Øyvind Bryhn Pettersen ble i helgen valgt til ANSAs president for det kommende året. Vi har også fått et nytt hovedstyre og andre sentrale tillitsvalgte. Les oppsummeringen av årets generalforsamling!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
ANSAs 68. ordinære generalforsamling er vel overstått! Her får du høydepunktene fra helgen.
Øyvind Bryhn Pettersen blir ANSAs president
Øyvind har bakgrunn fra romfartsteknikk i Delft i Nederland og har det siste året jobbet som ingeniør i Space Norway. Han har vært tillitsvalgt i ANSAs lokallag i Nederland og har det siste året sittet i hovedstyret til ANSA. Øyvind er født og oppvokst i Øyer i Innlandet.
Øyvind vil jobbe for en økonomisk verdig studiehverdag for norske utenlandsstudenter, særlig når det kommer til tiltak for svingende kronekurs og høye studieavgifter. Samtidig er han opptatt av en god finansiering for landsstyrer og lokallag i organisasjonen.
Øyvind tar over etter Anna Handal Hellesnes i slutten av juli. Han skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Han vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.
Dette er det nye hovedstyret
Det var en spennende valgrunde om hvem som skulle få de ledige plassene i hovedstyret. Disse ble valgt til å styre ANSA frem til generalforsamlingen 2025:
Maud Bjørgum
Christina Næss Alsterberg
Amund Soland
Christian André Aavitsland
Even Grøterud (vara)
Mathilde Sjøhelle Eiksund
Ellen Kittilsen
Brage Økland
Runill Nystad (ansattrepresentant)
Oda Marie Stey fortsetter i sitt toårsverv som hovedstyremedlem.
De viktigste sakene på GF
Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Blant annet ble utfordringen knyttet til folketrygd et gjentagende tema, da mange ikke kan jobbe ved siden av studiene når de er studenter i utlandet.
Godkjenning av utdanning fra utlandet ble også trukket fram av delegatene. Mange opplever manglende forutsigbarhet og langsomme godkjenningsprosesser, samtidig som man ikke får anerkjennelse i arbeidslivet. Det ble blant annet vedtatt i nytt politisk program at ANSA skal jobbe mot systematisk negativ forskjellsbehandling i jobbsøkerprosessen av personer med utenlandsstudier.
Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
For litt siden la vi ut en presentasjonen av alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2024. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!
Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.
Slik fungerer innstillingen
Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.
VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel åtte ledige plasser i år, så selv om det er 13 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun åtte som blir innstilt.
Det er hovedstyret (HS) som behandler kandidater til ny valgkomité.
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Valgkomiteen har valgt å innstille på Øyvind Bryhn Pettersen som president for ANSA i perioden 2024-2025.
Øyvind er en erfaren og engasjert kandidat til presidentvervet i ANSA. Med fem års studier i Nederland har han opparbeidet seg en solid akademisk bakgrunn og mye erfaring fra organisatoriske roller. Øyvind har blant annet hatt flere verv i ANSA, herunder styreverv i ANSA Sør-Holland, hovedstyremedlem for perioden 2023-2024 og øvrige engasjement som for eksempel idrettsutvalget.
Det siste året har Øyvind vært en del av ANSAs hovedstyre og idrettsutvalg, hvor han har fått verdifull innsikt i organisasjonens struktur og arbeid. I hovedstyret har han vært en viktig bidragsyter og han har opplevd på nært hold hvordan ANSA arbeider politisk for å tilrettelegge for en god studiehverdag i utlandet. Denne erfaringen har inspirert ham og gitt ham en dyp respekt for presidentvervet og arbeidet ANSA gjør i det daglige.
Øyvind har et godt overblikk over det politiske studentlandskapet, og han viser forståelse for hvordan man håndterer både kort- og langsiktig strategiarbeid. Valgkomiteen mener at dette er avgjørende for å kunne navigere utfordringene ANSA står overfor. Videre har Øyvind vist at han har store visjoner for organisasjonen, samtidig som han har konkrete ideer om hvordan ANSA kan være en organisasjon på medlemmenes og de tillitsvalgtes premisser.
Som eksempel trekker Øyvind frem utfordringer knyttet til dagens finansieringsmodell av lands- og regionstyrene. Øyvind ønsker å jobbe sammen med sekretariatet og medlemmene for å finne en løsning hvor økonomiske begrensinger i mindre grad hindrer at tillitsvalgte enkelt skal kunne yte sitt beste for studentene.
Valgkomiteen sitter med et inntrykk av at Øyvinds refleksjoner om hva som kreves av en president eller styreleder er balansert, både på et organisatorisk og medmenneskelig nivå. Øyvind har også sterk økonomiforståelse, noe som er essensielt for å kunne lede ANSA på en ansvarlig og bærekraftig måte.
Øyvind snakker godt for seg og vil kunne møte media med trygghet og fatning, en egenskap valgkomiteen anser som svært viktig i vervet som president. Valgkomiteen sitter også med et inntrykk av at han er både egnet og forberedt på å takle ulike situasjoner. Han har et øye for å sikre at prosesser tilrettelegger for løsninger som gagner ANSA og våre medlemmer.
Øyvind har en utmerket evne til å se og lytte til andre, og han verdsetter samarbeid høyt. Han ønsker å finne løsninger sammen med medlemmene og styret, og tror på kraften i kollektiv innsats.
Valgkomiteens samlede inntrykk er at Øyvind er en svært godt egnet kandidat til presidentvervet og at han vil gjøre en god jobb for organisasjonen.
Innstilte kandidater til hovedstyret
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
I år skal det velges åtte medlemmer (syv plasser og én vara).
Valgkomiteen innstiller på Christian André Aavitsland til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2026.
Christian har med sin helhetlige tilnærming og sterke gjennomføringsevne utmerket seg som en meget god kandidat, som valgkomiteen mener ville være en verdifull ressurs for ANSAs hovedstyre.
Christian er 26 år gammel og studerer for tiden på sitt andre år i internasjonale relasjoner ved Marbella International University Centre (MIUC) – University of West London. Christian er også nestleder i ANSA Spania & Portugal. Han har omfattende organisasjonserfaring fra ulike frivillige verv i Elevorganisasjonen, Operasjon Dagsverk og SAIH. Christian har også erfaring fra påvirkningsarbeid i Norge, der han bidro til opprettelsen av Lærlingrådet i Nordland fylkeskommune. Christian har vist seg som en handlekraftig kandidat med høy grad av gjennomføringsevne.
Gjennom valgprosessen har Christian også vist seg som en svært engasjert kandidat. Han har bidratt med konstruktive diskusjoner og gode refleksjoner, og hans evne til å lytte til andres synspunkter og integrere dem i en helhetlig strategi har fremhevet hans sterke kommunikasjons- og samarbeidsevner.
I hovedstyret ønsker Christian å arbeide for å styrke ANSAs politiske påvirkningskraft, for å sikre at organisasjonen er en tydelig stemme i utdanningspolitikken. Han er opptatt av å øke organisasjonens synlighet og rekruttering for å sikre at flere studenter blir kjent med ANSA tidlig i studieløpet.
Christian ønsker også å øke studentengasjementet ved å etablere flere arenaer som lar studentene engasjere seg ytterligere i ANSAs arbeid, og på den måten bidra til å forme organisasjonens fremtid.
Valgkomiteen mener at Christians sterke lederegenskaper og brede erfaring innen organisasjonsarbeid og politikkutforming gjør ham meget godt rustet for å bidra positivt i hovedstyrets arbeid. Valgkomiteen anbefaler derfor Christian på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Christina Alsterberg til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Christina er 23 år gammel og har en bachelor i Biomedicine, Cell and Developmental Biology fra University of Melbourne. Hun har lang og variert bakgrunn fra ulike deler av ANSA, slik som Tyskland og USA, i tillegg til Australia. Christinas engasjement kommer tydelig frem gjennom hennes visjon for ANSA den kommende perioden.
