ekstra gira over å møtes ansikt til ansikt!
Zoom-treff i lokallaget. (Foto: ANSA Sør-Holland)
Øyvind overrekker blomster på vegne av ANSA til Oddmund Løkensgard Hoel og Jonas Gahr Støre. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
En spontan beslutning
Etter pandemien bidro Øyvind fra tid til annen i lokallaget, og det siste året på studiet ble han med i hovedstyret (HS). Han bodde i Nederland, men jobbet som praktikant ved Space Norway, hvor han også skrev masteroppgaven sin. Han var midt i en periode med mye reising mellom Delft og Oslo og var ikke like engasjert på lokalt nivå som tidligere. Likevel ønsket han fortsatt å bidra i ANSA.
— Jeg bestemte meg egentlig litt spontant for å være med på generalforsamlingen, og jeg hadde ikke meldt meg som kandidat til valget heller. Men da jeg var på GF bestemte jeg meg for å stille, og så kom jeg med i hovedstyret!
Etter masteren flyttet han til Oslo for å fortsette hos Space Norway og HS.
— Det var veldig givende å være i HS og se enda tydeligere hva ANSA gjør for medlemmene hver dag. Jeg fikk mer overblikk enn jeg hadde hatt på lokalt nivå, og fikk i større grad se effekten av beslutningene som ble tatt.
Som osloborger kom han dessuten tettere på presidentens hverdag. Han fikk se mer av hvordan Anna jobbet og prøve seg på noen presidentoppgaver når hun var utilgjengelig, blant annet overrekking av blomster til ny statsråd på Slottsplassen.
— I denne perioden fikk jeg veldig lyst til å prøve meg som president og bidra enda mer direkte overfor politikere.
Sitt livs mulighet
Den ferske presidenten forteller at han alltid har vært engasjert i politikk, men at han som ungdom aldri deltok aktivt i noe lag eller parti.
— Selv om det sikkert fantes steder å engasjere seg i politikk, opplevde jeg det ikke som en reell mulighet for meg oppe i Gudbrandsdalen. For en 14-åring som bare likte å krangle med mamma om politikk, var det litt høy terskel å skulle reise til for eksempel Lillehammer for å delta i noe mer organisert.
Hjemtraktene i all sin nasjonalromantiske prakt. For mange er Øyer kjent for Hunderfossen, Hafjell og OL-landemerket Fakkelmannen. Kanskje ikke like kjent for ungdomspolitikk (ennå). (Foto: Arvid Høidahl)
ANSA er en viktig møteplass for mange norske utenlandsstudenter. Her fra 17. mai 2022, første fysiske feiring etter to år med nedstengning. (Foto: ANSA Sør-Holland)
— Mot slutten av perioden i HS fant jeg ut at dette kanskje er den eneste muligheten i livet mitt til å bidra så direkte i politisk arbeid. Da måtte jeg bare stille til president — det å få sjansen til å bli med og påvirke beslutningstakerne var veldig motiverende.
Øyvinds opplevelse er at ANSA er noe helt spesielt i internasjonal sammenheng.
— Da jeg var i utlandet så jeg hvor enestående det er å ha en organisasjon som ANSA i ryggen. De andre utenlandsstudentene hadde jo ikke noe sånt fra sitt land. Det gjør at det er veldig inspirerende å være med på dette. Jeg er veldig ydmyk overfor oppgavene og den tilliten som er blitt vist meg. Jeg kan ikke tro at lille meg skal få lov til å jobbe med dette i ett år!
Inn i valgåret
Nå som Arendalsuka er tilbakelagt, ser han frem til å ta fatt på arbeidet med påvirkning av statsbudsjettet og neste års stortingsvalg. Han er ambisiøs på vegne av ANSA.
— Dette er en veldig spennende periode å være president, siden vi forbereder oss på et valgår og kan jobbe med å påvirke partiprogrammene før det. Jeg gleder meg også til å jobbe mer med organisasjonen nå som vi skal starte en omstrukturering. Der får jeg sjansen til å bidra i en stor og god endring for ANSA.
Han ser også frem til å jobbe med saken om utenlandsstudenters tap av medlemskap i folketrygden.
