ANSA samarbeider med Veterinærforeningens studentforening
ANSA inngår samarbeid med Den norske veterinærforenings studentforening. — Dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet, sier president Anna Handal Hellesnes.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Den norske veterinærforenings studentforening (DNV-S) er foreningen for alle studentmedlemmer i Veterinærforeningen. Foreningen arrangerer blant annet temakvelder, internasjonalt fagseminar og sosiale arrangementer, og jobber for studentenes rettigheter i løpet av studietiden. De har flere lokale avdelinger i utlandet som tilbyr støtte og arrangementer for sine medlemmer.
Større nettverk og flere fordeler
Nå skal ANSA og DNV-S jobbe sammen om å bedre veterinærstudentenes utenlandsopphold. Studentene får tilgang til et større nettverk og flere medlemsfordeler mens de oppholder seg i utlandet og når de kommer tilbake til Norge. Målet er å gi alle veterinærstudenter em god studietid og styrkede karrieremuligheter.
Avtalen inkluderer gjensidige invitasjoner til relevante arrangementer, felles profilering og årlige møter for å sikre at samarbeidet gir best mulig verdi tilbake til medlemmene.
— Sammen står vi sterkere
Lederen for DNV-S, Victoria Kobbevik, uttrykker sin entusiasme for avtalen:
— Som utenlandsstudent vet jeg selv hvor viktig det er å ha noen i ryggen, noe både Veterinærforeningen og ANSA jobber kontinuerlig med. Jeg synes det er fantastisk at to studentorganisasjoner som har mange like mål og ambisjoner jobber sammen for studentenes interesser. Sammen står vi sterkere, både når det kommer til politiske saker som studiestøtten, men også mer personlige saker som psykisk helse. Jeg gleder meg til å se hvordan dette samarbeidet vil utvikle seg og bære frukter i form av medlemsfordeler, som våre medlemmer kan nyte godt av.
— Et mer mangfoldig tilbud
President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er glad for at samarbeidet endelig er en realitet:
— På vegne av veterinærstudentene i ANSA gleder jeg meg over samarbeidet vi nå har inngått med DNV-S, og hvordan dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet! Vi jobber for mange av de samme sakene og jeg håper samarbeidet vil bidra til å sikre en enda bedre studietid for våre medlemmer. Samarbeid som dette sikrer et mer mangfoldig tilbud til den enkelte student, og at vi kan stå samlet i politiske saker om for eksempel økning i studiestøtten og økning i stipendandelen av skolepengestøtten.
Alle ANSA-medlemmer som studerer veterinærmedisin i utlandet oppfordres til å også bli medlem i DNV-S.
Dette er en bearbeidet versjon av en tekst skrevet av Den norske veterinærforening.
ANSA studentforsikring får ny leverandør 1. mai 2024. Vi går over fra Tryg til Gouda, og det gir flere nye fordeler for deg som studerer i utlandet!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Med ny og forbedret studentforsikring kan ANSA tilby et av de beste studentproduktene på forsikringsmarkedet, med lik pris for alle studenter, uansett alder.
Vår nye leverandør Gouda er spesialist på reiseforsikring, noe som er et godt utgangspunkt for en forsikring for utenlandsstudenter. De legger vekt på skadeforebyggende arbeid, og de yter god service. I tillegg til den gode dekningen vi har fra før, kan vi nå tilby enda flere fordeler!
Noen av de viktigste forbedringene
Ny online legehjelp gjennom Dr. Dropin-appen. Enda mer praktisk enn tidligere!
Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden i opptil 70 dager i stedet for 60.
Døgnåpen alarmsentral med Travel Assistance for rask og effektiv hjelp ved sykdom eller skade.
ID-sikring og Web Cleanup: Profesjonell hjelp hvis noen misbruker din personlige informasjon.
Dekning av egenandel på inntil 10 000,- ved skade på leiebil (kun ferie- og fritidsreiser).
Hvis du har kjøpt forsikring før 1. mai, har du forsikring i Tryg. Denne beholder du ut perioden du har betalt for, og du får forsikring i Gouda først når du skal fornye perioden din*
Dersom du kjøper forsikring fra og med 1. mai 2024, får du forsikring i Gouda.
Dersom du har kjøpt forsikring før 1. mai, men med startdato etter 1. mai, får du også forsikring i Gouda.
*Du kan bytte til Gouda allerede nå! Skroll ned for å finne ut hvordan.
Ønsker du å avbryte din aktive forsikringsperiode og flytte over til Gouda allerede nå?
Ta kontakt med forsikringskontoret vårt, så hjelper de deg! Nøl heller ikke med å kontakte vårt forsikringskontor om du har andre spørsmål om ANSA studentforsikring.
ANSA studentforsikring den eneste studentforsikringen på markedet som kan kjøpes også etter at du har flyttet til utlandet! Husk bare at det tar 10 dager fra du kjøper til den blir gyldig.
Med ANSA studentforsikring har du et sikkerhetsnett mens du studerer i utlandet. Forsikringen er skreddersydd for norske studenter, slik at du kan føle deg trygg gjennom hele studietiden. Den er kun for ANSA-medlemmer.
Har du lyst til å bli studentambassadør og inspirere flere til å velge utenlandsstudier? Vi søker utenlandsstudenter som vil dele innhold fra studiehverdagen sin i ANSAs sosiale medier!
Har du interesse for reise og utenlandsstudier? Synes du det er givende å dele erfaringer i sosiale medier, og kanskje du ønsker å nå ut til flere med budskapet ditt? Da bør du ta en titt på vervet som studentambassadør!
Hva gjør en studentambassadør?
Som studentambassadør vil du representere ANSA og bidra til å inspirere unge nordmenn til å studere i utlandet. Du vil produsere innhold fra din studiehverdag (og fritid) i utlandet til bruk i ANSAs kanaler. Dette inkluderer:
Dele inspirerende og opplysende innhold om din egen studiehverdag og medlemstilbud i SoMe. Innholdet vil deles i ANSA sine sosiale medier. Kan også postes som samarbeidsposter med din egen SoMe-konto og ANSA.
Bidra med bilder og videoklipp til ANSAs mediebank. Materialet kan brukes på nettsiden og i annen markedsføring for ANSA.
Hva ser vi etter i en studentambassadør?
Vi ser etter deg som:
Er flink til å lage innhold på sosiale medier som engasjerer målgruppen.
Synes det er gøy å eksperimentere med innholdsproduksjon.