Christina har evnen til å bidra til gode samtaler og konstruktive diskusjoner. Egenskaper valgkomiteen mener vil være verdifullt bidrag inn i ANSA sitt hovedstyre. Christina er opptatt av at man skal legge til rette for sømløs dialog og involvering av tillitsvalgte og øvrige medlemmer av organisasjoner. Samtidig er hun ikke redd for å skulle stå i krevende situasjoner hvor det må tas beslutninger. Christina er opptatt av at sentrale tillitsvalgte skal være både synlige og tilgjengelige for alle organisasjoner — ikke bare på “ Workplace (intern kommunikasjonsplattform, red.anm.) og generalforsamlingen.
Christina viser også politisk forståelse, og er særlig engasjert i diskusjonen knyttet til overgangen fra student til arbeidstaker Christina synes det er viktig at ANSA jobber for å finne løsninger som gjør at “etter”-segmentet oppleves mest mulig sømløs, både når det gjelder nedbetaling av studielån og anerkjennelse av utenlandsk kompetanse hos norske arbeidsgivere.
Basert på Christinas sterke engasjement, erfaring og lederegenskaper, vil hun være et utmerket tilskudd til hovedstyret i ANSA. Christinas fokus på medlemmenes behov, samarbeid og kommunikasjon vil bidra til å styrke organisasjonen og dens evne til å støtte norske studenter i utlandet. Valgkomiteen anbefaler derfor Christina på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Even Grøterud til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Even er 23 år gammel og studerer for tiden sitt tredje år på medisinstudiet i Roma. Han har tidligere tatt årsstudium i spansk i Barcelona. Even har bred erfaring fra ANSA og har vært tillitsvalgt i både Italia og Spania. Nå ønsker han å ta steget videre i organisasjonen – både for å lære mer om organisasjonsdrift og ledelse, men også med et sterkt ønske om å representere medisinstudentene og utvekslingsstudentene i ANSA i hovedstyret.
Hans erfaring som landsleder i Italia, hvor han ledet et styre med kun to medlemmer, viser at han er løsningsorientert, og i stand til å håndtere utfordringer med begrensede ressurser. Even har også erfaring fra utveksling i USA og studieopphold i Irland, noe som gir ham en grundig forståelse for de ulike utfordringene utenlandsstudenter møter.
Even vil bidra til å øke hovedstyrets synlighet i organisasjonen, både for medlemmene og lokalforeningene. Han mener at man må forbedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom hovedstyret og lokalforeningene for å komme dit. Hans innsikt i behovet for økt synlighet på sosiale medier og bedre informasjon om medlemsgoder viser at han har en klar forståelse av hva som kan styrke ANSA ytterligere.
Økonomi er en viktig faktor for Even, spesielt med tanke på den dårlige kronekursen og hvordan dette påvirker norske studenters mulighet til å studere i utlandet. Han ønsker også å øke bevisstheten om studiemuligheter i land som hans eget nåværende studieland Italia, hvor informasjon om utdanningsmuligheter kan være mangelfull.
Even har en realistisk forståelse av prioriteringer innen organisasjonen og er klar over ANSAs brede ansvar. Han er opptatt av å fremme ANSA gjennom økt synlighet, promotering av Goodwill og støtte med informasjon og råd til medlemmene.
Valgkomiteen er sikre på at Even vil tilføre verdifull erfaring og perspektiver til hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Even på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Mathilde Sjøhelle Eiksund til vervet som toårig medlem i hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2026. Mathilde utmerker seg som en engasjert og handlekraftig person, som vil være et solid bidrag i hovedstyrets arbeid.
Mathilde er 26 år gammel og har en master i Migration Studies fra Universitat Pompeu Fabra i Barcelona og en bachelor i statsvitenskap fra NTNU. Hun har også vært på utveksling i ved Berkeley i USA og i Frankrike på videregående. Mathilde jobber for tiden i UDI, men er fortsatt aktiv i studentorganisasjonsmiljøet i Norge.
Mathilde har bred erfaring innen organisasjonsarbeid, spesielt med styrearbeid, og strategi- og organisasjonsutvikling. Hun har blant annet sittet i styret til NTNU, med ansvar for ansettelser, budsjettarbeid og strategiarbeid. I tillegg har Mathilde politisk erfaring fra blant annet Norsk Studentorganisasjon – NSO, noe som vil være et svært godt bidrag inn i ANSAs hovedstyre.
Hun er godt kjent med ANSAs politikk og strategi, og er godt oppdatert på aktuelle problemstillinger for norske utenlandsstudenter og ANSAs medlemmer. Mathilde brenner for studentutveksling for fredsarbeid, noe hun ser på som avgjørende i dagens globale kontekst. Hun mener at utveksling og utenlandsstudier er en viktig bro- og relasjonsbygger på tvers av landegrenser — noe hun mener kan bidra til å styrke ANSAs relevans og understreke betydningen ANSAs medlemmer har for Norge og verden.
Mathilde er en person med gode samarbeidsevner og opptatt av fellesskap, men er ikke redd for å si ifra når ting ikke fungerer. Hun prioriterer inkluderende kommunikasjon, noe som er viktig i en organisasjon som ANSA med stor geografisk spredning. Mathilde er også opptatt av utfordringer på individnivå, som ensomhet blant utenlandsstudenter, og løfter behovet for lokale arrangementer for å sikre kontinuitet i organisasjonen. Hennes helhetlige tilnærming, kombinert med et sterkt fokus på kommunikasjon og samarbeid, gjør henne til en meget god kandidat og en ressurs for hovedstyret i ANSA.
Valgkomiteen anbefaler derfor Mathilde på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Amund Soland til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Amund er 25 år gammel og jobber for tiden i Norsk Hydro. Han har tidligere studert på NTNU med utveksling til Sør-Korea og utveksling til Frankrike på videregående. Amund har også erfaring fra ANSAs ordførerkollegium.
Amund har bred organisasjonserfaring og -kompetanse fra ulike frivillige og profesjonelle roller, som i TEKNA og Hydro Young Professionals. Han har blant annet erfaring med å bygge opp suksessfulle sosiale og faglige miljøer fra bunnen av. Dette er egenskaper og erfaringer valgkomiteen mener vil være viktige bidrag inn i hovedstyret. Hans tidligere erfaringer som ordstyrer for ANSAs hovedstyre og som styremedlem i Nabla ved NTNU har gitt ham en solid forståelse for studentorganisasjoner generelt og ANSA spesielt.
Amund er opptatt av å øke andelen utvekslingsstudenter, og særlig studenter fra de mindre universitetene og høyskolene. Han har mange tanker om ANSAs vekst i de mindre byene i Norge, og som mål at ANSA skal samarbeide med flere mindre studiesteder. Amund demonstrerer evnen til å sette seg raskt inn i nye problemstillinger og forståelse for samarbeid og strategi på tvers av fag og sektorer.
