SV og regjeringen er blitt enige om statsbudsjett. Studenter i utlandet kan glede seg over at studiestøtten øker med over 1200 kroner i måneden, fra 1. august 2024.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Omsider ble regjeringspartiene sammen med SV enige om neste års statsbudsjett. SV har fått gjennom en økning på 10 prosent i studiestøtten til norske studenter.
Dette innebærer at basisstøtten for heltidsstudenter vil øke med 1250 kroner i måneden, slik at den havner på kr 151 698 kroner i året.
— Dette er sårt trengt for norske utenlandsstudenter, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.
— Vi er glade for at SV har prioritert studentene i forhandlingene, og for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet.
Ønsker seg EUs fattigdomsgrense
ANSA har lenge vært tydelige på et ønske om at studiestøtten fra Lånekassen økes til fattigdomsgrensen slik den defineres av EU, uten at låneandelen økes.
Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2021, hvor dette lå på 251 600 kroner årlig.
— Denne økningen er et viktig steg på veien til en bærekraftig og levedyktig studiestøtte. Studiestøtten legger premissene for studietiden, og er styrende for hvem som har mulighet til å velge studier i utlandet.
— Vi er likevel ikke helt i mål. Mye av økningen i studiestøtten er allerede spist opp i svak kronekurs, inflasjon og dyrtid, sier presidenten.
Mange utenlandsstudenter har vanskeligheter med å få pengene til å strekke til, og ser seg om etter måter å spare på. Det er lurt! Men hvis du har vurdert å si opp forsikringen, bør du la det være.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
I en periode med prisstigning og svak kronekurs opplever mange studenter at lommeboken krymper raskere enn tidligere. Pengene rekker ikke like langt, og for utenlandsstudenter er det heller ikke bare-bare å jobbe i studielandet. Mange ser seg om etter nye måter å kutte månedlige og årlige kostnader på.
Ønsket om en romsligere økonomisk hverdag gjør at studenter generelt ofte nedprioriterer viktige ting som lege- og tannlegebesøk. Flere utenlandsstudenter har også begynt å si opp forsikringsavtalene sine selv om de fortsatt bor og studerer i utlandet. Det er lett å tenke at risikoen for å bli utsatt for en ulykke, tyveri, eller andre uhell i utlandet er såpass liten at det er verdt å spare pengene. Men er det det?
Ikke si opp forsikringen!
Er ANSA studentforsikring en av de kostnadene du har vurdert å kutte? Dette er noen grunner til at det er en dårlig idé:
1. Skyhøye kostnader ved sykdom og skader
Å bli syk eller skadet i utlandet er svært kostbart, og det er begrenset hva som dekkes av Helfo og norske myndigheter. Det hender dessverre at noen blir sittende igjen med enorm gjeld etter ulykker i utlandet, og det er ikke uvanlig at det økonomiske tapet også går ut over familie og venner som ser seg nødt til å hjelpe.
Med en forsikring trenger du derimot ikke å bekymre deg for kostnader som påløper når du er syk eller om du blir skadet. I en situasjon der det viktigste du bruker energi på, er å bli bra igjen, er dette en trygghet du ikke skal undervurdere. Forsikringen er viktig, ikke bare for deg, men også for dine nærmeste.
2. Du må vente lenger på legetime
I ANSA studentforsikring er det inkludert online, norsktalende lege som er åpen hver dag, hele året, og som er tilgjengelig uansett hvor du befinner deg i verden. Tjenesten er superenkel og trygg å bruke! Du slipper å vente på ordinær legetime og du slipper å være redd for å bli misforstått på det lokale språket.
En stjålet mobiltelefon eller PC er dyrt å erstatte. Dersom du skulle være uheldig og bli utsatt for tyveri mens du er utenlandsstudent, vil dette være dekket av ANSA studentforsikring.