Har sunne verdier og kan være et godt forbilde og representere ANSA på en god måte.
Har interesse for reise og utenlandsstudier som du har lyst til å formidle til kommende utenlandsstudenter.
Hva får du som studentambassadør?
Mulighet til å profilere deg og vise frem deg og ditt innhold på flere flater. ANSA vil betale for å fremme postene for et bredere publikum.
Sertifikat og referanser som beskriver vervet og din innsats til bruk ut mot arbeidslivet.
Mulighet for støtte fra sekretariat til eventuelt utstyr (for eksempel mikrofon), ANSA-merch og utgifter i forbindelse med opptak.
Mulighet til å spre din egen interesse for utenlandsstudier.
Mulighet til å opparbeide deg arbeidserfaring ved jobbe tett med digital markedsfører og innholdsrådgiver i ANSA.
Har du allerede et verv i ANSA?
Det gjør ikke noe! Vervet som studentambassadør kan helt fint kombineres med andre verv!
Søknadsfristen er dessverre utløpt for denne gang. Følg med og søk gjerne ved neste periode!
Har du spørsmål?
Ikke nøl med å kontakte vår digitale markedsfører!
Vil du dele din opplevelse av å være utenlandsstudent? Fortell oss din studenthistorie og inspirer andre til å ta steget ut i verden, utfordre seg selv og få minner for livet, akkurat som du har gjort!
Hvert år donerer 160 000 studenter ved norske studiesteder et beløp til SAIH når de betaler semesteravgift. Donasjonene er avgjørende for hjelpefondets arbeid, og nå skal også norske studenter i utlandet få mulighet til å bidra!
SAIH samarbeider med partnere i utvalgte land for å fremme og beskytte det som vi i Norge fort kan ta for gitt — menneskerettigheter, demokrati, akademisk frihet og unges tilgang til høyere utdanning. De jobber også globalt for å dokumentere rettighetsbrudd mot og beskytte studentaktivister og menneskerettighetsforkjempere.
SAIH bidrar i noen av verdens farligste land
I dag samarbeider SAIH med og gir støtte til flere enn 30 partnerorganisasjoner i syv land:
Partnerorganisasjonene inkluderer blant annet universiteter, studentorganisasjoner, fagforeninger og menneskerettighetsforkjempere i noen av verdens farligste land:
I Colombia ble 215 menneskerettighetsaktivister drept i 2022. Flere av de drepte var direkte knyttet til SAIHs partnerorganisasjoner.
I Zimbabwe blir studentaktivister forfulgt og fengslet.
I Myanmar boikotter studenter og akademikere de offentlige, juntastyrte universitetene. Med stor fare for sine liv starter de i stedet egne, alternative utdanningstilbud.
I Norge arbeider SAIH med kampanjer og politisk påvirkning. For eksempel har de, sammen med Norsk Studentorganisasjon (NSO), arbeidet frem beskyttelsesmekanismen Students at Risk (StAR).
StAR gir studenter som blir truet og forfulgt i hjemlandet på grunn av sin aktivisme, mulighet til å fullføre utdanningen sin ved norske læresteder.
SAIH er også kjent for å sette søkelys på situasjonen for studenter og høyere utdanning globalt gjennom kreative og morsomme kampanjer, som for eksempel The D**ktators i 2022.
Norske studenter har bidratt i over 60 år
Siden 1961 har norske studenter tatt del i studentsolidariteten og støttet SAIHs arbeid med et frivillig bidrag, kalt SAIH-tierne.
I dag får studenter ved de fleste norske studiesteder mulighet til å donere 20-50 kr til SAIH når de betaler semesteravgiften. Hvert år velger ca. 160 000 studenter å donere SAIH-tierne, og disse bidragene er avgjørende for SAIHs arbeid.
Til sammen får hjelpefondet inn over 11 millioner kroner i året, og mesteparten av dette er fra SAIH-tierne. Bidragene går direkte til SAIH og samarbeidspartnernes arbeid, og styrker deres evne til å fortsette kampen for retten til utdanning, akademisk frihet og demokrati over hele verden.
Endelig ANSA-medlemmenes tur!
Fordi SAIH er et norsk hjelpefond, har norske studenter i utlandet hittil ikke fått mulighet til å donere penger gjennom SAIH-tierne, til tross for at SAIH har eksistert nesten like lenge som ANSA. Det blir det heldigvis en endring på nå.
Fra mai 2024 får du mulighet til å donere SAIH-tierne når du melder deg inn i ANSA. Donasjonen vil være helt frivillig.
Du kan selvfølgelig også gi en gave til SAIH utenom tierordningen.
I ANSA Aarhus møtes medlemmer hver uke for å trene i urbane omgivelser. Snart kan lokallaget feire sitt fjerde år med mandagstrening. Hvordan bygget de opp det populære tilbudet, og hva betyr treningen for medlemmene?
Medlemmer i ANSA Aarhus møtes hver uke til mandagstrening i Aarhus sentrum. De starter opp når semesteret begynner i august og januar, og tar kun pause i feriene og eksamensperiodene. Treningsopplegget deres er variert og morsomt, og samler folk på tvers av nivå.
– Stort sett driver vi med helkroppsstyrketrening med innslag av utholdenhetstrening, forteller lokallagsleder Adrian Wegner Kjelsrud.
– Vi legger også ofte til noen av klassikerne fra gymtimen som oppvarming eller avslutning på treningen. Det kan for eksempel være kanonball, stiv heks eller “nappe hale”.
Pandemien ga nye vaner
Mandagstreningen er i dag et fast og populært tilbud som samler mange Aarhus-medlemmer. Fellestreningen ble startet for snart fire år siden, under pandemien.
Da land etter land stengte ned i 2020, måtte ANSA-medlemmer verden rundt tilpasse seg en helt ny hverdag. Høsten samme år tok daværende leder av ANSA Aarhus, Ingrid Kjensberg Norbø, initiativ til trening som en arena for å møte andre nordmenn.
Treningen passet bra i den nye hverdagen fordi den kunne gjennomføres ute i fellesskap samtidig som man holdt avstand til hverandre. Fysisk aktivitet med andre var også kjærkomment i en hverdag som bar preg av lange dager på egen hånd, for mange også på liten plass.
Det er nettopp fellesskap og inkludering som er nøkkelen til mandagstreningens suksess.
– Vi er opptatt av at treningen skal være et sosialt samlingspunkt for nordmenn i Aarhus, samtidig som det skal være trening som passer alle nivåer, forteller Adrian.