— Det kom mange ønsker fra delegatene på generalforsamlingen om at det skal bli lettere å jobbe i utlandet ved siden av studiene, uten at det skal gå på bekostning av studentenes forsikringsmuligheter og rettigheter hos NAV.
— Det å ha mulighet til å trygt kunne ha deltidsjobb ved siden av, slik studenter i Norge kan, er viktig for at utenlandsstudentene skal oppleve økonomisk stabilitet, skaffe seg relevant arbeidserfaring og fordype seg enda mer i den kulturen de har flyttet til.
— Dette er en veldig spennende periode å være ANSA-president i, sier Øyvind. Han gleder seg til å jobbe med sakene som ble vedtatt på generalforsamlingen. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Øyvind Bryhn Pettersen ble i helgen valgt til ANSAs president for det kommende året. Vi har også fått et nytt hovedstyre og andre sentrale tillitsvalgte. Les oppsummeringen av årets generalforsamling!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSAs 68. ordinære generalforsamling er vel overstått! Her får du høydepunktene fra helgen.
Øyvind Bryhn Pettersen blir ANSAs president
Øyvind har bakgrunn fra romfartsteknikk i Delft i Nederland og har det siste året jobbet som ingeniør i Space Norway. Han har vært tillitsvalgt i ANSAs lokallag i Nederland og har det siste året sittet i hovedstyret til ANSA. Øyvind er født og oppvokst i Øyer i Innlandet.
Øyvind vil jobbe for en økonomisk verdig studiehverdag for norske utenlandsstudenter, særlig når det kommer til tiltak for svingende kronekurs og høye studieavgifter. Samtidig er han opptatt av en god finansiering for landsstyrer og lokallag i organisasjonen.
Øyvind tar over etter Anna Handal Hellesnes i slutten av juli. Han skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Han vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.
Dette er det nye hovedstyret
Det var en spennende valgrunde om hvem som skulle få de ledige plassene i hovedstyret. Disse ble valgt til å styre ANSA frem til generalforsamlingen 2025:
Maud Bjørgum
Christina Næss Alsterberg
Amund Soland
Christian André Aavitsland
Mathilde Sjøhelle Eiksund
Ellen Kittilsen
Brage Økland
Even Grøterud (vara)
Runill Nystad (ansattrepresentant)
Oda Marie Stey fortsetter i sitt toårsverv som hovedstyremedlem.
Fra venstre: Runill Nystad, Ellen Kittilsen, Christian André Aavitsland, Brage Økland, Øyvind Bryhn Pettersen, Maud Bjørgum, Christina Næss Alsterberg, Even Grøterud, Mathilde Sjøhelle Eiksund, Amund Soland. (Foto: Ola Kosberg/ANSA)
De viktigste sakene på GF
Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Blant annet ble utfordringen knyttet til folketrygd et gjentagende tema, da mange ikke kan jobbe ved siden av studiene når de er studenter i utlandet.
Godkjenning av utdanning fra utlandet ble også trukket fram av delegatene. Mange opplever manglende forutsigbarhet og langsomme godkjenningsprosesser, samtidig som man ikke får anerkjennelse i arbeidslivet. Det ble blant annet vedtatt i nytt politisk program at ANSA skal jobbe mot systematisk negativ forskjellsbehandling i jobbsøkerprosessen av personer med utenlandsstudier.
Anna Handal Hellesnes takker for seg etter to år som ANSAs president. Hva tenker hun om veien hit, perioden hun nå legger bak seg og planene videre? — Dette ble et ganske selvutleverende intervju!
Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap.
— Anna Handal Hellesnes
Anna Handal Hellesnes
Født 1998 og oppvokst på Rykkinn i Bærum kommmune
Gikk IB-linja ved Nesbru videregående og tok andreåret på utveksling til New Zealand.
Startet sitt politiske arbeid i Elevorganisasjonen og var internasjonalt ansvarlig i sentralstyret 2017–2018 og senere medlem av kontrollkomiteen.
Har en bachelor i historie og politikk fra University of Edinburgh.
Har vært tillitsvalgt for ANSA UK og deretter president for ANSA i to perioder.