Amund har i valgprosessen bidratt til godt samarbeid og konstruktive diskusjoner. Han viser gode rolleforståelse, god prioritering av tid, og har svært gode skussmål. Valgkomiteen anbefaler derfor Amund på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Isidora Yli til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Isidora er 26 år gammel, har studert i både Italia og Oslo, og jobber for tiden i Kulturakademiet i Oslo. Valgkomiteen innstiller Isidora på en plass i hovedstyret på grunn av hennes engasjement for og innsikt i utdanningssektoren og studentmobilitet. Hun har erfaring med å tilrettelegge for norske studenter i utlandet, og samarbeider med ANSA i sin nåværende stilling. Isidora har tidligere vært lokallags- og landsleder i ANSA og viser god forståelse for hovedstyrets arbeid og mulighet for å påvirke organisasjonen administrativt og politisk. Som landsleder fikk hun god innsikt i økonomi- og budsjettarbeid. Hun har også erfaring fra andre organisasjoner som Amnesty og Røde Kors.
Isidora er vant til å samarbeide digitalt, og har gode refleksjoner om utfordringer som kan oppstå i et styre. Hun er opptatt av ANSAs fellesskap, og motiveres av å kunne lære av andre på tvers av organisasjonen.
I valgprosessen har hun hatt med seg verdifulle perspektiver og stort engasjement for ANSAs politikk og mål. Hun har god politisk forståelse, er spesielt opptatt av å ivareta studenters rettigheter og å tilrettelegge for språkopplæring. I tillegg har hun demonstrert gode samarbeids- og kommunikasjonsevner.
Valgkomiteen mener at Isidoras organisasjons- og arbeidserfaring, politiske forståelse og erfaring med ANSA vil være et godt tilskudd i ANSAs hovedstyre. Valgkomiteen anbefaler derfor Isidora på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Nora Høydahl til vervet som hovedstyremedlem i ANSA for perioden 2024-25.
Nora er 22 år gammel og fullfører for tiden sitt fjerde og siste år av en bachelorgrad i International Law and Globalisation ved University of Birmingham i England. De to siste årene har Nora vært tillitsvalgt i ANSA som TRIA-kontakt for utenlandsstudentene i UK og Irland. I denne rollen har Nora opparbeidet seg verdifull erfaring innen forebyggende arbeid relatert til psykisk helse og beredskap, og har bidratt til å gjøre ANSA til en trygg organisasjon. Hun har vist en god evne til å lytte til studentenes behov og finne konstruktive løsninger.
Nora har gjennom valgprosessen vist seg som en svært dedikert kandidat som har god oversikt over og gode refleksjoner rundt ANSAs organisasjonsstruktur og beslutningsprosesser. Hun har også inngående kunnskap om ANSAs politikk og strategi, og er godt informert om aktuelle utfordringer som norske studenter i utlandet og ANSAs medlemmer står overfor. Nora er særlig opptatt av å forbedre det psykiske helsetilbudet for utenlandsstudenter og fortsette arbeidet for økt studiestøtte for å tilgjengeliggjøre utenlandsstudier for alle. Dette er problemstillinger som hun ønsker å kunne arbeide med i hovedstyret.
Nora er en person med gode samarbeidsevner som trives med å jobbe i team, men som ikke er redd for å si ifra når ting ikke fungerer. Disse egenskapene vil være svært verdifulle å ha med i ANSAs hovedstyre. Noras engasjement for ANSA, kombinert med hennes verdifulle erfaring og evne til å ta fatt på komplekse problemstillinger, gjør Nora til en utmerket kandidat for hovedstyret. Valgkomiteen anbefaler derfor Nora på det sterkeste til vervet som hovedstyremedlem i ANSA.
Valgkomiteen innstiller på Brage Økland til vervet som vara til hovedstyret i ANSA for perioden 2024-2025.
Brage er 21 år gammel og studerer for tiden International Business Administration ved Erasmus University Rotterdam i Nederland. Brage er en handlekraftig person og en dyktig tillitsvalgt som har gått gradene lokalt og regionalt i ANSA, og opparbeidet seg god forståelse for organisasjonen. Han har vært aktiv i idrettsutvalget og trives med å tolke vedtekter og å følge opp lokallag. Brage stiller opp der det trengs og ønsker å være disponibel til å steppe inn ved behov i Hovedstyret.
Brage er opptatt av norsk utdanningspolitikk, og ønsker å bruke sin erfaring fra politiske organisasjoner til å utgjøre en forskjell i ANSA. Han mener at økonomi er en av de største utfordringene for nåværende utenlandsstudenter, og en viktig faktor som bidrar til å gjøre utenlandsstudier utilgjengelig for mange. Brages fanesak er å sikre at alle skal ha tilgang til utdanning, uavhengig av bakgrunn.
Brages gode evner til å sette seg inn i ulike situasjoner, forstå ulike problemstillinger og til å stille opp når det trengs har overbevist valgkomiteen om at han er rett person til rette plass. Dersom Brage trenger å tre inn i hovedstyret som vara, er vi sikre på at han vil gjøre en plettfri jobb. Valgkomiteen anbefaler derfor Brage på det sterkeste til vervet som vara til hovedstyret i ANSA den kommende perioden.
Innstilte kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer.
Anna Handal Hellesnes
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Anna Handal Hellesnes til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2024-2026.
Anna er 25 år og har de to siste årene vært president i ANSA. Før det hadde Anna flere verv i ANSA UK. Til høsten skal Anna begynne på en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala.
Anna ønsker å fortsette å bidra til organisasjonen der hun mener hun kan gjøre mest nytte. Hun har omfattende erfaring med, og trives godt med arbeid knyttet til vedtekter. Hennes interesse for vedtektsarbeid og tolking av disse i et organisasjonsperspektiv startet i Elevorganisasjonen, hvor hun også var medlem av den nasjonale kontrollkomiteen. Nå ønsker hun å videreføre dette engasjementet i ANSA. Anna er dedikert til å være tilgjengelig og til å stille opp når det trengs.
Anna har imponerende innsikt i ANSAs struktur, funksjon og rolle – både overfor sine medlemmer og i samfunnet for øvrig. Hun har en klar forståelse av rollen og ansvaret til kontrollkomiteen som et rådgivende organ, og hun er balansert og bevisst i sin tilnærming. Anna beskriver kontrollkomiteen som et pragmatisk organ som sikrer effektivitet. Hun ønsker å sikre at komiteen er både tilgjengelig og objektiv, og at den kan bistå der det er behov for dens vurderinger.
Anna ser potensial for forbedring i kontrollkomiteens arbeid og tilgjengelighet for flere i organisasjonen. Hun er opptatt av at kontrollkomiteen ikke skal oppleves som “skummel”. For Anna er åpen dialog og veiledning essensielt i komiteens bidrag, både overfor hovedstyret, tillitsvalgte, medlemmer og sekretariatet. Hun ønsker å fremme en kultur hvor komiteens arbeid er transparent og tilgjengelig for alle medlemmer.
Med sin kompetanse, engasjement og klare forståelse for kontrollkomiteens rolle, vil Anna være en verdifull ressurs for ANSA.
Valgkomiteen er sikre på at Anna vil være et svært verdifullt medlem av kontrollkomiteen som vil komme hele organisasjonen til nytte, og vi anbefaler derfor Anna på det sterkeste til vervet som kontrollkomitemedlem i ANSA.
Ingrid Laurén-Kristiansen
Toårig verv
Valgkomiteen innstiller på Ingrid Laurén-Kristiansen til vervet som toårig medlem i kontrollkomiteen i ANSA for perioden 2024-2026.
Ingrid er 20 år gammel og skal begynne på master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo til høsten. Hun har nettopp fullført et årsstudium ved universitetet i Caen i Frankrike, i tillegg til å ha vært på utveksling på videregående.
Ingrid har tidligere sittet i styret i ANSA Normandie og fått god innsikt i lokal organisasjonsstruktur og -prosesser. Hun ønsker nå å ta steget videre og lære mer om ANSA sentralt og å bidra med sitt perspektiv og sine evner i kontrollkomiteens arbeid. Ingrid har erfaring fra blant annet Elevorganisasjonen i Oslo og driftsstyret på skolen og har dermed erfaring med styrearbeid og organisasjonsstrukturer fra før av.