4. Du får ingen utbetaling ved skadet eller tapt innbo
Du eier mer enn du tror. Har du råd til selv å erstatte verdiene dine om det for eksempel skulle skje et innbrudd, en brann eller vannlekkasje i boligen din? Sett gjerne opp en omtrentlig oversikt over hva tingene dine er verdt. Da får du et mer realistisk bilde over hva det egentlig innebærer å erstatte dem. Det kan hende du får deg en liten overraskelse!
Les forsikringsavtalen din nøye
Pass på at du leser forsikringsavtalen din nøye for å se hva forsikringen dekker og ikke. Enkelte situasjoner kan gi rett på dekning av enkelte ting, mens andre situasjoner ikke gir det.
Forsikring gir en tryggere studiehverdag
ANSA studentforsikring er en investering i en tryggere studiehverdag i utlandet. Dette er særlig viktig i en tid som av flere grunner kan være vanskelig økonomisk. Når lommeboken krymper er det ikke rom for mange uforutsette utgifter, men forsikringen sørger for at du får forutsigbarhet og trygghet. Ikke kvitt deg med den!
Ikke glem forsikring i utlandet!
Du er ikke automatisk forsikret når du kjøper medlemskap i ANSA. En vanlig reiseforsikring er ikke nok når du skal studere utenlands, men ANSA studentforsikring er derimot skreddersydd for deg som skal studere utenfor Norge. Den er kun for medlemmer av ANSA.
I starten av oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Hva betyr forslagene for deg som enten drømmer om eller har begynt på studier i utlandet?
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Mer i stipend til Norges satsningsland
Det foreslåtte statsbudsjettet byr på en god nyhet for deg som studerer i, eller planlegger å studere i, Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea eller Sør-Afrika. Dette er satsningsland for Norge, og fra neste skoleår kan studier her gi deg hele kr 4277,- i ekstra stipend hver måned. Det vil gjelde både hvis du er utvekslingsstudent og helgradstudent!
ANSA syns det er bra at stipendet utvides til å gjelde helgradstudenter også, og vil bidra til at flere kan velge studier i disse landene.
Vanskeligere å ta lengre språkkurs
Det som ikke er så stas, er at det foreslåtte statsbudsjettet blant annet vil gjøre det vanskeligere å ta lengre språkkurs i utlandet.
Hvis du tar opp basislån for å ta språkkurs i utlandet, men ikke fortsetter på en grad i det samme landet, vil du med det nye forslaget ikke få omgjort lånet til stipend etter at språkkurset er ferdig.
Dette mener vi i ANSA er en dårlig idé, da det strider imot myndighetenes mål om at halvparten av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet og fordi det ikke anerkjenner språkkompetanse som en verdi i seg selv.
Studiestøtten på stedet hvil
Før statsbudsjettet ble lansert ba ANSA om en økning i studiestøtten, økning i stipendandelen av skolepengestøtten og reisestøtten. I forslaget til statsbudsjettet er det kun en prisvekstjustering av studiestøtten, og stipendandelene står på stedet hvil. ANSA er bekymret for at dette fører til at færre har mulighet til å studere i utlandet.
ANSA, med presidenten i spissen, arbeider politisk for at det skal bli enklere å studere i utlandet, og for at du som allerede er utenlandsstudent skal ha de beste økonomiske rammene.
Vil du lese mer om hva vi synes om budsjettforslaget og hvordan det påvirker utenlandstudier?
Komponist Anna Berg vant andreprisen i ANSA Juvenarte 2023. Hvordan blir musikken hennes til, hvor henter hun inspirasjon og hva har skjedd siden Juvenarte og studietiden i Oslo og Paris?
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2023 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
Følg mesteren
Anna hadde tatt en bachelor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole og begynt på det første året av masteren før veien hennes plutselig endret seg.
— Hvordan endte du opp på konservatoriet i Paris?
— I løpet av det første året på masteren hadde vi en master class. Det hadde vært slike gjennom hele studiet, men vi hadde én spesiell master class med en lærer fra konservatoriet i Paris som heter Stefano Gervasoni.
Gervasoni har markert seg som en av de viktigste italienske komponistene i sin generasjon. Møtet med ham traff noe i Anna.