– Det er styret som har ansvar for å lede treningen, men andre medlemmer kan også bidra hvis de ønsker det. De kommer gjerne med forslag til økter og aktiviteter.
Økende popularitet
Etter pandemien fortsatte medlemmene å møtes på mandager selv om samfunnet åpnet opp, og treningen etablerte seg som en fast møteplass. Med tiden ble opplegget mer organisert og oppslutningen vokste.
– Vanligvis pleier vi å være omkring 15–25 stykker som deltar, sier Adrian. – Antallet pleier å ta seg mer opp i løpet av semesteret, og spesielt utover våren når været blir litt mer innbydende.
Høsten 2023 satte lokallaget ny rekord med 50 medlemmer som møtte opp på én enkelt trening!
Badminton og ANSA Aarhus-løpet
Lokallaget nøyer seg ikke bare med mandagstrening. De spiller også badminton i idrettslokalet DGI-huset én gang i semesteret, noe som ofte trekker mange medlemmer.
Hvert år arrangerer de også sitt eget gateløp, ANSA Aarhus-løpet. Løpet er på 5 og 10 kilometer, og i ukene før kan medlemmer møtes i en egen løpegruppe i tillegg til mandagstreningen, hvor de trener spesifikt opp mot dette løpet.
Mandagstreningens kraft
Adrian er sikker på at mandagstreningen er kommet for å bli.
– Treningen tilbyr nordmenn i Aarhus et fast ukentlig møtested og fritidsaktivitet. Det gjør noe unikt for samholdet blant oss nordmenn i Aarhus. I tillegg er det en veldig fin arena hvor man blir kjent med andre studenter, uten at alkohol har noe som helst fokus. Det vet jeg at mange setter pris på.
Bli med på trening!
Studerer du eller er du på besøk i Aarhus og ønsker å være med på mandagstrening? Fast oppmøtested er Godsbanen i Aarhus sentrum, kl. 18:00.
Blir du inspirert av ANSA Aarhus?
Inviter til treningsgruppe eller noe annet morsomt, du også! Sjekk gjerne også våre tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer.
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
På generalforsamlingen er du med og tar de store avgjørelsene! Skal du delta og lurer på hvordan du skal forberede deg? Vi hjelper deg med det praktiske!
Delegater vil hovedsakelig fordeles på dobbelt- og trippeltrom.
Delegater, observatører og frivillige får dekket kost og losji.
Delegater kan også søke om reiserefusjon etter GF (se over).
Husk å pakke utstyr til PC og mobil, samt legitimasjon.
I tillegg til vanlige klær kan det være fint å pakke et ekstra fint antrekk til bankettmiddagen på lørdag. Du velger selv hvor formelt du vil kle deg!
Forbered deg til årets saker
På GF møtes deltakere som har vært med tidligere og deltakere som er med for første gang. Uansett om du er erfaren eller ny på GF, oppfordrer vi alle delegater til å sette seg godt inn i sakspapirene og øvrige dokumenter. Årets dagsorden, tidsplan, info om valgkandidater og annen relevant informasjon vil du finne i ressursbanken for GF.
For at alle deltakere skal få best mulig utbytte av GF, starter vi med en workshop. Dette bidrar til å skape interesse for saker som er viktige det året. Dessuten blir du tryggere på å bidra i viktige diskusjoner og det er enklere å forme eventuelle endringsforslag i sakene.
Vi forventer at deltakere som har vært med på GF før, bistår nye deltakere med å finne seg til rette og sette seg inn i de større sakene.
Vi benytter DigDem
Alle deltakere, både de som deltar fysisk og de som deltar digitalt, skal bruke plattformen DigDem til å følge saksgangen og avgi stemme. Kun delegater kan stemme.
Forstå generalforsamlingen
Synes du generalforsamlingen er innviklet? Frykt ikke! Klikk deg gjennom ordlisten, så får du forklart hvordan det hele foregår.
Digdem er møtesystemet vi bruker under generalforsamlingen. Her kan du blant følge alle sakene og stemme.
Det er hovedstyret som er arrangører av generalforsamlingen og som har innstilt på sakene som drøftes under møtet, men selve møtet styres av et ordførerkollegium utnevnt av ANSA.
Ordførerkollegiet har ansvar for å lede GF på en trygg og god måte. Dette innebærer å følge den vedtatte dagsordenen, å styre diskusjonene på en slik måte at man holder seg til vedtatt tidsplan, og at deltakere som tar ordet fra talerstolen forholder seg til de tidsrammene som er satt for innlegg og replikker.
Forretningsorden er de formelle møtereglene. De legger retningslinjene for hvordan møtet skal være strukturert og hvilke spilleregler alle skal forholde seg til. Det kan for eksempel være hvem som har stemmerett, hvor lang taletid man har og hvordan voteringen skal foregå. Det er denne ordenen ordstyrerne vil ta utgangspunkt i når de skal lede møtet. Forretningsordenen blir vedtatt i starten av møtet.
Om du reagerer på noe som blir gjort under møtet, for eksempel at voteringen går for fort, tegner du deg til forretningsorden og går på talerstolen med det du mener. Du kan ikke tegne deg til forretningsorden med annet enn det som direkte berører gjennomgangen av møtet.
Før generalforsamlingen kan komme ordentlig i gang, er vi avhengig av å velge ansvarspersoner som skal lede oss trygt gjennom møtet. Dette er for eksempel hvem som skal skrive referat, hvem som skal telle stemmer og hvem som skal lage voteringsorden.
Hovedstyret har laget en innstilling på hvem som skal være hva, og dette må formelt godkjennes av generalforsamlingen. Ved å stemme for denne innstillingen blir gjeldende personer konstituert — de får altså tildelt en ansvarsoppgave.
På generalforsamlingen har du mulighet til å tale din sak og å vedta ny politikk. Har du en mening om en sak, bør du ta ordet/tegne deg! Mange, uavhengig av erfaring, kan synes det er skummelt, men husk at dine ord kan være et viktig bidrag til generalforsamlingen. Du kan gjerne skrive et innlegg på forhånd.
Alle innlegg skal tas fra talerstolen på scenen. Deltakere som ønsker ordet i debatten, må tegne seg til ordførerkollegiet. For deltakere som er på GF før første gang kan talerstolen kanskje virke litt skummel, og det er en helt normal følelse. Husk at alle andre i salen er i samme båt. Ikke la talerstolen skremme deg fra å bidra til å gjøre ANSA enda bedre!