Ingrid ønsker å bidra i ANSA med det hun liker best – tolkning av regelverk og arbeid med å etterfølge vedtektene. Ingrid har et godt hode for nettopp dette og stor interesse for å lære om de ulike funksjonene ANSAs styringsdokumenter har. Valgkomiteen er overbevist om at Ingrids engasjement vil gjøre henne til en ressurs i kontrollkomiteen de neste par årene og at hun, som ung og relativt ny i organisasjonen, vil kunne komme inn i ANSA sentralt med et friskt blikk på problemstillingene kontrollkomiteen møter.
Gjennom valgprosessen har Ingrid vist oss at hun er lærevillig og tilpasningsdyktig, samt at hun har et genuint engasjement for arbeidet kontrollkomiteen gjør og finurlighetene ved vedtekter og regelverk.
Valgkomiteen er overbevist om at Ingrid vil kunne være en solid ressurs for organisasjonen i årene som kommer, og vi anbefaler derfor Ingrid på det sterkeste til vervet som kontrollkomitemedlem i ANSA.
Innstilte kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
Anna Handal Hellesnes takker for seg etter to år som ANSAs president. Hva tenker hun om veien hit, perioden hun nå legger bak seg og planene videre? — Dette ble et ganske selvutleverende intervju!
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap.
— Anna Handal Hellesnes
Anna Handal Hellesnes
Født 1998 og oppvokst på Rykkinn i Bærum kommmune
Gikk IB-linja ved Nesbru videregående og tok andreåret på utveksling til New Zealand.
Startet sitt politiske arbeid i Elevorganisasjonen og var internasjonalt ansvarlig i sentralstyret 2017–2018 og senere medlem av kontrollkomiteen.
Har en bachelor i historie og politikk fra University of Edinburgh.
Har vært tillitsvalgt for ANSA UK og deretter president for ANSA i to perioder.
Politikknerd i førersetet
Som ANSAs president gjennom to år har Anna jobbet med å lede hovedstyret og fremme organisasjonens politikk, og hun har vært ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun har vært på Stortinget mange ganger, møtt politikere fra både regjering og opposisjon, og fått mye medie- og beredskapstrening.
Hver ANSA-president har en del frihet til å forme vervet selv, og har ulike ting de ønsker å prioritere. Noen velger å bruke mye tid i utlandet hos de lokale tillitsvalgte, andre jobber mye med påvirkning i Norge, men de fleste lander et sted imellom.
Selv elsker Anna det høye tempoet og det politiske spillet, de uventede telefonene og usikkerheten rundt hva som befinner seg rundt neste sving. Politisk stoff fyller det meste av hverdagen, både dagens og fortidens politikk. I ANSA-kontorets ukentlige quizer får kollegene stadig innblikk i hennes egenskaper som vandrende politikkleksikon. For Anna er politikk en livsstil og hun er en selverklært politikknerd.
— Du må ta med at dét på ingen måte er en forutsetning for å bli en god president!
Notert. Men hvordan var veien hit, og hvilke planer har den avtroppende presidenten videre?
Å finne sitt talent
Da Anna gikk på barneskolen drømte de fleste barna om å bli kjendis. Klassekameratene trente på idrett, sang og dans og tenkte tilsynelatende mye på å bli gode nok til en gang å bli berømt. Selv tenkte ikke Anna at hun hadde noe åpenbart talent, i hvert fall ikke noe som en gang kunne gi kjendisstatus. Hun spilte håndball på fritiden, men for henne lå det ingen større ambisjoner i hobbyen.
Hun hadde mange tanker om hva hun skulle bli når hun vokste opp. Var det noe hun var god på? Noe hun kunne tenke seg å jobbe med? Anna tenkte i stor grad at det ikke var noe spesielt hun var særlig god på. Utenom å snakke — det kunne hun.
— Jeg får bli politiker, da! tenkte jeg.
Hekta på Brundtlandt
Hun kommer fra en politisk aktiv familie, med en bestemor som satt mange år i kommunestyret og en mor som ifølge datteren er «superfeminist». Det var mye som lå til rette for at Anna skulle bli interessert i politisk arbeid.
Selv om alle barna i familien ble eksponert for politikk hjemme, var hun den eneste av søskenbarna som selv ble politisk aktiv.
— Det var definitivt bestemor og mamma som fikk meg interessert i politikk. Jeg husker at jeg gikk på barneskolen og sov over hos bestemor. Jeg skulle finne en bok å lese på senga, og hyllene var fulle av alle mulige bøker om politikk. Biografier om Haakon Lie, Trygve Bratteli og andre menn i politikken. Jeg lette til jeg fant en bok om en kvinne, og det var tilfeldigvis biografien til Gro Harlem Brundtland. Det var den første boken jeg egentlig leste ordentlig, og siden da var jeg hekta.
— Det nytter å bidra
Som barn ville Anna heller sitte ved voksenbordet i selskaper enn ved barnebordet. Hun likte å høre på de voksne snakke, og var nysgjerrig på det som skjedde både i Norge og verden utenfor.
Hun ble aktiv i elevrådet på barneskolen, men da hun skulle begynne på ungdomskolen, visste hun ikke om hun ville fortsette med elevrådsarbeid. Hun skulle gå med nye elever og bli en del av et annet miljø, og hun fikk mulighet til å bruke tid på andre interesser.
Det var 2011 og hun var spent på å ta fatt på ungdomskolen etter sommerferien. Så slo tragedien ned den 22. juli, og hun fikk vite at en jente hun kjente gjennom både korps og elevrådsarbeid var en av de mange som hadde blitt drept på Utøya.
— Vi var mange som så veldig opp til Margrethe, og det var så vondt at hun gikk bort. Jeg ble veldig opptatt av å finne en måte å bidra i samfunnet på. I likhet med veldig mange i min generasjon var jeg litt for ung til å helt forstå det som hadde skjedd. Men jeg skjønte at noe fundamentalt hadde blitt angrepet den dagen. Jeg ville på en eller annen måte være med og styrke demokratiet vårt, så da bestemte jeg meg for å stille til elevrådet da jeg begynte på ungdomskolen likevel.
Senere engasjerte hun seg i Elevorganisasjonen (EO), og der møtte hun et perspektiv hun aldri glemmer: Selv om de sakene EO jobber med kan virke små i den store sammenhengen, er alt vi gjør en del av den viktige jobben i et levende demokrati.
— Det var en bekreftelse på at det faktisk nytter å bidra, også med de små tingene. Sånn er det med ANSA også — vi er en skole i demokrati. Ofte kan vedtekter og møteregler og alt det der virke som et mas mer enn noe annet, men det gir oss også en viktig forståelse for hvordan demokratiet fungerer. Ungdoms- og studentorganisasjoner er en av hjørnesteinene i demokratiet, og det må vi alltid hegne om. Derfor er jeg så takknemlig for å ha fått være en del av det!
Møtet med ANSA
Det var gjennom EO hun møtte ANSA ordentlig som politisk organisasjon. De to organisasjonene hadde samarbeidet om å utarbeide god politikk på utveksling på videregående.
— Jeg hadde ikke begynt i ANSA selv, engang, første gang jeg tenkte at det hadde vært kult å ha presidentvervet! sier hun lattermildt.
— Dette ble et ganske selvutleverende intervju!
Da hun begynte på videregående, var hun mer enn klar nok for å oppdage noe nytt og spennende. Hun dro så langt vekk som hun kunne, til New Zealand.