— Det var noe med måten han kommuniserte rundt musikken på, spørsmålene han stilte og hvem han var som person, som gjorde at jeg hadde lyst til å fortsette å studere sammen med ham i Paris. Fristen for å søke utveksling var kanskje bare en måned unna, men jeg hev alle andre avtaler vekk og skrev søknaden. Så kom jeg inn!
Conservatoire de Paris
— Hvordan vil du beskrive studiehverdagen i Paris?
— Du er ganske overlatt til deg selv. Du jobber hardt med fagene, og så jobber du vel så intensivt med de timene og den læreren du har. Men det er jo en kunstutdanning, så det handler om at du skal utvikle deg som kunster og som komponist, sånn som i Norge.
Anna jobbet også profesjonelt med bestillingsverk ved siden av studiene, og fikk veiledning på dem av lærerne i Paris.
— Jeg komponerte veldig mye. Jeg satt på biblioteket og hjemme og prøvde finne et bra arbeidssted, rett og slett, og bare komponere. Det er det jeg har fokusert mest på i løpet av studiene, både i Norge og i Paris også.
Anna Berg tok et utvekslingsår ved prestisjeskolen Conservatoire national de musique et de danse i Paris (Foto: Christina Raytsiz)
Studiemiljøet i Paris
— Hvordan er det faglige og sosiale miljøet?
— Jeg opplever at miljøet ved pariskonservatoriet er preget av høy konkurranse, men det er også en vennlighet som jeg synes er slående. Det kom som en liten overraskelse da jeg begynte i Paris. Det er en sånn åpenhet, nysgjerrighet og direkthet her, og de henvender seg ganske direkte til fremmede. Det gjør at du veldig lett kan bli kjent med andre.
Anna sier at det til tross for å være et høyprestasjonsmiljø hvor alle er veldig fokuserte og opptatt av sitt, likevel er ganske lav terskel for å bli kjent med andre mennesker. Hun har fått mange gode venner, både komponister og instrumentalister, som det har vært inspirerende å prate med og lære av.
Overflod av konserter
— Hvordan opplever du musikkscenen og musikkmiljøet i Paris?
— Det har vært helt vanvittig å få lov til å ta del i musikkscenen i Paris i løpet av tiden her. Det er bare et så tett tilbud av utrolig attraktive konserter, så hvis jeg skal være helt ærlig, har det nesten vært litt intenst å skulle komponere samtidig! Det er så mange inntrykk, og jeg har lyst til å dra på nesten alle konsertene jeg ser. Da er det snakk om to om dagen, i hvert fall. Det er helt ekstremt intenst å prøve å navigere alt og å få en bit av alle delene av kulturen.
Anna mener det er noe helt spesielt med Paris. Måten folk er på, kulturen, språket.
— Folk er så direkte, de har en varme overfor fremmede, språket er så flott og nesten alt av kulturtilbud er så lavterske: Alt fra en utrolig kinokultur, til fantastiske biblioteker, utrolig litteratur, kunstutstillinger og alle disse konsertene. Paris lever på en veldig sterk måte og det er en by som jeg har et sterkt forhold til, og har hatt gjennom hele livet. Så det å bo der og være der, det kjennes veldig riktig ut for meg.
Vinnerbidraget: Abrasjon II
— Du vant Juvenartes andrepris med stykket Abrasjon II. Vil du fortelle litt om stykket?
— Abrasjon II er en strykekvartett hvor jeg tar utgangspunkt i et begrep fra geologien. Abrasjon handler om slitasje og friksjon over tid, hvordan ulike materialer møter hverandre og hvordan friksjonen mellom dem skaper et helt nytt materiale.
Stykket er blitt fremført av mange strykekvartetter allerede, og har fått sitt eget liv med ulike innspillinger og konserter.
— Så vidt jeg vet er neste fremførelse av stykket faktisk i Paris, i november, sier hun.
Se stykket
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Abrasjon II, fremført av Nhi Phuong Do og Gina Bordini på fiolin, Nick Burkel på cello og Audun Klaveness på bratsj. (Foto: Oslo Quartet Series)
Inspirasjon
— Vil du si at du ofte henter inspirasjon fra naturlige prosesser?