Vedtektene styrer hvordan vi jobber i ANSA. Ønsker du endringer i vedtektene, må endringsforslag være sendt inn til hovedstyret senest åtte uker før ordinær generalforsamling trer sammen. Du sender dine forslag til hovedstyret, for eksempel via presidenten.
Ordstyrerne kan sette strek, og dette vil bli annonsert på forhånd. Ved setting av strek blir en sak avsluttet, og det vil ikke være mulig verken å tegne seg eller sende inn forslag. Dette betyr at du må tegne deg til talerlisten eller sende inn forslag før et gitt tidspunkt. Tidspunktet kan være et klokkeslett eller etter at en bestemt taler er ferdig med å tale.
Å votere betyr å stemme. Etter mye taling, debattering og lesing av sakspapirer er tiden endelig kommet for å treffe avgjørelser. På søndagen voterer vi over alle forslagene som er kommet inn, og du må bestemme deg for hva du/landet/regionen mener i en sak. Følg godt med på ordstyrerne under voteringen.
Hvis du må gå tidlig fra generalforsamlingen, eller må være borte en stund, er du nødt til å levere en permisjonssøknad. Det er fordi vi alltid må ha kontroll over hvor mange delegater som er til stede i salen til enhver tid. Du må snakke med delegasjonslederen din og levere inn permisjonssøknad i DigDem i god tid før fraværet. Dersom permisjonssøknaden ikke blir innvilget, og du fortsatt drar, vil landet eller regionen din miste én stemme.
Dagsorden er en oversikt over hvilke saker fra sakslisten som skal behandles de ulike dagene.
Tidsplanen viser når den enke enkelte sak skal behandles, og hvor mye tid hver enkelt sak vil ta.
Før det åpnes for diskusjon i sakene vil saksansvarlig legge frem saken for GF og fortelle hvorfor sakens innstilling er slik den er. Etter saksfremlegget åpnes det for spørsmål til saksansvarlig slik at alt er klart og tydelig når saken skal diskuteres videre.
Et viktig prinsipp for gjennomføringen av GF er at alle deltakere og kandidater viser respekt for hverandre før, under og etter møtet. Under selve møtet skal deltakere frastå fra fysiske gester og andre ytringer som kan oppleves som sjenerende eller ufine. Av denne grunn ønskes det heller ikke at det gis applaus og eller lignende som symboliserer enighet eller uenighet.
Alle ytringer skal tas fra talerstolen slik at deltakere møter den samme respekten og tryggheten i salen, og at alle opplever lik mulighet til å ytre seg.
Dette har ingenting med fysisk avstraffelse å gjøre, men et signal for at din taletid er over.
Når du skal ta ordet har du en makstid du skal forholde deg til. Forretningsordenen sier at du kan tale i maks to minutter på et vanlig innlegg eller tale, og ett minutt på replikk. Vær obs på at ordstyrerne kan korte ned på taletiden — dette blir informert om på forhånd.
Hvis du bruker mer enn din tildelte taletid, vil du bli banket av talerstolen. Det betyr at ordstyrerne vil banke i bordet og signalisere at din tid er over. Om du fortsetter å tale vil ordstyrer avbryte deg og oppfordre deg til å tegne deg på nytt og fortsette talen senere. For å sikre deg at du får formidlet budskapet dit, kan det være lurt å forberede en tale som er litt kortere enn to minutter. Da har du litt å gå på og slipper å stresse med tiden.
Endringsforslag som ikke gjelder vedtektene, kan fremmes under selve GF. Dette kan for eksempel gjelde ANSAs handlingsplan eller politisk program. Slike endringsforslag må sendes inn skriftlig til ordførerkollegiet under møtet, og skal fremmes fra talerstolen. Det er også mulig å melde inn tilleggsforslag dersom du ønsker å legge til noe i en tekst, eller strykeforslag hvis du ønsker å fjerne noe i teksten.
En innstilling er en anbefaling. Under årsmøtene vil det være innstillinger på innsendte forslag eller kandidater til verv. Det betyr at konstituerte personer har evaluert hva som er til det beste for ANSA, og gitt en anbefaling om hva vi bør stemme for på GF. Valgkomiteen legger for eksempel frem en innstilling på hvilke kandidater de anbefaler generalforsamlingen å velge.
Valg under generalforsamlingen
Under GF velges personer til følgende verv:
President
Hovedstyre
Kontrollkomité
Valgkomité
Alle kandidater får anledning til å presentere seg under programmet fredag, og vil holde en to minutters appell under valget lørdag. Presidentkandidater får holde en tre minutters appell.
Det å stille til valg krever mye av den enkelte kandidaten. Derfor er det viktig at både motkandidater og deltakere viser respekt for alle som stiller til valg, og viser støtte både til dem som blir valgt og dem som dessverre ikke blir det.
Glemte du å melde ditt kandidatur, eller kanskje du innså litt for sent at du kunne tenke deg å stille? Fortvil ikke! Du kan når som helst under GF melde ditt kandidatur til presidiet — dette kaller vi benking.
Det kan være lurt å melde kandidatur på fredagen, slik at du får anledning til å presentere deg på fredagen og holde appell på lørdagen.
Rundt omkring i verden møtes ANSA-medlemmer til sosiale aktiviteter. Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du noen tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer!
Noen steder er ANSA godt etablert med aktive styrer og lokallag, og har mange medlemmer som ofte deltar på arrangementer. Andre steder finnes det ikke noe styre eller lokallag som arrangerer ting, så enkeltmedlemmer treffes heller på eget initiativ. Uansett hvordan det er der du studerer, håper vi du finner på noe med andre medlemmer hvis du synes det er givende!
16 tips til medlemsaktiviteter
Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du 16 tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer.
Få støtte til ANSA-aktiviteter
Visste du at du kan søke om penger til arrangementer som ikke skal skje i regi av et styre eller lokallag? Pengene kommer fra Goodwill-fondet og er et medlemsgode for alle medlemmer.
Inviter folk hjem til deg og be gjestene ta med seg klær, bøker, kjøkkenutstyr eller annet de ikke trenger lenger. I løpet av kvelden kan gjestene bytte ting fritt, og alle får mulighet til å skaffe seg noe nytt helt gratis! Tingene som ikke får en ny eier kan dere for eksempel donere til veldedige organisasjoner og bruktbutikker av typen Fretex, Oxfam, Emmaus eller Caritas.