— Det at jeg reiste så langt vekk på videregående bidro til at jeg valgte Storbritannia da jeg skulle begynne å studere. Det var viktig for meg at det var lettere å komme hjem til Norge i løpet av semesteret.
At valget falt på en bachelor i historie og politikk i Edinburgh, takker hun ANSA for.
— Jeg deltok på en studiemesse den våren, og det eneste jeg husker derfra var at Ole Kristian Bratset, daværende president i ANSA, gikk opp på scenen og presenterte seg: Hei, jeg heter Ole Kristian og jeg har studert historie og politikk ved University of Edinburgh. Det var første gang jeg hørte om det studiet og i det hele tatt vurderte Skottland. Jeg kunne jo bare dra dit og gjøre det samme?
Mulighetene ute i verden
I Edinburgh skrev hun bacheloroppgave om folkemordet i Rwanda.
— Noe av det som var så fint i Edinburgh, og som viser hvilke muligheter som finnes i utlandet, var at da jeg endelig fant min nisje og det emnet jeg ville skrive om, viste det seg at foreleseren min var en av verdens fremste forskere på feltet! Jeg fikk til og med ha ham som veileder. Jeg har oppgaven her på kontoret et sted, bare vent litt.
Hun går for å finne oppgaven, men gir fort opp jakten. Skrivebordet og skapet, som til daglig vitner om en eier med mange baller i luften og en forkjærlighet for klenodier, er hakket mer rotete enn normalt nå som vervet er i sluttfasen.
Inn i ANSA-familien
I Edinburgh engasjerte hun seg i ANSA UK og ble etter hvert valgt som leder av landsstyret. Da bachelorgraden gikk mot slutten, kom endelig muligheten til å gjøre alvor av ideen om presidentvervet.
— Jeg hadde lyst til å jobbe med politikk og organisasjonsutvikling, og hadde vært tillitsvalgt i Storbritannia i nesten tre år. Det var så mye med ANSA som jeg ville jobbe med, så det å stille til fulltidsvervet var en ypperlig mulighet.
Anna om presidentvervet
At ingen dag er lik. Det er så mye forskjellig man jobber med som president i ANSA, og det er nok alle disse mulighetene som er det beste med vervet. Det har også vært skikkelig stas å få oppleve hvor respektert og anerkjent ANSA er som organisasjon. Det er så gøy hver gang noen lyser opp når jeg sier at jeg kommer fra ANSA!
Hvor vant man blir til å kalle seg selv president. Det føles som en veldig pompøs tittel de første gangene man introduserer seg selv som det. Nå kommer jeg nok til å savne det når jeg ikke kan kalle meg selv det lenger.
Men spøk til side: Det er spennende hvor fritt man egentlig står til å forme sin egen hverdag og hva man jobber med. Generalforsamlingen setter jo rammene for hva man skal jobbe med, men det er du selv som president som bestemmer hvordan hverdagen ser ut. Det er mange rundt presidenten som gir gode råd, men det er egentlig ingen som forteller deg hva du skal gjøre.
Det var så mye mer jeg ville gjøre, og så mange prosjekter jeg ville jobbe videre på. Første perioden som president jobbet jeg tett med generalsekretær i utarbeidelsen av forslag til ny strategi for ANSA. Jeg hadde veldig lyst til å være med på å sette den nye, vedtatte strategien ut i livet. Jeg hadde også blitt kjent med så mange mennesker i og utenfor organisasjonen, og lært mye av dem. Dette ville jeg bruke videre som president.
Det var også flere pågående politiske prosjekter jeg ville jobbe mer med, særlig det å få følge en hel statsbudsjettkalender, og ikke minst få påbegynne arbeidet med å påvirke politikken inn mot stortingsvalget 2025 og neste stortingsperiode.
Å få være gjest i kronprinsparets 50-årsdag som ble feiret med en bakgårdsfest på Slottet. Det var veldig kult å gå inn på Slottet og tenke at ANSA faktisk er invitert til dette!
Jeg har også fått reist en del som president. Den mest spennende reisen var også den største og lengste, hvor jeg besøkte både ANSA USA og ANSA Australia og New Zealand over drøye to uker.
Den siste høsten har jeg brukt mye tid på å fremhevet velferdsarbeidet til ANSA overfor regjeringen og Stortinget. Det var et stort øyeblikk da dette resulterte i at en samlet utdanning- og forskningskomité på Stortinget merket seg viktigheten av og ansvaret ANSA har for velferden til norske studenter i utlandet, i merknadene til Statsbudsjettet for 2024. Dette gir mye motivasjon på vegne av organisasjonen, og viser at de kampene vi kjemper i dag, de skal vi vinne i fremtiden.
Det er nok det at det har vært hele tre forskning- og høyere utdanningsministre i løpet av de to årene. Nyheten om Ola Borten Moe sprakk i juli 2023, og det var en omstillingsprosess, dog spennende, å skulle bli kjent med en helt ny statsråd i august. Så ble det nesten en litt rar rutine da Sandra Borch gikk av i januar 2024. Jeg er glad jeg hadde erfaring med hvordan ting ville forløpe, for jeg satt i Nairobi da nyheten kom, og var nødt til å vente med jobb til jeg kom hjem.
En annen ting: Det tok mindre enn 12 timer fra jeg ble valgt til president, til jeg møtte kritikk i et kommentarfelt. Nettavisen Resett hadde plukket opp pressemeldingen vår, som blant annet handlet om ANSAs vedtak om at norske studenter i utlandet skulle sikres tilgangen på reproduktivt helsetilbud, som for eksempel abort. Jeg ble blant annet kalt kålhode, og da skjønte jeg at jeg måtte bli mer medievant det neste året! Heldigvis har jeg sluppet unna altfor mye harselering de siste årene, og ser heller at de fleste i kommentarfeltene er enige med oss i ANSA.
Da vi skulle ta stilling til foreslått statsbudsjett den første høsten, lærte jeg veldig mye om både politikk og meg selv. Det å plutselig stå i vandrehallen og selge inn ANSAs budskap til politikere og media var en bratt læringskurve. Men jeg hadde fått et godt råd i forkant, om at hvis du i løpet av en sånn dag har en litt klein samtale med noen, er det bra. Det betyr som regel at du har pushet deg ut av komfortsonen. Den dagen lærte jeg også noe viktig om presidentvervet: Det er en del ting som ikke blir gjort hvis jeg ikke gjør det. Det er et stort ansvar, men det er også et ansvar som er veldig spennende å ha!
Jeg tør i større grad å gjøre feil og prøve ut ting jeg ikke er helt sikker på. Da jeg begynte var det å gjøre feil helt krise, men jeg lærte at hvis man alltid er redd for å gjøre feil, ender man egentlig opp med å ikke gjøre noen ting.
Jeg føler jeg har vokst veldig mye, både personlig og profesjonelt. Jeg har en helt annen selvtillit nå etter to år som president, enn det jeg hadde da jeg begynte.
Jeg har satt veldig stor pris på diskusjonene jeg har hatt med de to administrerende direktørene i Lånekassen, Kjetil Moen og Morten Rosenkvist. Det har både vært faglig spennende diskusjoner, som jeg har lært mye av og som har bidratt til politikkutvikling i ANSA. De er også veldig hyggelige å diskutere med, og det er helt tydelig at de er genuint opptatt av tilbakemeldinger og innspill fra oss i studentorganisasjonene.
Det har også vært veldig interessant å arbeide med tre ulike forskning- og høyere utdanningsministere. Selv om politikken i stor grad er den samme, har det vært spennende å se hvordan de fyller rollene sine på ulike måter og hvilke ulike prioriteringer de har.