— Det varierer veldig hvor inspirasjonen til stykkene og ideene kommer fra. Det er ikke så ofte jeg tar utgangspunkt i geologi eller natur, selv om det hender. Det jo veldig inspirerende å være del av noe større. Opplevelsen av mennesket og naturen er helt klart en situasjon hvor vi får være del av noe større. Men ideene mine kan komme fra hvor som helst, egentlig.
— Jeg liker veldig godt å jobbe med ideer som tangerer noe som berører meg på et personlig plan, for da er det akkurat som at det får en egen dybde i de verkene jeg lager. Så jeg kan ta utgangspunkt i noe fra min andre kultur, altså fra vietnamesisk kultur og tradisjonsarv, eller jeg tar utgangspunkt i gamle religiøse minner eller opplevelser og gjør dem allment forstått gjennom musikken.
Anna ønsker at minnene, opplevelsene eller arven skal kunne treffe flere gjennom musikken.
— Jeg vil gjerne at det skal være noe som treffer meg sterkt, fordi jeg skal jobbe med disse stykkene så utrolig lenge og intenst. De skal leve side om side med meg i flere måneder, noen ganger et halvt år, og noen ganger lenger enn det også. Og at det da er en kjerne i det som virkelig berører noe i meg, det er veldig viktig.
I selskap med Sibelius og Beethoven
— Det skjer mye i ditt profesjonelle liv om dagen. I slutten av august skal Det norske kammerorkester urfremføre et av dine verker i Universitetets aula. På programmet står stykket ditt, et bestillingsverk, sammen med verk av Jean Sibelius og Beethoven. Hvordan føles det å være i slikt selskap?
— Altså, det å jobbe med Det norske kammerorkester er helt utrolig. De er et ensemble på så høyt nivå, kanskje et av de beste i Norge, og det at de i tillegg satser på å spille min musikk og gjør en stor innsats for å bestille nye verk av norske komponister, er helt vanvittig. Det å komme på programmet til en konsert med dem er så stort!
— Kan du fortelle litt om bestillingsverket?
— Stykket er det tredje i en serie, og tar utgangspunkt i et vietnamesisk buddhistisk begravelsesritual. Dette er et ritual hvor det benyttes ulike former for musikk for å hjelpe sjelen videre til reinkarnasjon. I dette stykket har musikken litt forskjellige bevegelser og ulike væremåter som jeg har komponert med. Det ene er en avventende, tvilende væremåte i musikken, det andre er en litt mer skimrende, ristende, søkende bevegelse. Ideen min har vært at dette er et stykke hvor vi følger sjelens vei til sin neste bolig. Derfor denne søkende, ristende skimrende materien sammen med en mye mer statisk og utholdende del.
Filmmusikk
Anna har skrevet musikken til Dag Johan Haugeruds spillefilm Drømmer, som kommer på kino høsten 2024.
— Hva synes du er mest utfordrende med å skrive musikk til film?
— Det å lage musikk til film sammenlignet med det å lage musikk til for eksempel et orkester eller et kor, er at det er mye mer gruppearbeid involvert. Du ikke alene om avgjørelsene lenger, det er egentlig noen andre som tar avgjørelsene. Du kan sitte mye for deg selv og jobbe, men til syvende og sist er det ikke hva du bestemmer deg for som blir resultatet.
Foto: Yrjan Sundfør Rodrigues
Hun beskriver det som en vanvittig opplevelse å få jobbe med Dag Johan Haugerud og teamet i produksjonsselskapet Motlys.
— Bare det å lytte til dem om hvordan de tenker rundt hele prosjektet, å få lese manus, se ulike klipp og jobbe tett på noen andres materie og kreative prosesser, det er utrolig berikende.
— Hvilke filmer synes du har lykkes med musikken sin?
— Det er spesielt én film jeg tenker på når jeg tenker på god bruk av musikk i film, og det er Joker (2019), hvor Hildur Guðnadóttir har laget musikken.