Politikknerd i førersetet
Som ANSAs president gjennom to år har Anna jobbet med å lede hovedstyret og fremme organisasjonens politikk, og hun har vært ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun har vært på Stortinget mange ganger, møtt politikere fra både regjering og opposisjon, og fått mye medie- og beredskapstrening.
Hver ANSA-president har en del frihet til å forme vervet selv, og har ulike ting de ønsker å prioritere. Noen velger å bruke mye tid i utlandet hos de lokale tillitsvalgte, andre jobber mye med påvirkning i Norge, men de fleste lander et sted imellom.
Selv elsker Anna det høye tempoet og det politiske spillet, de uventede telefonene og usikkerheten rundt hva som befinner seg rundt neste sving. Politisk stoff fyller det meste av hverdagen, både dagens og fortidens politikk. I ANSA-kontorets ukentlige quizer får kollegene stadig innblikk i hennes egenskaper som vandrende politikkleksikon. For Anna er politikk en livsstil og hun er en selverklært politikknerd.
— Du må ta med at dét på ingen måte er en forutsetning for å bli en god president!
Notert. Men hvordan var veien hit, og hvilke planer har den avtroppende presidenten videre?
Å finne sitt talent
Da Anna gikk på barneskolen drømte de fleste barna om å bli kjendis. Klassekameratene trente på idrett, sang og dans og tenkte tilsynelatende mye på å bli gode nok til en gang å bli berømt. Selv tenkte ikke Anna at hun hadde noe åpenbart talent, i hvert fall ikke noe som en gang kunne gi kjendisstatus. Hun spilte håndball på fritiden, men for henne lå det ingen større ambisjoner i hobbyen.
Hun hadde mange tanker om hva hun skulle bli når hun vokste opp. Var det noe hun var god på? Noe hun kunne tenke seg å jobbe med? Anna tenkte i stor grad at det ikke var noe spesielt hun var særlig god på. Utenom å snakke — det kunne hun.
— Jeg får bli politiker, da! tenkte jeg.
Hekta på Brundtlandt
Hun kommer fra en politisk aktiv familie, med en bestemor som satt mange år i kommunestyret og en mor som ifølge datteren er «superfeminist». Det var mye som lå til rette for at Anna skulle bli interessert i politisk arbeid.
Selv om alle barna i familien ble eksponert for politikk hjemme, var hun den eneste av søskenbarna som selv ble politisk aktiv.
— Det var definitivt bestemor og mamma som fikk meg interessert i politikk. Jeg husker at jeg gikk på barneskolen og sov over hos bestemor. Jeg skulle finne en bok å lese på senga, og hyllene var fulle av alle mulige bøker om politikk. Biografier om Haakon Lie, Trygve Bratteli og andre menn i politikken. Jeg lette til jeg fant en bok om en kvinne, og det var tilfeldigvis biografien til Gro Harlem Brundtland. Det var den første boken jeg egentlig leste ordentlig, og siden da var jeg hekta.
— Det nytter å bidra
Som barn ville Anna heller sitte ved voksenbordet i selskaper enn ved barnebordet. Hun likte å høre på de voksne snakke, og var nysgjerrig på det som skjedde både i Norge og verden utenfor.
Hun ble aktiv i elevrådet på barneskolen, men da hun skulle begynne på ungdomskolen, visste hun ikke om hun ville fortsette med elevrådsarbeid. Hun skulle gå med nye elever og bli en del av et annet miljø, og hun fikk mulighet til å bruke tid på andre interesser.
Det var 2011 og hun var spent på å ta fatt på ungdomskolen etter sommerferien. Så slo tragedien ned den 22. juli, og hun fikk vite at en jente hun kjente gjennom både korps og elevrådsarbeid var en av de mange som hadde blitt drept på Utøya.
— Vi var mange som så veldig opp til Margrethe, og det var så vondt at hun gikk bort. Jeg ble veldig opptatt av å finne en måte å bidra i samfunnet på. I likhet med veldig mange i min generasjon var jeg litt for ung til å helt forstå det som hadde skjedd. Men jeg skjønte at noe fundamentalt hadde blitt angrepet den dagen. Jeg ville på en eller annen måte være med og styrke demokratiet vårt, så da bestemte jeg meg for å stille til elevrådet da jeg begynte på ungdomskolen likevel.