2. Felles trening
Fysisk aktivitet bidrar til bedre trivsel og gir kroppen masse bra påfyll som er bra under studiene. For mange er det enklere å prioritere trening når det skjer sammen med andre, og dessuten er det sosialt, noe som også er bra for helsa! Dere kan for eksempel møtes inne eller ute til styrketrening, ballsport, yoga, klatring eller buldring, eller hva med en sykkeltur, fjelltur eller kanotur?
3. Minigolf
Dette er en populær aktivitet som samler folk på tvers av ferdighetsnivå, og mange steder finnes det innendørs minigolf som passer bra på regnværsdager eller om kvelden.
4. Kafé-til-kafé-tur
En aktivitet som er inspirert av hytte-til-hytte-tur og pubcrawl, bortsett fra at man går fra kafé til kafé. En ypperlig måte å bli kjent med byen på og finne deres favorittkafé! Kanskje dere får et nytt stamsted?
Hvis dere vil spare penger og ikke er altfor mange personer, slår vi også et slag for den kanskje litt mer ukjente varianten hybel-til-hybel. Ta en tur innom hjemmene til noen i gruppa, med en ny aktivitet, spill, måltid eller kaffe hos hver person!
5. Eurovision-kveld
Uansett hva slags musikk du vanligvis liker, blir det som regel god stemning av Eurovision! Lag gjerne et stemmeskjema eller last ned et ferdiglaget.
6. Byvandring
Som ny i studiebyen blir du gjerne inspirert og ser masse du har lyst til å oppdage nærmere. Så kommer studiehverdagen, og mange planer blir ikke noe av. Da kan det være fint å invitere noen til en byvandring, slik at dere sammen tar dere tid til å oppdage det som ligger utenfor det vanlige ruten til campus. I mange byer tilbys det historiske byvandringer eller vandringer med spesifikke temaer, og disse kan virkelig gi en ny forståelse av studiebyen din og kulturen der.
7. Amazing race
Del opp gruppen i lag eller duoer, og gi alle et felles mål i byen. Det er om å gjøre for lagene å komme først til målet, og de kan bruke den ruten og fremkomstmiddelet de selv vil. Hvis du vil øke vanskelighetsgraden kan du for eksempel legge til oppgaver de må utføre underveis, eller sjekkpunkter de må innom.
8. Rebusløp
Lag oppgaver og gåter av det dere ser rundt dere i byen og inviter til rebusløp! Gruppen deles opp i lag som får utdelt samme oppgave, og svaret leder dem til et annet sted i byen, for eksempel hjem til en av dere eller til en kafé hvor noen venter på dem. Her får de en ny oppgave som leder dem til et nytt sted, og slik fortsetter det helt til ett av lagene kommer til målet dere har valgt.
9. Lær-å-strikke-kveld
Vil du lære deg å strikke, eller har du lyst til å lære det bort til andre? Ikke bare er strikking morsomt og en fin avkobling, men det kan også gi skikkelig mestringsfølelse å lage egne klær og ting bare ved hjelp av garn og noen pinner. Det er gøy å strikke sammen med andre, uansett hvilket nivå dere er på. Hvis ingen av dere kan strikke, kan dere fint møtes likevel og se på instruksjonsvideoer sammen, så kan dere i fellesskap øve dere på teknikkene! Og dere kan så klart bytte ut strikking med hekling eller annet håndarbeid.
10. Escape room
Escape room kan være et morsomt avbrekk fra studiehverdagen. Dere blir låst inne i et rom og må løse oppgaver som skal hjelpe dere med å komme dere ut. Ofte tas dere med inn i en fortelling fylt av gåter og en klokke som teller ned til en dramatisk avslutning. Klarer dere å finne ut av det før tiden er ute? Med escape rooms får dere øvd dere på blant annet kommunikasjon, logikk og problemløsing.
11. Besøk et museum eller galleri
Museer og gallerier er attraksjoner som fort kan bli nedprioritert når studier og eksamen fyller hverdagen. Sett av tid til å besøke et museum eller galleri sammen med andre, så er det lettere at det blir noe av! Det kan være fint å se på kunst sammen med andre og snakke om det man ser og føler. Opplevelsen blir gjerne større av å dele den!
12. Bokklubb
Synes du det er vanskelig å prioritere andre bøker enn pensum? Tenker du ofte at du skal lese mer på fritiden, men så glemmer du deg bort og bruker opp tiden på skrolling? Da er det fint å møtes i en bokklubb! Dere velger dere ut en roman, novellesamling eller lyrikksamling som alle leser hver for seg, og så møtes dere ved jevne mellomrom og snakker om det dere har lest. Da kan det dukke opp mange spennende refleksjoner og tolkninger, akkurat som når dere besøker museer eller gallerier! Hvor langt dere skal lese hver gang er opp til dere, men det trenger ikke være mer enn ett kapittel, én novelle eller noen dikt av gangen.
13. Kino- eller filmklubb
Som med bokklubb kan det være gøy å møtes fast og dra på kino eller se film sammen hjemme, og så sette av litt tid til å snakke om filmen etterpå. Kanskje dere velger dere et tema for filmene, eller vil prøve mange forskjellige?
14. Kollokviegrupper
Det kan være fint å lese sammen med andre, både hvis dere studerer det samme eller forskjellige ting. Hvis dere studerer det samme, kan dere diskutere fag sammen, og hvis dere studerer ulike ting kan det være fint å øve seg på å presentere stoffet til noen som ikke studerer det. Når du øver deg på formidling setter stoffet seg gjerne bedre!
Planlegg gjerne inn en felles belønning på slutten i form av en middag, kinobesøk eller et annet avbrekk.
15. Fagkvelder eller foredrag
Har du lært om et tema som var skikkelig spennende, og som du vil at andre skal vite mer om? Hva med å invitere til foredrag om det, etterfulgt av middag? Hvis du for eksempel har skrevet en oppgave, kan du snakke om bakgrunnen for oppgaven, noen aktuelle problemstillinger og hva du fant ut. Hvis publikumet ditt studerer helt andre ting, kan det være greit å justere språket litt.
16. Isbading og badstue
Hvis du bor et sted hvor det er kaldt, er isbading og badstue verdt en opplevelse! Når du isbader produserer kroppen dopamin og adrenalin, som kan gi deg en skikkelig lykkerus. Når du har blitt veldig kald setter du ekstra pris på varmen i badstuen, og badstuen kan by på virkelig fine samtaler. Vil dere helst unngå kaldt vann? Det går også an å bare være ute i kulden en stund før dere går inn og finner varmen i badstuen. For skikkelig effekt er det lurt å repetere de to stegene et par ganger og avslutte med badstuen.