Det har og vært veldig spennende å få samarbeide og lede to veldig ulike hovedstyrer. Begge styrene har vært kompetente, samtidig som de har tatt med seg ulike perspektiver inn i arbeidet og hatt ulike forventninger til styrearbeidet. Diskusjonene fra styremøtene har over linja hatt god kvalitet, og samarbeidet med styret kommer jeg til å se tilbake på med stor glede.
Menneskene! Først og fremst alle de flotte tillitsvalgte i ANSA som jeg har fått møte de siste to årene. Og så er det alle de jeg har møtt når jeg representert ANSA — alt fra andre studentpolitikere til politikere på Stortinget, statsråder, byråkrater og studentprester. Alle disse menneskemøtene kommer jeg til å savne! Jeg kommer også til å savne kjøret og spenningen i presidenthverdagen.
Veien videre
Når Anna nå drar til utlandet igjen for å fortsette utdannelsen etter to perioder som president, er det faktisk ikke med en politikerjobb der fremme i siktet. I motsetning til karriereveien som den mye yngre Anna så for seg, finnes det mange andre jobber der ute for en som er glad i å snakke og kjempe for det man tror på.
Neste stopp er Sverige og en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala, som regnes som et av verdens beste universiteter.
— Den ultimate drømmejobben ville være ved den internasjonale straffedomstolen i Haag. Nå har jo ikke jeg jusutdanning, så det går jo ikke helt, men å bli en del av hele FN-systemet hadde vært spennende! Det hadde vært veldig givende å på en eller annen måte få bidra til å hindre folkemord og straffe dem som begår dem. Og en annen idé som har dukket opp i det siste, er at det hadde vært gøy å jobbe i Kunnskapsdepartementet og bidra mer inn til norsk politikk og utdanning derfra.
En i kulissene
Bestemoren mener hun burde bli minister en gang, men Annas drøm ligger ikke i utøvende politikk. Selv om hun som ANSA-president har vært mye i media og foran kamera, er hun ikke så opptatt av å være kjent. Det er saken som er viktig.
— Jeg vil heller være en i kulissene, for eksempel en rådgiver. Jeg er altfor glad i å bruke tid på å sette meg inn i saker og forstå dem. Hvis jeg hadde vært politiker, hadde jeg blitt veldig ineffektiv i lengden, tror jeg. Politikere kan ikke sette seg altfor nøye inn i alle sakene de får presentert. De må lene seg mer på teamet rundt, som gjør en så viktig jobb med forarbeidet og rådgivningen. Jeg synes de oppgavene er mer interessante.
I så måte har jobben i ANSA passet perfekt.
— Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap. Noen ganger har det gått, andre ganger ikke, men jeg håper det på sikt bidrar til å gjøre gjennomslagene våre enda bedre.
Å gi seg mens leken er god
Hun er glad i jobben som president, men føler det er passende å gi seg mens leken er god. Hun vil gå videre mens det fortsatt føles vemodig og motivasjonen er på topp.
— Jeg kommer til å savne det dagligdagse og det å ha en egen ANSA-pult. Jeg er en nostalgisk person som liker å ha mange ting og bilder rundt meg. Minnene sitter i liksom i dem, og det er så mange fra tiden i ANSA.
— Jeg vil si tusen takk til ANSA som har gitt meg muligheten til å ha drømmejobben i to år, og tusen takk til alle menneskene jeg har møtt langs veien. Takk for alle samtalene, latteren, lærdommen, de gode og de mindre gode rådene. Jeg er veldig glad for at jeg i dag kan kalle mange av dem gode venner.
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
Hva synes du er det beste med studiebyen din? Hvilke bøker, filmer og sanger synes du best formidler atmosfæren og menneskene i landet du studerer i? Send oss dine beste kultur- og opplevelsestips!
| Forfatter: ANSA
Som utenlandsstudent får du mulighet til å oppdage andre sider ved byer og land enn du gjør som student. Plutselig finner du en liten kafé med fantastisk kaffe, et stille hjørne av en park eller en helt spesiell butikk som du stadig går tilbake til.
Kanskje du også har oppdaget et litterært verk, en sang, en film eller annen kunstform som fanger folkesjelen eller atmosfæren, bidrar til innsikt i kulturen eller bare får deg til å tenke på studielandet eller -byen din.
Vis oss din by
Er det steder i studiebyen din du elsker og som du unner andre å besøke? Er det kunstverker du har opplevd som gjør at man kommer tettere på landet eller byen?
Send oss dine beste kultur- og opplevelsestips og la andre oppleve byen og landet gjennom dine øyne! Svarene dine vil bli brukt til å lage spennende opplevelsesguider fra studielandet.
Bilder? Ja, takk!
Vi trenger et profilbilde av deg til opplevelsesguiden. Har du også bilder eller videoer fra byen og landet ditt som du vil dele, er det supert!
Har du praktiske tips om å bo og leve i ditt studieland?
Vi tar alltid imot praktiske tips til hverdagen i utlandet. Hvis du har innsideinformasjon utover kultur og opplevelser som du selv skulle ønske du hadde da du var ny i landet, tar vi det imot med åpne armer!
Det kan for eksempel handle om kollektivtilbudet, de viktigste appene, ting å tenke på når man skal finne bolig, uskrevne regler i lokalbefolkningen eller andre praktiske tips!
Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med alle kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2024!
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Det nærmer seg sommer, og det betyr at de fleste tillitsvalgte med sentrale verv går mot slutten av sin periode.
På generalforsamlingen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Klikk deg inn på personene nedenfor for å lese mer om kandidatene som stiller til valg i 2024!
Presidentkandidater
Presidenten er både frikjøpt leder på fulltid for organisasjonen og styreleder for ANSAs hovedstyre. Hen har ansvaret for å fremme ANSAs politikk og er organisasjonens talsperson og ansikt utad.
Hvert år velger generalforsamlingen en president. Det er mulig for en tidligere president å stille til gjenvalg.
Hovedstyret er ANSAs øverste organ og leder organisasjonen ut fra de rammene som bestemmes på generalforsamlingen. Hver generalforsamling velger et nytt hovedstyre.
Hovedstyret består av presidenten, fire nåværende utenlandsstudenter, fire åpne plasser, én vara og én ansatterepresentant fra sekretariatet. Alle medlemmene unntatt president og ansatterepresentant er kontakt- og talsperson for hvert sitt geografiske område.
Kandidater til hovedstyret som stilte etter fristen til valgkomitéen
Ellen Kittilsen
Solveig Hansine Torgersen
Kandidater til kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen består av inntil tre medlemmer som er valgt for to år av gangen. Komiteen har ansvar for at generalforsamlingens deltakere følger vedtektene og ikke kommer med altfor spenstige påfunn. Komiteen deltar på hovedstyremøtene for å kontrollere at vedtektene følges også der.
I år skal det velges to medlemmer.
Anna Handal Hellesnes
Ingrid Laurén-Kristiansen
Astrid Pantin-Skjold
Kandidater til valgkomiteen
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som er valgt av foregående generalforsamling. Hovedstyret behandler søknadene fra medlemmer og andre som ønsker å stille til valg. Etter en grundig prosess med intervjuer lander hovedstyret på en innstilling til hvert verv.
ANSA samarbeider med Veterinærforeningens studentforening
ANSA inngår samarbeid med Den norske veterinærforenings studentforening. — Dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet, sier president Anna Handal Hellesnes.
| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Den norske veterinærforenings studentforening (DNV-S) er foreningen for alle studentmedlemmer i Veterinærforeningen. Foreningen arrangerer blant annet temakvelder, internasjonalt fagseminar og sosiale arrangementer, og jobber for studentenes rettigheter i løpet av studietiden. De har flere lokale avdelinger i utlandet som tilbyr støtte og arrangementer for sine medlemmer.