Senere engasjerte hun seg i Elevorganisasjonen (EO), og der møtte hun et perspektiv hun aldri glemmer: Selv om de sakene EO jobber med kan virke små i den store sammenhengen, er alt vi gjør en del av den viktige jobben i et levende demokrati.
— Det var en bekreftelse på at det faktisk nytter å bidra, også med de små tingene. Sånn er det med ANSA også — vi er en skole i demokrati. Ofte kan vedtekter og møteregler og alt det der virke som et mas mer enn noe annet, men det gir oss også en viktig forståelse for hvordan demokratiet fungerer. Ungdoms- og studentorganisasjoner er en av hjørnesteinene i demokratiet, og det må vi alltid hegne om. Derfor er jeg så takknemlig for å ha fått være en del av det!
Annas engasjement for ANSA er smittsomt. Genseren, den eneste i sitt slag, er designet og strikket av mamma og «superfeminist», Gro Handal. (Foto: ANSA)
Møtet med ANSA
Det var gjennom EO hun møtte ANSA ordentlig som politisk organisasjon. De to organisasjonene hadde samarbeidet om å utarbeide god politikk på utveksling på videregående.
— Jeg hadde ikke begynt i ANSA selv, engang, første gang jeg tenkte at det hadde vært kult å ha presidentvervet! sier hun lattermildt.
— Dette ble et ganske selvutleverende intervju!
Da hun begynte på videregående, var hun mer enn klar nok for å oppdage noe nytt og spennende. Hun dro så langt vekk som hun kunne, til New Zealand.
— Det at jeg reiste så langt vekk på videregående bidro til at jeg valgte Storbritannia da jeg skulle begynne å studere. Det var viktig for meg at det var lettere å komme hjem til Norge i løpet av semesteret.
At valget falt på en bachelor i historie og politikk i Edinburgh, takker hun ANSA for.
— Jeg deltok på en studiemesse den våren, og det eneste jeg husker derfra var at Ole Kristian Bratset, daværende president i ANSA, gikk opp på scenen og presenterte seg: Hei, jeg heter Ole Kristian og jeg har studert historie og politikk ved University of Edinburgh. Det var første gang jeg hørte om det studiet og i det hele tatt vurderte Skottland. Jeg kunne jo bare dra dit og gjøre det samme?
Mulighetene ute i verden
I Edinburgh skrev hun bacheloroppgave om folkemordet i Rwanda.
— Noe av det som var så fint i Edinburgh, og som viser hvilke muligheter som finnes i utlandet, var at da jeg endelig fant min nisje og det emnet jeg ville skrive om, viste det seg at foreleseren min var en av verdens fremste forskere på feltet! Jeg fikk til og med ha ham som veileder. Jeg har oppgaven her på kontoret et sted, bare vent litt.
Hun går for å finne oppgaven, men gir fort opp jakten. Skrivebordet og skapet, som til daglig vitner om en eier med mange baller i luften og en forkjærlighet for klenodier, er hakket mer rotete enn normalt nå som vervet er i sluttfasen.
Inn i ANSA-familien
I Edinburgh engasjerte hun seg i ANSA UK og ble etter hvert valgt som leder av landsstyret. Da bachelorgraden gikk mot slutten, kom endelig muligheten til å gjøre alvor av ideen om presidentvervet.
— Jeg hadde lyst til å jobbe med politikk og organisasjonsutvikling, og hadde vært tillitsvalgt i Storbritannia i nesten tre år. Det var så mye med ANSA som jeg ville jobbe med, så det å stille til fulltidsvervet var en ypperlig mulighet.
Foto: ANSA
Anna om presidentvervet
At ingen dag er lik. Det er så mye forskjellig man jobber med som president i ANSA, og det er nok alle disse mulighetene som er det beste med vervet. Det har også vært skikkelig stas å få oppleve hvor respektert og anerkjent ANSA er som organisasjon. Det er så gøy hver gang noen lyser opp når jeg sier at jeg kommer fra ANSA!