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
ANSA skuffet på vegne av norske medisinstudenter i Danmark
Det er legemangel i Norge, men norske leger utdannet i Danmark må gjennomføre praksis to ganger. Regjeringen har ennå ikke kommet frem til en løsning for å godkjenne dansk praksistjeneste. ANSA-president Anna Handal Hellesnes er skuffet på vegne av norske medisinstudenter.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
I dag lanserte helse- og omsorgsministeren Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Her var det ventet en utredning av spesialistforskriften §18 første ledd, for å åpne opp for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste. Denne utredningen skulle i utgangpunktet ha kommet tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022.
— Sløsing med tid
Nå er ANSA frustrert over at helse- og omsorgsdepartementet ennå ikke har kommet frem til en løsning, særlig for norske medisinstudenter fra Danmark.
— På vegne av norske medisinstudenter i utlandet er jeg skuffet over at det ennå ikke er løst. Dette er sløsing med samfunnets og enkeltindividets tid, sier ANSA-president Anna Handal Hellesnes.
— Rapport på rapport har understreket legemangel og behov for helsepersonell i Norge. Her er det godt kvalifiserte kandidater som er klare til å bidra fullt ut i det norske helsevesenet. I stedet må de gjenta praksis de allerede har gjennomført, og ta opp sårt trengte plasser på LIS1.
To år på overtid
I planen står at det at regjeringen skal gjennomgå spesialistforskriften for å legge opp til større fleksibilitet i LIS1-ordningen, og med det godkjenning av allerede gjennomført praktisk tjeneste.
— Selv om det kan tolkes som positive signaler i meldingen, kommer dette to år på overtid og det ligger ingen løsning på bordet for kandidatene som står i dette nå, sier en oppgitt Hellesnes.
ANSA understreker at norske studenter skal ha valgfrihet til å bestemme hvor man ønsker å utdanne seg og eventuelt hvor man vil starte på spesialistutdanning. Nordmenn som studerer medisin i utlandet, bidrar med viktig arbeidskapasitet i det norske helsevesenet, samtidig som de tar med seg verdifull internasjonal erfaring hjem til Norge.
— Det er uholdbart at norske studenter utdannet i utlandet igjen ser seg nødt til å ta veien til retten for å få godkjent sin kompetanse, sier Hellesnes, og viser til det pågående søksmålet hvor 180 norske leger sammen med Legeforeningen har stevnet staten.
Årets fagjury har valgt to vinnere av Juvenarte 2024: Henrik Nordahl vinner førsteprisen og Anna Rogneby andreprisen. Se kunstverkene og les om hvorfor disse ble juryens favoritter!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det var rekordhøy deltagelse i ANSA Juvenarte 2024. Vi fikk inn 26 bidrag fra nåværende og tidligere kunst- og designstudenter i utlandet.
Vi har nå gleden av å kunngjøre at fagjuryen har valgt sine to favoritter i årets mønstring: Førsteprisen går til Henrik Nordahl og andreprisen går til Anna Rogneby. De vinner hvert sitt kunstnerstipend på henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000!
Henrik Nordahl har en master i Fine Arts fra Parsons School of Design i New York. Han deltar med et skulpturprosjekt med papir som hovedmateriale.
Et tilfeldig funn
– Prosjektet jeg søker med har sitt utspring fra undersøkelser jeg jobbet med under masteren min i New York og tar utgangspunkt i en eske med papirruller jeg fant i en container, forklarer Nordahl i beskrivelsen av verket.
– Papirrullene brukes konvensjonelt i konstruksjon som skjøt for gipsvegger. Deres utseende er i utgangspunktet intetsigende – helt vanlige ruller med hvitt papir som enkeltvis ikke ville tiltrukket min oppmerksomhet, men slik jeg fant dem samlet i flertall inviterte de til forestillinger om sammenstilling og konstruksjon.
– Jeg eksperimenterte meg frem til en metode for å gi form til rullene ved å trekke ut midten som et teleskop. Jeg ble fascinert av hvordan dette fullstendig endret rullens utseende og lignet mer noe man ville funnet i naturen: et horn, en konkylie, et frø eller en spire av et slag. Formen var gjenkjennbar, men likevel tvetydig.
Samarbeid med materialet
– Teknikkene og behandlingsmetodene jeg har brukt til å utforme skulpturene er et resultat av hva jeg anser som et samarbeid med materialet. I håndteringen av papirrullene prøver jeg å ‘lytte’ til materialet og dens responsivitet til ulike forhold jeg utsetter det for.
– I starten eksperimenterte jeg med måter å farge papiret på med ulike fargepigmenter, men dette føltes påtvunget og “unaturlig”. Hvordan kunne jeg endre utseende på papiret basert på dens iboende egenskaper?
Nordahl brukte en vinkelsliper til å kutte i rullene mens de var sammenrullet for å se hva som ville skje når han trakk dem ut.
– Dette gav dem et helt nytt utseende, som et slangeskinn. Jeg lot samtidig merke til at der jeg hadde kuttet hadde papiret blitt svidd. Dette ledet meg til å bruke en gassbrenner til å ‘farge’ rullene. Jeg fortsatte å utvikle disse teknikkene til et formspråk som henter inspirasjon fra strukturer man finner i naturen: konseptet av å repetere én form i ulike konstellasjoner med avvik som generer en organisk arkitektur, på lik linje med de mest fundamentale byggesteinene i universet: atomer.
Natur mot sivilisasjon
Nordahl forklarer at skulpturene er et forsøk på å viske ut grensene mellom forhistoriske systemer og moderne form:
– Et visuelt tidsregister som samtidig er fortid, nåtid og fremtid, og tilbyr et skeivt blikk på vårt forhold til naturen. Min fascinasjon for materialer har ledet meg til å utforske konsepter rundt «livlighet» i materialer. Jeg undersøker de tingene som blir forkastet som resultat av vårt materielle forbruk, og stiller spørsmål ved om deres historier og “minner” er innebygd i selve deres materialitet. Jeg gjenbruker og rekontekstualiserer materialene med en tilnærming til filosofiske spørsmål om menneskets tilstand og vårt forhold til naturen. Hvilke historiske narrativer har spilt en rolle for å sette naturen/»det ville» opp mot sivilisasjon/»det sofistikerte»?