Hun forteller om en baderomsscene som er blitt ikonisk for henne i bruk av musikk i film.
— Du hører at hun bruker noen former for musikk som du vanligvis ikke hører i en slik setting, og som bare funker med én gang. Den setter en sånn tone i hele den scenen, du forstår at det skjer en transformasjon i hovedkarakteren, men det er også musikk som er veldig interessant å høre på. Det synes jeg er litt sjeldent når det kommer til musikk i film.
Om ti år
— Hvis alt går etter planen, hvor befinner du deg om 10 år?
— Det jeg håper på fremover og om ti år, det er at jeg har en litt sånn hybrideuroperisk tilværelse hvor jeg reiser litt mellom de europeiske byene og Norge. Hvis jeg får samme mengde oppdrag som komponist om ti år som jeg får i dag, er jeg veldig, veldig fornøyd! Det jeg kan ønske meg, er en litt større internasjonal eksponering og at jeg blir kjent med enda flere musikere rundt omkring i Europa, USA og Asia. Og at jeg kan få reist rundt med musikken, rett og slett.
For tiden planlegger hun tilværelsen i Paris.
— Sånn jeg planlegger Paris-tilværelsen handler det jo først og fremst om å finne bra steder å bo, ler hun. — Det å finne et trygt sted å bo hvor det også er godt å jobbe, det er det jeg ser etter nå.
Forsidefoto: Christina Raytsiz
Se vinnerintervjuet
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Drømmer du om å bli musiker eller musikkprodusent? Det finnes mange studieretninger innen musikk, både utøvende og teoretisk. Rundt 250 norske studenter studerer musikk i utlandet. De fleste er i Tyskland, Danmark og Storbritannia.
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er flest som studerer dette i Nederland, Italia, Australia og Storbritannia.
Å studere dans i utlandet åpner en verden av muligheter. Du får utforske nye stilarter, møte inspirerende kunstnere, og utvikle ditt talent i et internasjonalt miljø. Rundt 30 norske studenter studerer dans i utlandet. De fleste er i Storbritannia og Nederland.
Designer Idunn Feyling vant førsteprisen i ANSA Juvenarte 2023. Bidraget? En produktkolleksjon med menneskehår som hovedelement. Les om Idunns vei inn i produktdesign, studier i Nederland og inspirasjonskilder.
Denne artikkelen er basert på et videointervju gjort sommeren 2023 av Dina Dignæs Eikeland og Mikkel Brændsrød Bjørneboe. Se intervjuet.
En akseptert jobb
I 2017 reiste Idunn Feyling til London for å studere kreative fag. Hun likte å drive med kunst og være kreativ, og ved The University of the Arts fikk studentene utforske alle de forskjellige retningene innen kunst.
— Når fant du ut at du ville bli designer?
— Jeg lente meg lenge mot arkitektur, mest kanskje fordi det var en mer «akseptert» jobb i samfunnet, og en jobb jeg kunne tjene mye penger på. Det var i fokus en stund.
En tid ut i studiet fant hun produktdesign, og da endret veien hennes seg.
— Jeg fant at det kanskje var en mer hybrid mellom kunstfaget, eller fine arts, og arkitektur, men fortsatt ikke helt industriell design. Vi fikk være veldig frie i hva vi lagde, så vi kunne skape noe med mye mening som var funksjonelt, samtidig som det kunne være ganske kunstnerisk.
I hvert fall ikke Arnhem
— Du begynte i London, men dro etter hvert til Nederland. Hvordan falt valget på Nederland og på ArtEZ University of the Arts?
— Det var egentlig mest på grunn av en lærer jeg hadde i London, som så at jeg var veldig utforskende innenfor produktdesign. Jeg var ikke noen industriell designer, men lente meg heller mot det frie innenfor design. Jeg hadde ikke noen kjempeklar idé om akkurat hva jeg ville drive med, men hun sa at det var produktdesign som passet meg, og at nederlandsk produktdesign var veldig fritt og åpent med lite regler. Det var hun som foreslo skolen ArtEZ.