Hvor vant man blir til å kalle seg selv president. Det føles som en veldig pompøs tittel de første gangene man introduserer seg selv som det. Nå kommer jeg nok til å savne det når jeg ikke kan kalle meg selv det lenger.
Men spøk til side: Det er spennende hvor fritt man egentlig står til å forme sin egen hverdag og hva man jobber med. Generalforsamlingen setter jo rammene for hva man skal jobbe med, men det er du selv som president som bestemmer hvordan hverdagen ser ut. Det er mange rundt presidenten som gir gode råd, men det er egentlig ingen som forteller deg hva du skal gjøre.
Det var så mye mer jeg ville gjøre, og så mange prosjekter jeg ville jobbe videre på. Første perioden som president jobbet jeg tett med generalsekretær i utarbeidelsen av forslag til ny strategi for ANSA. Jeg hadde veldig lyst til å være med på å sette den nye, vedtatte strategien ut i livet. Jeg hadde også blitt kjent med så mange mennesker i og utenfor organisasjonen, og lært mye av dem. Dette ville jeg bruke videre som president.
Det var også flere pågående politiske prosjekter jeg ville jobbe mer med, særlig det å få følge en hel statsbudsjettkalender, og ikke minst få påbegynne arbeidet med å påvirke politikken inn mot stortingsvalget 2025 og neste stortingsperiode.
Å få være gjest i kronprinsparets 50-årsdag som ble feiret med en bakgårdsfest på Slottet. Det var veldig kult å gå inn på Slottet og tenke at ANSA faktisk er invitert til dette!
Jeg har også fått reist en del som president. Den mest spennende reisen var også den største og lengste, hvor jeg besøkte både ANSA USA og ANSA Australia og New Zealand over drøye to uker.
Den siste høsten har jeg brukt mye tid på å fremhevet velferdsarbeidet til ANSA overfor regjeringen og Stortinget. Det var et stort øyeblikk da dette resulterte i at en samlet utdanning- og forskningskomité på Stortinget merket seg viktigheten av og ansvaret ANSA har for velferden til norske studenter i utlandet, i merknadene til Statsbudsjettet for 2024. Dette gir mye motivasjon på vegne av organisasjonen, og viser at de kampene vi kjemper i dag, de skal vi vinne i fremtiden.
Det er nok det at det har vært hele tre forskning- og høyere utdanningsministre i løpet av de to årene. Nyheten om Ola Borten Moe sprakk i juli 2023, og det var en omstillingsprosess, dog spennende, å skulle bli kjent med en helt ny statsråd i august. Så ble det nesten en litt rar rutine da Sandra Borch gikk av i januar 2024. Jeg er glad jeg hadde erfaring med hvordan ting ville forløpe, for jeg satt i Nairobi da nyheten kom, og var nødt til å vente med jobb til jeg kom hjem.
En annen ting: Det tok mindre enn 12 timer fra jeg ble valgt til president, til jeg møtte kritikk i et kommentarfelt. Nettavisen Resett hadde plukket opp pressemeldingen vår, som blant annet handlet om ANSAs vedtak om at norske studenter i utlandet skulle sikres tilgangen på reproduktivt helsetilbud, som for eksempel abort. Jeg ble blant annet kalt kålhode, og da skjønte jeg at jeg måtte bli mer medievant det neste året! Heldigvis har jeg sluppet unna altfor mye harselering de siste årene, og ser heller at de fleste i kommentarfeltene er enige med oss i ANSA.
Da vi skulle ta stilling til foreslått statsbudsjett den første høsten, lærte jeg veldig mye om både politikk og meg selv. Det å plutselig stå i vandrehallen og selge inn ANSAs budskap til politikere og media var en bratt læringskurve. Men jeg hadde fått et godt råd i forkant, om at hvis du i løpet av en sånn dag har en litt klein samtale med noen, er det bra. Det betyr som regel at du har pushet deg ut av komfortsonen. Den dagen lærte jeg også noe viktig om presidentvervet: Det er en del ting som ikke blir gjort hvis jeg ikke gjør det. Det er et stort ansvar, men det er også et ansvar som er veldig spennende å ha!