Større nettverk og flere fordeler
Nå skal ANSA og DNV-S jobbe sammen om å bedre veterinærstudentenes utenlandsopphold. Studentene får tilgang til et større nettverk og flere medlemsfordeler mens de oppholder seg i utlandet og når de kommer tilbake til Norge. Målet er å gi alle veterinærstudenter em god studietid og styrkede karrieremuligheter.
Avtalen inkluderer gjensidige invitasjoner til relevante arrangementer, felles profilering og årlige møter for å sikre at samarbeidet gir best mulig verdi tilbake til medlemmene.
— Sammen står vi sterkere
Lederen for DNV-S, Victoria Kobbevik, uttrykker sin entusiasme for avtalen:
— Som utenlandsstudent vet jeg selv hvor viktig det er å ha noen i ryggen, noe både Veterinærforeningen og ANSA jobber kontinuerlig med. Jeg synes det er fantastisk at to studentorganisasjoner som har mange like mål og ambisjoner jobber sammen for studentenes interesser. Sammen står vi sterkere, både når det kommer til politiske saker som studiestøtten, men også mer personlige saker som psykisk helse. Jeg gleder meg til å se hvordan dette samarbeidet vil utvikle seg og bære frukter i form av medlemsfordeler, som våre medlemmer kan nyte godt av.
— Et mer mangfoldig tilbud
President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er glad for at samarbeidet endelig er en realitet:
— På vegne av veterinærstudentene i ANSA gleder jeg meg over samarbeidet vi nå har inngått med DNV-S, og hvordan dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet! Vi jobber for mange av de samme sakene og jeg håper samarbeidet vil bidra til å sikre en enda bedre studietid for våre medlemmer. Samarbeid som dette sikrer et mer mangfoldig tilbud til den enkelte student, og at vi kan stå samlet i politiske saker om for eksempel økning i studiestøtten og økning i stipendandelen av skolepengestøtten.
Alle ANSA-medlemmer som studerer veterinærmedisin i utlandet oppfordres til å også bli medlem i DNV-S.
Dette er en bearbeidet versjon av en tekst skrevet av Den norske veterinærforening.
ANSA studentforsikring får ny leverandør 1. mai 2024. Vi går over fra Tryg til Gouda, og det gir flere nye fordeler for deg som studerer i utlandet!
| Forfatter: ANSA
Med ny og forbedret studentforsikring kan ANSA tilby et av de beste studentproduktene på forsikringsmarkedet, med lik pris for alle studenter, uansett alder.
Vår nye leverandør Gouda er spesialist på reiseforsikring, noe som er et godt utgangspunkt for en forsikring for utenlandsstudenter. De legger vekt på skadeforebyggende arbeid, og de yter god service. I tillegg til den gode dekningen vi har fra før, kan vi nå tilby enda flere fordeler!
Noen av de viktigste forbedringene
Ny online legehjelp gjennom Eyr-appen. Enda mer praktisk enn tidligere!
Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden i opptil 70 dager i stedet for 60.
Døgnåpen alarmsentral med Travel Assistance for rask og effektiv hjelp ved sykdom eller skade.
ID-sikring og Web Cleanup: Profesjonell hjelp hvis noen misbruker din personlige informasjon.
Dekning av egenandel på inntil 10 000,- ved skade på leiebil (kun ferie- og fritidsreiser).
Hvis du har kjøpt forsikring før 1. mai, har du forsikring i Tryg. Denne beholder du ut perioden du har betalt for, og du får forsikring i Gouda først når du skal fornye perioden din*
Dersom du kjøper forsikring fra og med 1. mai 2024, får du forsikring i Gouda.
Dersom du har kjøpt forsikring før 1. mai, men med startdato etter 1. mai, får du også forsikring i Gouda.
*Du kan bytte til Gouda allerede nå! Skroll ned for å finne ut hvordan.
Ønsker du å avbryte din aktive forsikringsperiode og flytte over til Gouda allerede nå?
Ta kontakt med forsikringskontoret vårt, så hjelper de deg! Nøl heller ikke med å kontakte vårt forsikringskontor om du har andre spørsmål om ANSA studentforsikring.
ANSA studentforsikring den eneste studentforsikringen på markedet som kan kjøpes også etter at du har flyttet til utlandet! Husk bare at det tar 10 dager fra du kjøper til den blir gyldig.
Med ANSA studentforsikring har du et sikkerhetsnett mens du studerer i utlandet. Forsikringen er skreddersydd for norske studenter, slik at du kan føle deg trygg gjennom hele studietiden. Den er kun for ANSA-medlemmer.
Har du lyst til å bli studentambassadør og inspirere flere til å velge utenlandsstudier? Vi søker utenlandsstudenter som vil dele innhold fra studiehverdagen sin i ANSAs sosiale medier!
Har du interesse for reise og utenlandsstudier? Synes du det er givende å dele erfaringer i sosiale medier, og kanskje du ønsker å nå ut til flere med budskapet ditt? Da bør du ta en titt på vervet som studentambassadør!
Hva gjør en studentambassadør?
Som studentambassadør vil du representere ANSA og bidra til å inspirere unge nordmenn til å studere i utlandet. Du vil produsere innhold fra din studiehverdag (og fritid) i utlandet til bruk i ANSAs kanaler. Dette inkluderer:
Dele inspirerende og opplysende innhold om din egen studiehverdag og medlemstilbud i SoMe. Innholdet vil deles i ANSA sine sosiale medier. Kan også postes som samarbeidsposter med din egen SoMe-konto og ANSA.
Bidra med bilder og videoklipp til ANSAs mediebank. Materialet kan brukes på nettsiden og i annen markedsføring for ANSA.
Hva ser vi etter i en studentambassadør?
Vi ser etter deg som:
Er flink til å lage innhold på sosiale medier som engasjerer målgruppen.
Synes det er gøy å eksperimentere med innholdsproduksjon.
Har sunne verdier og kan være et godt forbilde og representere ANSA på en god måte.
Har interesse for reise og utenlandsstudier som du har lyst til å formidle til kommende utenlandsstudenter.
Hva får du som studentambassadør?
Mulighet til å profilere deg og vise frem deg og ditt innhold på flere flater. ANSA vil betale for å fremme postene for et bredere publikum.
Sertifikat og referanser som beskriver vervet og din innsats til bruk ut mot arbeidslivet.
Mulighet for støtte fra sekretariat til eventuelt utstyr (for eksempel mikrofon), ANSA-merch og utgifter i forbindelse med opptak.
Mulighet til å spre din egen interesse for utenlandsstudier.
Mulighet til å opparbeide deg arbeidserfaring ved jobbe tett med digital markedsfører og innholdsrådgiver i ANSA.
Har du allerede et verv i ANSA?
Det gjør ikke noe! Vervet som studentambassadør kan helt fint kombineres med andre verv!
Søknadsfristen er dessverre utløpt for denne gang. Følg med og søk gjerne ved neste periode!
Har du spørsmål?
Ikke nøl med å kontakte vår digitale markedsfører!
Vil du dele din opplevelse av å være utenlandsstudent? Fortell oss din studenthistorie og inspirer andre til å ta steget ut i verden, utfordre seg selv og få minner for livet, akkurat som du har gjort!
Hvert år donerer 160 000 studenter ved norske studiesteder et beløp til SAIH når de betaler semesteravgift. Donasjonene er avgjørende for hjelpefondets arbeid, og nå skal også norske studenter i utlandet få mulighet til å bidra!