Til å begynne med sa Idunn at hun absolutt ikke skulle bo i Arnhem og gå på ArtEz.
— Arnhem var en veldig liten by. Men jeg søkte, og kom inn og bare hoppet i det, akkurat som i London. Jeg tenkte: «Ja, ja, det blir sikkert bra.»
Og i Nederland fikk hun frie tøyler. Ingen hadde penger eller fremtiden i bakhodet når de jobbet. I stedet handlet det om å leve i nået og skape det man hadde lyst til fordi det kom innenfra.
— Det det var mye aksept innenfor produktdesign der. De jobbet også mye med materialer der, og det var en interesse jeg fikk tidlig.
Helt fra tiden i London hadde hun jobbet med bærekraft og miljø, og hun hadde tidlig blitt interessert i gjenbruksmaterialer. Det fikk hun utforske videre ved ArtEZ. Hun ønsket å finne ut hvordan vi kan få en bedre fremtid for menneskets velvære, og da ble bærekraft hennes vei.
Menneskekroppens restmaterialer
— Verket du vant ANSA Juvenartes førstepris med hentet inspirasjon fra naturlige fibre, spesielt menneskehår og dets oversette egenskaper som materiale. Hvordan kom du inn på dette sporet?
— Ja, jeg henter jo inspirasjon fra naturlige materialer og de materialene som kanskje er litt neglisjert. Det var slik jeg kom inn på menneskekroppen som materiale, fordi jeg lenge hadde hatt et ønske om å «redde verden». Jeg tror mange designere har det i starten av karrieren sin, eller av studiene, særlig når man er interessert i bærekraft, smiler hun.
Idunn forteller at hun hele tiden lette etter detmest bærekraftige materialet som fantes. Det var da hun innså at vi egentlig ikke bruker det som faller av eller kommer ut av menneskekroppen til noe spesielt.
Restmaterialene fra mennesker blir ansett som søppel og kastes. Det står i kontrast til den etablerte ideen om å ta i bruk hår, gjødsel og andre restmaterialer fra dyr.
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Hårets egenskaper
— Menneskehår passer veldig godt til å brukes som materiale i design, fordi det er veldig sterkt. Det er like sterkt som en stålvaier med samme tykkelse, og det er også elastisk.
Hun sier at menneskehår er blitt brukt til å lage matter til å vaske opp oljesøl fra havet med. Hårstrå er adsorberende, forteller hun. Sammen de kan trekke opp oljen uten at det trekker inn i fibrene. I stedet bare dekkes hårene av olje, og mattene kan vaskes av og brukes på nytt.
— Ikke minst er det jo et veldig, veldig pent materiale. Det er kjempevakkert.
Hun mener det er et paradoks at håret blir ansett som vakkert når det er på hodet vårt, men at det blir sett på som ekkelt med en gang det har falt på gulvet.
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Fra magasinet Hair of Arnhem (Idunn Feyling). Foto: Idunn Feyling
Testen
Idunn har laget flere produkter av menneskehår: En jakke, en omtrukket Wassily-stol, et gulvteppe og en pute (med fyll av hår, så klart).
Hun viser frem jakken hun har på seg, et lyst plagg med store ermer og akvarellmalt, prikkete mønster.
— Denne var en del av prosjektet mitt, FIBRE, som var bidraget mitt til ANSA Juvenarte og også avslutningsprosjektet på bacheloren min. Du kan jo si at den er forgjengeren til den jakken jeg lagde med menneskehår. Dette var en mønstertest hvor jeg testet hvor hårdottene kunne sitte på jakken og hva slags mønster jeg ønsket å lage. Denne er håndmalt, og så ble det til at de prikkene ble til hårdotter på den endelige versjonen.
— Du har vært praktikant hos Iris von Herpen. Vi du fortelle litt om hennes metoder og hva lærte du om design hos henne?
— Iris von Herpen er et haute couture motehus som lager kjoler til METgala, til kjendiser. Det er et lite motehus med fem ansatte og 20 interns. Hun lager to kolleksjoner i året, med ca. 12 til 14 kjoler hver.