Jeg tør i større grad å gjøre feil og prøve ut ting jeg ikke er helt sikker på. Da jeg begynte var det å gjøre feil helt krise, men jeg lærte at hvis man alltid er redd for å gjøre feil, ender man egentlig opp med å ikke gjøre noen ting.
Jeg føler jeg har vokst veldig mye, både personlig og profesjonelt. Jeg har en helt annen selvtillit nå etter to år som president, enn det jeg hadde da jeg begynte.
Jeg har satt veldig stor pris på diskusjonene jeg har hatt med de to administrerende direktørene i Lånekassen, Kjetil Moen og Morten Rosenkvist. Det har både vært faglig spennende diskusjoner, som jeg har lært mye av og som har bidratt til politikkutvikling i ANSA. De er også veldig hyggelige å diskutere med, og det er helt tydelig at de er genuint opptatt av tilbakemeldinger og innspill fra oss i studentorganisasjonene.
Det har også vært veldig interessant å arbeide med tre ulike forskning- og høyere utdanningsministere. Selv om politikken i stor grad er den samme, har det vært spennende å se hvordan de fyller rollene sine på ulike måter og hvilke ulike prioriteringer de har.
Det har og vært veldig spennende å få samarbeide og lede to veldig ulike hovedstyrer. Begge styrene har vært kompetente, samtidig som de har tatt med seg ulike perspektiver inn i arbeidet og hatt ulike forventninger til styrearbeidet. Diskusjonene fra styremøtene har over linja hatt god kvalitet, og samarbeidet med styret kommer jeg til å se tilbake på med stor glede.
Menneskene! Først og fremst alle de flotte tillitsvalgte i ANSA som jeg har fått møte de siste to årene. Og så er det alle de jeg har møtt når jeg representert ANSA — alt fra andre studentpolitikere til politikere på Stortinget, statsråder, byråkrater og studentprester. Alle disse menneskemøtene kommer jeg til å savne! Jeg kommer også til å savne kjøret og spenningen i presidenthverdagen.
Med kunnskaps- og høyere utdanningsminister Oddmund L. Hoel. (Foto: ANSA)
Med tidligere administrerende direktør i Lånekassen, Morten Rosenkvist. (Foto: ANSA)
Veien videre
Når Anna nå drar til utlandet igjen for å fortsette utdannelsen etter to perioder som president, er det faktisk ikke med en politikerjobb der fremme i siktet. I motsetning til karriereveien som den mye yngre Anna så for seg, finnes det mange andre jobber der ute for en som er glad i å snakke og kjempe for det man tror på.
Neste stopp er Sverige og en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala, som regnes som et av verdens beste universiteter.
— Den ultimate drømmejobben ville være ved den internasjonale straffedomstolen i Haag. Nå har jo ikke jeg jusutdanning, så det går jo ikke helt, men å bli en del av hele FN-systemet hadde vært spennende! Det hadde vært veldig givende å på en eller annen måte få bidra til å hindre folkemord og straffe dem som begår dem. Og en annen idé som har dukket opp i det siste, er at det hadde vært gøy å jobbe i Kunnskapsdepartementet og bidra mer inn til norsk politikk og utdanning derfra.
En i kulissene
Bestemoren mener hun burde bli minister en gang, men Annas drøm ligger ikke i utøvende politikk. Selv om hun som ANSA-president har vært mye i media og foran kamera, er hun ikke så opptatt av å være kjent. Det er saken som er viktig.
— Jeg vil heller være en i kulissene, for eksempel en rådgiver. Jeg er altfor glad i å bruke tid på å sette meg inn i saker og forstå dem. Hvis jeg hadde vært politiker, hadde jeg blitt veldig ineffektiv i lengden, tror jeg. Politikere kan ikke sette seg altfor nøye inn i alle sakene de får presentert. De må lene seg mer på teamet rundt, som gjør en så viktig jobb med forarbeidet og rådgivningen. Jeg synes de oppgavene er mer interessante.
I så måte har jobben i ANSA passet perfekt.
— Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap. Noen ganger har det gått, andre ganger ikke, men jeg håper det på sikt bidrar til å gjøre gjennomslagene våre enda bedre.