(Foto: Henrik Nordahl)
(Foto: Henrik Nordahl)
(Foto: Henrik Nordahl)
Dette sier juryen om Henriks bidrag
– Henrik Nordahl har imponert juryen med sine taktile skulpturer. Både utførelsen, presentasjonen og refleksjonene er gode, og viser både modenhet og profesjonalitet. Henrik legger vekt på den kreative prosessen bak det ferdige verket, og viser at et uedelt og skjørt materiale som papir kan transformeres til en elegant kunstgjenstand. Henriks skulpturer spiller på assosiasjoner til den organiske verdenen, og leker med kontraster mellom det tøyelige på den ene siden, og det motstandsdyktige på den andre.
Anna Rogneby
Vinner av andreprisen på kr 10 000
Anna Rogneby er en 22 år gammel fotograf fra Toten. Hun bor for tiden i Nederland hvor hun studerer fotografi ved Royal Academy of Art i Haag. Tidligere har hun studert kunstfotografi ved Norsk Fotofagskole, samt deltatt på mentorprogrammet «Unge Fotografer» ved Henie Onstad Kunstsenter. Hun deltar med fotografisamlingen The Corner of a Circle, en samling av (til nå) 40 fotografier.
Kunsten i det hverdagslige
– Gjennom mine fotografier ønsker jeg å gi oversette og såkalte uviktige elementer vi omgir oss med i hverdagen ekstra oppmerksomhet, forklarer Rogneby i sin beskrivelse.
– Jeg arbeider mye med observasjon, både av de fysiske omgivelsene jeg befinner meg i, men også av mennesker og deres væremåter, bevegelser og ikke-verbal kommunikasjon. Jeg ønsker at bildene mine skal være noe man kan hvile blikket på, men hvor man likevel kjenner litt motstand. Gjennom å koble det jeg observerer med mine egne erfaringer og følelsesliv svermer prosjektene mine rundt tematikker som relaterer til mentale stadier kombinert med samfunnsstruktur.
The Corner of a Circle
By looking at everyday objects, on the border within and beyond their expected appearance or context, I examine the boundaries between familiarity and displacement. We are always trying to understand our surroundings, searching for a way to make sense, and to find our place. Shaped by humans who are trying to sort things out are all these elements left behind. It is as if they, too, are searching to find their place, looking for a corner in a circle.
The project is rooted in the fundamental elements of photography: stopping time, depicting something for you to observe it more closely. To not only recognize but to see, to perceive these slightly out of place elements.
By using the camera as a tool for seeing, it serves as both a means to connect with the surroundings but also a device that distances, alienates, and transforms the world into a flat representation, once again taking it out of place. On the other hand, to represent something is a way we human order things to make sense of the world. It becomes a way of giving care, and is one way to give it a place.
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Foto: Anna Rogneby
Dette sier juryen om Annas bidrag
– Anna overbeviser med sitt presise kunstneriske blikk. Hun har et øye for detaljer, ser poesien i det enkle, og bruker uperfekte og tilsynelatende banale hverdagslige gjenstander til å skape vakre komposisjoner.
ANSA Juvenarte 2024 fikk inn rekordmange bidrag fra norske kunst- og designstudenter i utlandet. Bli kjent med årets deltakere og utforsk bidragene før vinnerne kåres!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSA Juvenarte er en årlig, digital kulturmønstring og kunstpris for nåværende eller tidligere norske kunst- og designstudenter i utlandet. Den 23. februar kårer en fagjury bestående av etablerte norske kunstnere vinnere av en første- og andrepris. Vinnerne mottar et kunstnerstipend på henholdsvis 20 000 og 10 000 kroner!
Gjennom Juvenarte får nye, norske kunstnere og designere et sosialt og profesjonelt fellesskap og en digital utstillingsplattform for et norsk publikum. Vårt mål er at deltakelse i Juvenarte skal gi en skikkelig kickstart på kunstnerkarrieren!
Juvenarte 2024 fikk inn hele 26 bidrag, noe som er ny rekord! Vi venter spent på juryens avgjørelse, men i mellomtiden kan du bli bedre kjent med årets deltakere og lese om alle de flotte bidragene. Klikk på et portrett for å lese om deltakeren hos ANSA Juvenarte!
Deltakere i ANSA Juvenarte 2024
Sigrid Sand Angelsen
Utøvende samtidsmusikk
Anne Marte Aure
Arkitektur
Hermod Ringset Bentsen
Komposisjon
Kasparas Brazovskis
Billedkunst
Ingrid Falk-Pedersen
Installasjon
Adele Finsrud
Motedesign
Agnes Enger Guttormsgaard
Tegneserie
Ollie Hermansson
Performance
Pia Høie Holgersen
Grafisk design
Katinka Adelen Holt
Kortfilm/animasjon
Cora Hovet
Dokumentar
Anisha Khan
Grafisk design
Karsten Krogh-Hansen
Billedkunst
Erlend Peder Kvam
Tegneserie
Ingeborg Kolstad
Koreografi
Karsten Larsen
Installasjon
Madelen Isa Lindgren
Skulptur
Magnus Austad Løkken
Komposisjon
Henrik Nordahl
Skulptur
Anna Rogneby
Fotografi
Hannah Røsholt Siger
Komposisjon
Ingvill Statle Skjørten
Utøvende samtidsmusikk
Solveig Skogdahl
Utøvende klassisk musikk
Petter Skurdal
Koreografi og utøvende dans
Maria Riise Vinje
Fotografi
Synniva Wyller
Billedkunst
Vil du lese mer om Juvenarte?
Besøk ANSA Juvenarte for å lære mer om mønstringen og se tidligere vinnere!
På starten av året gjør vi oss klare for avreiseseminarer rundt om i landet. Vil du bli ANSA-ambassadør og snakke om medlemskap for kommende utenlandsstudenter?
Det er semesterstart i Norge, og det betyr at vi i ANSAs sekretariat begynner å gjøre oss klare for avreiseseminarer ved studiesteder og hos agenter rundt om i landet.
Hva er et avreiseseminar?
Et avreiseseminar er et informasjonsmøte for kommende utenlandsstudenter, og her får de vite om ting de bør tenke på før de reiser. Arrangøren (et studiested eller en agent) får gjerne besøk av aktører som bidrar med nyttig informasjon, som for eksempel ANSA. Sjømannskirken, som vi arbeider tett med, er ofte også med.
ANSA deltar på så mange avreiseseminarer vi klarer i de største byene, både fysiske og digitale. Det er viktig at så mange som mulig av kommende utenlandsstudenter vet at vi finnes, kjenner til medlemstilbudet vårt og skaffer seg studentforsikring.