Von Herpens kjoler er preget av mange detaljer, forteller Idunn. De er satt sammen av tusenvis av små deler og det er mye håndsøm. Det ligger mye arbeid bak hvert plagg.
— Hun har faktisk gått på ArtEZ, hun også, på motedesign, så det var litt stas. Hun jobber mye med moderne teknikker som 3D-printing, silikonforming og laserkutting, og hun lager mange egne materialer. Så den delen var veldig spennende å få være med på.
Om 10 år
— Hvis alt går etter planen, hvor befinner du deg om 10 år?
— Jeg for meg at jeg fortsatt er her i Oslo. Jeg jobber på et teater, kanskje på kostymeavdelingen i Operaen. Om jeg har en lederstilling eller ikke, det får vi se på, smiler hun.
Idunn ønsker å kunne skape kostymer i samarbeid med andre personer ved teateret, som manusforfattere, scenografer, dansere. Hun ønsker seg en livlig arbeidsplass. — Og kanskje jeg har fortsatt med mitt eget brand, FIBRE studios, hvor jeg jobber med menneskehår, selvfølgelig, og andre gjenbruksmaterialer og skaper forskjellige typer klesplagg.
Se videointervjuet
Dette innholdet lastes fra en tredjeparts nettside, og ANSA kan ikke garantere for hvilken informasjon som innhentes. Se gjerne vår personvernserklæring for mer informasjon.
Hvis du ønsker å se innholdet kan du endre samtykket ditt og godta markedsføring.
Vil du studere kunst eller design i utlandet? Rundt 400 norske studenter tar kunst og designutdanning i utlandet. Det er flest som studerer dette i Nederland, Italia, Australia og Storbritannia.
Vil du studere arkitekt i utlandet? Rundt 320 norske studenter tar arkitektutdanning i Europa. Det er flest som studerer i Danmark, Storbritannia og Spania.
Å studere foto i utlandet åpner en verden av muligheter som strekker seg langt utover det tekniske. Det handler ikke bare om å lære å bruke et kamera, men om å se verden gjennom et nytt objektiv – både bokstavelig og metaforisk.
Utenlandsstudentene blir straffet når regjeringen sover i timen
Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Pressemelding
Regjeringens statsbudsjett for 2024 ble i dag lagt frem, og det er ikke tatt nødvendige grep for norske studenter. Det er ingen reell økning i studiestøtten, og stipendene til utenlandsstudenter står på stedet hvil. President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er skuffet over at regjeringen overser studentene.
— 2023 er preget av dyrtid, høy inflasjon og svak kronekurs. Studenter er i en særlig sårbar økonomisk situasjon, og vi er skuffet over at regjeringen igjen velger å nedprioritere en bærekraftig og levedyktig studiestøtte, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.
Studenter blir sterkt oppfordret til å reise til utlandet gjennom Mobilitetsmeldingen, en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som inkluderer måltall på at 50% av norske studenter skal ta en del av utdanningen sin i utlandet. Regjeringen ser med dette verdien av utdanning i utlandet, men går imot egne mål i fravær av nødvendige grep. Ikke går dette bare utover studentene, men vil på lang sikt gjøre Norge handlingslammet i møte med globale utfordringer.
— Det er ingenting feil med å ha høye og langsiktige ambisjoner, men da bør oppfølgingen reflektere ambisjonene. I tillegg forventes det at studenter selv skal stå igjen med regningen for statens vedtatte politikk. Dette er konsekvensene av manglende økning av studiestøtten, slik at den faktisk matcher de økte utgiftene studentene nå står med, sier Hellesnes.
ANSA etterlyser konkrete tiltak for studenter som skal på studieopphold i utlandet. I forrige statsbudsjett ble stipendandelen studentene mottar redusert fra 70% til 40%. Studentorganisasjonen har påpekt at stipendandelen må økes tilbake 70%, da denne reduksjonen bidrar til at færre norske studenter har en reell mulighet til å velge studier i utlandet.