Anna sammen med Aurora Ørstavik (t.v.), politisk rådgiver i ANSA, sparringspartner og fast følge på alle oppdrag. (Foto: ANSA)
Å gi seg mens leken er god
Hun er glad i jobben som president, men føler det er passende å gi seg mens leken er god. Hun vil gå videre mens det fortsatt føles vemodig og motivasjonen er på topp.
— Jeg kommer til å savne det dagligdagse og det å ha en egen ANSA-pult. Jeg er en nostalgisk person som liker å ha mange ting og bilder rundt meg. Minnene sitter i liksom i dem, og det er så mange fra tiden i ANSA.
— Jeg vil si tusen takk til ANSA som har gitt meg muligheten til å ha drømmejobben i to år, og tusen takk til alle menneskene jeg har møtt langs veien. Takk for alle samtalene, latteren, lærdommen, de gode og de mindre gode rådene. Jeg er veldig glad for at jeg i dag kan kalle mange av dem gode venner.
Detaljbilde av skrivebordet. Tatt i smug. (Foto: ANSA)
Minner fra et innholdsrikt ANSA-liv. (Foto: ANSA)
Vi fant oppgaven til slutt. (Foto: ANSA)
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
ANSA skuffet på vegne av norske medisinstudenter i Danmark
Det er legemangel i Norge, men norske leger utdannet i Danmark må gjennomføre praksis to ganger. Regjeringen har ennå ikke kommet frem til en løsning for å godkjenne dansk praksistjeneste. ANSA-president Anna Handal Hellesnes er skuffet på vegne av norske medisinstudenter.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
I dag lanserte helse- og omsorgsministeren Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Her var det ventet en utredning av spesialistforskriften §18 første ledd, for å åpne opp for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste. Denne utredningen skulle i utgangpunktet ha kommet tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022.
— Sløsing med tid
Nå er ANSA frustrert over at helse- og omsorgsdepartementet ennå ikke har kommet frem til en løsning, særlig for norske medisinstudenter fra Danmark.
— På vegne av norske medisinstudenter i utlandet er jeg skuffet over at det ennå ikke er løst. Dette er sløsing med samfunnets og enkeltindividets tid, sier ANSA-president Anna Handal Hellesnes.
— Rapport på rapport har understreket legemangel og behov for helsepersonell i Norge. Her er det godt kvalifiserte kandidater som er klare til å bidra fullt ut i det norske helsevesenet. I stedet må de gjenta praksis de allerede har gjennomført, og ta opp sårt trengte plasser på LIS1.
To år på overtid
I planen står at det at regjeringen skal gjennomgå spesialistforskriften for å legge opp til større fleksibilitet i LIS1-ordningen, og med det godkjenning av allerede gjennomført praktisk tjeneste.
— Selv om det kan tolkes som positive signaler i meldingen, kommer dette to år på overtid og det ligger ingen løsning på bordet for kandidatene som står i dette nå, sier en oppgitt Hellesnes.
ANSA understreker at norske studenter skal ha valgfrihet til å bestemme hvor man ønsker å utdanne seg og eventuelt hvor man vil starte på spesialistutdanning. Nordmenn som studerer medisin i utlandet, bidrar med viktig arbeidskapasitet i det norske helsevesenet, samtidig som de tar med seg verdifull internasjonal erfaring hjem til Norge.
— Det er uholdbart at norske studenter utdannet i utlandet igjen ser seg nødt til å ta veien til retten for å få godkjent sin kompetanse, sier Hellesnes, og viser til det pågående søksmålet hvor 180 norske leger sammen med Legeforeningen har stevnet staten.
ANSA gratulerer Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) som studentenes minister. Vi forventer en statsråd med reelle ambisjoner for internasjonalisering.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Senterpartiets eget partiprogram legger til grunn at alle studier bør ha utveksling eller utenlandsopphold integrert i studieløpene. De peker også på at vi må tilrettelegge for at flere studenter tar hele eller deler av graden sin i utlandet. Likevel har det vært minimalt med konkrete tiltak for å fremme internasjonalisering av høyere utdanning de siste årene. Målene er klare, vedtatt av Stortinget gjennom mobilitetsmeldingen og gjenspeilet i Senterpartiets eget partiprogram. Nå ber vi om at Hoel er statsråden som setter arbeidet i gang.