Vil du hjelpe oss med formidling?
Vi ønsker å nå ut til enda flere studenter ved flere studiesteder enn det vi klarer i dag. Derfor søker vi flere nåværende og tidligere utenlandsstudenter som vil være ANSA-ambassadører og representere ANSA på avreiseseminarer.
Jobben er et engasjement hvor og varighet og omfang avtales individuelt for hver ambassadør. Arbeidet honoreres etter faste satser for ulike seminartyper og du får dekket reisekostnader.
Vi har fått inn mange søknader fra medlemmer og har derfor stengt søknadsskjemaet. Følg med i ANSAs kanaler for utlysninger til andre engasjement!
Hva gjør en ANSA-ambassadør?
Som ANSA-ambassadør vil du representere ANSA på ett eller flere avreiseseminarer. Du vil bidra med dine personlige erfaringer fra utlandet og formidle hvorfor det er lurt å være ANSA-medlem.
Du kan for eksempel fortelle om noen av medlemstilbudene du er glad for at du har hatt i løpet av utenlandsoppholdet, eller kanskje du har opplevd en situasjon da du var glad du hadde studentforsikring? Sånne ting er det fint for andre studenter å høre om før de reiser!
Du vil få en presentasjon om ANSA til å vise frem, og du får opplæring i den på forhånd. Vi gir deg også et presentasjonskurs dersom du ønsker det. Du trenger ikke inngående kunnskap om avreise- og studieforberedelser. Det tar vi andre oss av!
Et fleksibelt engasjement
Seminarene foregår gjennom hele året, men de aller fleste holdes i januar, juni, september og desember. Engasjementet er fleksibelt, og du er selv med på å bestemme hvor mange seminarer du vil delta på.
Fordeler med å være ANSA-ambassadør
Du får et honorar for hvert seminar du deltar på (700,- for fysiske og 500,- for digitale).
Du får dekket reisekostnader til og fra fysiske seminarer.
Som ANSA-ambassadør får du mulighet til å dele dine medlemserfaringer med andre studenter. Det er både inspirerende og til stor hjelp for dem som kommer etter deg!
Du velger selv hvor mange seminarer du kan delta på.
Ved å delta på avreiseseminarer får du utviklet formidlingsferdighetene dine. Det kan du dra nytte av i studier og jobb, uansett hva du studerer eller jobber med!
Vi tilbyr et presentasjonskurs før du begynner, som er nyttig til andre sammenhenger.
Du kan føre opp engasjementet og presentasjonskurset på CV-en. Dette kan gi deg en fordel på arbeidsmarkedet, for arbeidsgivere verdsetter frivillighet, engasjement og lærevillighet høyt!
For å kunne bli ANSA-ambassadør må du:
Være eller ha vært medlem i ANSA
Ha tid ved siden av studier eller jobb til å delta på minst ett avreiseseminar, men helst flere
Vi ønsker oss også spesielt medlemmer som bor eller har base andre steder enn Østlandet. Her skulle vi gjerne hatt bedre fysisk tilstedeværelse!
Oppdatering:
Vi har fått inn mange søknader fra medlemmer og har derfor stengt søknadsskjemaet. Følg med i ANSAs kanaler for utlysninger til andre engasjement!
Utforsk ANSAs karrieretilbud
Vil du styrke dine jobbmuligheter under og etter utenlandsstudiene? Utforsk ANSAs karrieretilbud for medlemmer!
ANSA karrierekafé er et populært, lavterskel og uformelt arrangement. Møt spennende arbeidsgivere og aktører, snakk med andre medlemmer og utforsk mulighetene! Her får du tips til hvordan du får mest mulig ut av arrangementet.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
1. Ha det gøy!
Karrierekafeen er bygget opp rundt at vi skal ha det hyggelig sammen. Vårt mål er å gi deg lav terskel for å prate med arbeidsgiverne, andre medlemmer og oss i ANSA sentralt.
Slapp av og ha det gøy, så får du mer ut av programmet. Ta deg litt varm drikke, det kan hjelpe litt på selvtilliten!
2. Bli med på hele karrierekafeen
Det sier seg kanskje selv, men noe av det beste du kan gjøre for å få mest mulig ut av karrierekafeen, er å være med på hele arrangementet.
CV- og søknadsveiledning
Vi tilbyr CV- og søknadsveiledning på karrierekafeen. Dette er helt valgfritt, og du melder deg på dette ved ankomst. Det er lurt å være tidlig ute på grunn av et begrenset antall plasser!
Husk å ta med deg CV og eventuelle søknadsbrev og stillingsutlysninger, slik at vi kan gi deg relevant veiledning.
3. Forbered spørsmål til aktørene
Det mange spennende aktører til karrierekafeen. Det kan være lurt å forberede spørsmål til alle disse, også til dem som ved første øyekast ikke virker så relevante for din utdanning eller interessefelt.
Hver bedrift har ansatte fra mange forskjellige fagfelt i mange ulike roller, så det det er fint å få kartlagt mulighetene selv om din karrierevei ser litt annerledes ut så langt.
4. Skriv notater
Hvis du hører noe du synes er interessant eller som du ikke skjønner, er det greit å skrive det ned. Du får mange inntrykk på et arrangement som karrierekafeen, og det er fort gjort å gå i surr med hvem som har sagt hva, eller glemme hva du skulle spørre om.
5. Snakk med mange
Ikke vær redd for å by på deg selv og snakke med dem du møter. Henvend deg til både arbeidsgiverne og andre medlemmer. ANSA sentralt vil også være der, og vi synes alltid det er gøy å slå av en prat om studier, utlandet og veien din videre!
Lurer du på hvordan du skal starte en samtale?
Det beste du kan gjøre er å stille spørsmål og virkelig lytte. Du vet aldri hvem som har gjort hva eller hvem som kjenner hvem. Gå inn i samtalen med en holdning om at alle er interessante, du må bare finne ut hvordan.
Hvem er de og hva har de studert? Hvor i utlandet har de vært? Hvordan har de kommet seg dit de er nå, og hvor ønsker de seg videre? Hva gjør de på fritiden?
Husk – du er blant ANSA-entusiaster, så du har i hvert fall det til felles med alle!
På ANSA karrieredag møter du spennende arbeidsgivere og får lære mer om dine muligheter i det norske arbeidslivet. Bli med og få nyttig påfyll om arbeidsmarkedet og teknikker som hjelper deg som jobbsøker!