— Vi ser etter en regjering som kommer til å prioritere studentene og behandle det som den investeringen det faktisk er. Samfunnets største utfordringer er globale, og krever innvestering i internasjonal kompetanse, sier Hellesnes.
ANSA krever bedre vilkår for norske studenter i utlandet
Generalforsamlingen 2023 er overstått, og Anna Handal Hellesnes er gjenvalgt til president. — Studiestøtten må opp på et bærekraftig nivå, og en Stortingsmelding om studentvelferd er på overtid!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Pressemelding
— Det har vært en utrolig fin helg, for oss er det ekstra stas å kunne samles når vi til vanlig er spredd over hele verden! Jeg takker ydmykt for fortsatt tillitt, jeg er klar for et år med enda mer fokus på norske studenter i utlandet, sier Anna Handal Hellesnes
Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Det er åpenbart viktig for studentene med bedre økonomiske kår, samtidig som det er mye fokus på studentvelferd og godkjenning av utdanninger.
— Studiestøtten må opp på et bærekraftig nivå, og en Stortingsmelding om studentvelferd er på overtid! Jeg ser frem til å jobbe videre med disse utfordringene i året som kommer, sier Anna Handal Hellesnes
Godkjenninger av utdanninger fra utlandet ble flere ganger tema da norske studenter i utlandet har opplevd flere unødvendige hindre når de prøver å komme tilbake til Norge. Medisinutdanningene fra Danmark ble trukket frem som et stort uromoment.
— Dobbelturnus for medisinstudentene er dessverre et altfor godt eksempel på det som møter flere av våre medlemmer når de forsøker å komme inn i norsk arbeidsliv. Det er godt kvalifiserte kandidater som blir stoppet av unødvendig byråkrati, og det til yrker vi trenger flere kandidater. Det er på tide at Regjeringen tar grep og finner løsninger nå, sier Anna Handal Hellesnes.
Vinnerne av ANSA Juvenarte 2023 er designer Idunn Feyling og komponist Anna Berg. De får tildelt henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner i kunsterstipend.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
— Juvenartes ambisjon er å skape et profesjonelt felleskap for norske studenter innen utøvende kunstfag i utlandet. På den måten ønsker vi å sette søkelyset hjemme i Norge mot de fantastiske talentene som befinner seg på ulike studiesteder i hele verden. I tillegg ønsker vi å hjelpe våre studenter på veien mot en selvstendig kunstnerkarriere ved å hvert år dele ut to kunstnerstipend til en verdi av til sammen 30 000 kroner, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes
Vinnerne av ANSA Juvenarte 2023 er designer Idunn Feyling og komponist Anna Berg. De får tildelt henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner i kunsterstipend.
Idunn studerer produktdesign ved ArtEZ University of the Arts i Arnhem i Nederland. Hennes vinnerbidrag FIBRE. Re-valuinghuman material er en refleksjon rundt menneskelige materialer og deres potensial i en mer økologisk og gjenbruksvennlig fremtid. Ved bruk av menneskehår som materiale i design av produkter, setter hun søkelys på hvordan noe vakkert kan skapes ut av et materiale vi vanligvis ser på som ubrukelig eller ekkelt.
Anna Berg tar en master i komposisjon ved Conservatoire National Supérieur de Musique et de Danse de Paris. Hennes vinnerbidrag Abrasjon II er en komposisjon skrevet for strykekvartett. Tittelen er hentet fra geologien, og beskriver hvordan ulike materialer slites over tid via friksjon. I Bergs komposisjon er begrepet brukt som en metafor for hvordan de musikalske elementene påvirker og forandrer hverandre.
— Vi er veldig imponert over bidragene, og juryen har gjort en kjempefin jobb i å vurdere dem alle. Det er utrolig flott å kunne få dele ut kunstnerstipend til Idunn Feyling og Anna Berg, vi håper mange flere får øynene opp for disse talentene i tiden fremover, sier president i ANSA, Anna Handal Hellesnes.