Norge går glipp av viktig kompetanse
Hvert år tar rundt 20 000 norske studenter en hel grad eller deler av utdanningen sin i utlandet. Disse studentene bidrar med nye perspektiver, kunnskap og kompetanse som er helt essensielt for Norge. Likevel møter de barrierer og et byråkrati som ikke alltid anerkjenner den kompetansen de har med seg i bagasjen. Vi forventer at statsråden vil prioritere en forbedring av godkjenningsordningene og sikre at overgangen fra studier i utlandet til norsk arbeidsliv er så sømløs som mulig.
Studiestøtten må opp til et bærekraftig nivå
Norge trenger utenlandsstudenter, men da må studier i utlandet være tilgjengelig for alle. Tilgang på studier og hvor man kan studere bestemmes i dag av hvilken økonomisk bakgrunn man har. Stipendandelen av skolepengestøtten må økes til 70% for alle, så alle har et reelt valg om å velge studier i utlandet.
På vegne av norske studenter i utlandet ber vi den nye ministeren om å følge opp de to siste økningene i studiestøtten, og løfte studiestøtten til et bærekraftig nivå som gjør at alle studenter kan leve under verdige forhold, uten å være avhengig av støtte hjemmefra. ANSA ber Hoel øke studiestøtten til fattigdomsgrensen, slik den er definert av EU.
ANSA har hatt god dialog med Hoel i hans gamle rolle som statssekretær. Foto: Kunnskapsdepartementet.
God studentvelferd gir bedre studiekvalitet
Det kommer Norge til gode å investere i studenter. En viktig del av dette innebærer å investere i studenters ve og vel. En student som har det bra, er en god student. Et godt faglig og sosialt nettverk, rådgivningstjenester og beredskap under studiene er avgjørende for å håndtere utenomfaglige forstyrrelser.
Uforutsigbar finansiering av velferdstilbud
For norske studenter i utlandet er ANSA den sikreste leverandøren av velferdstjenester. ANSA sørger for at norske studenter i utlandet har tilgang til sosialveileder, psykologtimer og egne trygghetskontakter. Selv om viktigheten av arbeidet vi gjør bekreftes gang på gang, er finansieringen uforutsigbar. Hoel har nå ansvar for å sikre stabil og forutsigbar finansiering av norske utenlandsstudenters velferdstilbud.
Avslutningsvis ser vi frem til fortsatt god dialog og godt samarbeid med Hoel, en mann som kjenner sektoren godt både fra sin tid som statssekretær og fra eget arbeidsliv. Vi forventer at Hoel ser studenter som den investeringen vi er og prioriterer politikken deretter.
ANSAs politiske arbeid
Vil du vite mer om hvordan ANSA jobber politisk for å fremme utenlandsstudenters interesser?
SV og regjeringen er blitt enige om statsbudsjett. Studenter i utlandet kan glede seg over at studiestøtten øker med over 1200 kroner i måneden, fra 1. august 2024.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Omsider ble regjeringspartiene sammen med SV enige om neste års statsbudsjett. SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til norske studenter.
Dette innebærer at basisstøtten for heltidsstudenter vil øke med 1250 kroner i måneden, slik at den havner på kr 151 698 kroner i året.
— Dette er sårt trengt for norske utenlandsstudenter, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.
— Vi er glade for at SV har prioritert studentene i forhandlingene, og for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet.
Ønsker seg EUs fattigdomsgrense
ANSA har lenge vært tydelige på et ønske om at studiestøtten fra Lånekassen økes til fattigdomsgrensen slik den defineres av EU, uten at låneandelen økes.
Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2021, hvor dette lå på 251 600 kroner årlig.
— Denne økningen er et viktig steg på veien til en bærekraftig og levedyktig studiestøtte. Studiestøtten legger premissene for studietiden, og er styrende for hvem som har mulighet til å velge studier i utlandet.
— Vi er likevel ikke helt i mål. Mye av økningen i studiestøtten er allerede spist opp i svak kronekurs, inflasjon og dyrtid, sier presidenten.