SAIH samarbeider med partnere i utvalgte land for å fremme og beskytte det som vi i Norge fort kan ta for gitt — menneskerettigheter, demokrati, akademisk frihet og unges tilgang til høyere utdanning. De jobber også globalt for å dokumentere rettighetsbrudd mot og beskytte studentaktivister og menneskerettighetsforkjempere.
SAIH bidrar i noen av verdens farligste land
I dag samarbeider SAIH med og gir støtte til flere enn 30 partnerorganisasjoner i syv land:
Partnerorganisasjonene inkluderer blant annet universiteter, studentorganisasjoner, fagforeninger og menneskerettighetsforkjempere i noen av verdens farligste land:
I Colombia ble 215 menneskerettighetsaktivister drept i 2022. Flere av de drepte var direkte knyttet til SAIHs partnerorganisasjoner.
I Zimbabwe blir studentaktivister forfulgt og fengslet.
I Myanmar boikotter studenter og akademikere de offentlige, juntastyrte universitetene. Med stor fare for sine liv starter de i stedet egne, alternative utdanningstilbud.
I Norge arbeider SAIH med kampanjer og politisk påvirkning. For eksempel har de, sammen med Norsk Studentorganisasjon (NSO), arbeidet frem beskyttelsesmekanismen Students at Risk (StAR).
StAR gir studenter som blir truet og forfulgt i hjemlandet på grunn av sin aktivisme, mulighet til å fullføre utdanningen sin ved norske læresteder.
SAIH er også kjent for å sette søkelys på situasjonen for studenter og høyere utdanning globalt gjennom kreative og morsomme kampanjer, som for eksempel The D**ktators i 2022.
Norske studenter har bidratt i over 60 år
Siden 1961 har norske studenter tatt del i studentsolidariteten og støttet SAIHs arbeid med et frivillig bidrag, kalt SAIH-tierne.
I dag får studenter ved de fleste norske studiesteder mulighet til å donere 20-50 kr til SAIH når de betaler semesteravgiften. Hvert år velger ca. 160 000 studenter å donere SAIH-tierne, og disse bidragene er avgjørende for SAIHs arbeid.
Til sammen får hjelpefondet inn over 11 millioner kroner i året, og mesteparten av dette er fra SAIH-tierne. Bidragene går direkte til SAIH og samarbeidspartnernes arbeid, og styrker deres evne til å fortsette kampen for retten til utdanning, akademisk frihet og demokrati over hele verden.
Endelig ANSA-medlemmenes tur!
Fordi SAIH er et norsk hjelpefond, har norske studenter i utlandet hittil ikke fått mulighet til å donere penger gjennom SAIH-tierne, til tross for at SAIH har eksistert nesten like lenge som ANSA. Det blir det heldigvis en endring på nå.
Fra mai 2024 får du mulighet til å donere SAIH-tierne når du melder deg inn i ANSA. Donasjonen vil være helt frivillig.
Du kan selvfølgelig også gi en gave til SAIH utenom tierordningen.
I ANSA Aarhus møtes medlemmer hver uke for å trene i urbane omgivelser. Snart kan lokallaget feire sitt fjerde år med mandagstrening. Hvordan bygget de opp det populære tilbudet, og hva betyr treningen for medlemmene?
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Medlemmer i ANSA Aarhus møtes hver uke til mandagstrening i Aarhus sentrum. De starter opp når semesteret begynner i august og januar, og tar kun pause i feriene og eksamensperiodene. Treningsopplegget deres er variert og morsomt, og samler folk på tvers av nivå.
– Stort sett driver vi med helkroppsstyrketrening med innslag av utholdenhetstrening, forteller lokallagsleder Adrian Wegner Kjelsrud.
– Vi legger også ofte til noen av klassikerne fra gymtimen som oppvarming eller avslutning på treningen. Det kan for eksempel være kanonball, stiv heks eller “nappe hale”.
Pandemien ga nye vaner
Mandagstreningen er i dag et fast og populært tilbud som samler mange Aarhus-medlemmer. Fellestreningen ble startet for snart fire år siden, under pandemien.
Da land etter land stengte ned i 2020, måtte ANSA-medlemmer verden rundt tilpasse seg en helt ny hverdag. Høsten samme år tok daværende leder av ANSA Aarhus, Ingrid Kjensberg Norbø, initiativ til trening som en arena for å møte andre nordmenn.
Treningen passet bra i den nye hverdagen fordi den kunne gjennomføres ute i fellesskap samtidig som man holdt avstand til hverandre. Fysisk aktivitet med andre var også kjærkomment i en hverdag som bar preg av lange dager på egen hånd, for mange også på liten plass.
Det er nettopp fellesskap og inkludering som er nøkkelen til mandagstreningens suksess.
– Vi er opptatt av at treningen skal være et sosialt samlingspunkt for nordmenn i Aarhus, samtidig som det skal være trening som passer alle nivåer, forteller Adrian.
– Det er styret som har ansvar for å lede treningen, men andre medlemmer kan også bidra hvis de ønsker det. De kommer gjerne med forslag til økter og aktiviteter.
Økende popularitet
Etter pandemien fortsatte medlemmene å møtes på mandager selv om samfunnet åpnet opp, og treningen etablerte seg som en fast møteplass. Med tiden ble opplegget mer organisert og oppslutningen vokste.
– Vanligvis pleier vi å være omkring 15–25 stykker som deltar, sier Adrian. – Antallet pleier å ta seg mer opp i løpet av semesteret, og spesielt utover våren når været blir litt mer innbydende.
Høsten 2023 satte lokallaget ny rekord med 50 medlemmer som møtte opp på én enkelt trening!
Badminton og ANSA Aarhus-løpet
Lokallaget nøyer seg ikke bare med mandagstrening. De spiller også badminton i idrettslokalet DGI-huset én gang i semesteret, noe som ofte trekker mange medlemmer.
Hvert år arrangerer de også sitt eget gateløp, ANSA Aarhus-løpet. Løpet er på 5 og 10 kilometer, og i ukene før kan medlemmer møtes i en egen løpegruppe i tillegg til mandagstreningen, hvor de trener spesifikt opp mot dette løpet.
Mandagstreningens kraft
Adrian er sikker på at mandagstreningen er kommet for å bli.
– Treningen tilbyr nordmenn i Aarhus et fast ukentlig møtested og fritidsaktivitet. Det gjør noe unikt for samholdet blant oss nordmenn i Aarhus. I tillegg er det en veldig fin arena hvor man blir kjent med andre studenter, uten at alkohol har noe som helst fokus. Det vet jeg at mange setter pris på.
Bli med på trening!
Studerer du eller er du på besøk i Aarhus og ønsker å være med på mandagstrening? Fast oppmøtested er Godsbanen i Aarhus sentrum, kl. 18:00.
Blir du inspirert av ANSA Aarhus?
Inviter til treningsgruppe eller noe annet morsomt, du også! Sjekk gjerne også våre tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer.
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?
På generalforsamlingen er du med og tar de store avgjørelsene! Skal du delta og lurer på hvordan du skal forberede deg? Vi hjelper deg med det praktiske!
Delegater vil hovedsakelig fordeles på dobbelt- og trippeltrom.
Delegater, observatører og frivillige får dekket kost og losji.
Delegater kan også søke om reiserefusjon etter GF (se over).
Husk å pakke utstyr til PC og mobil, samt legitimasjon.
I tillegg til vanlige klær kan det være fint å pakke et ekstra fint antrekk til bankettmiddagen på lørdag. Dette kan for eksempel være bunad, dress eller fin kjole, men her er alt lov!
Forbered deg til årets saker
På GF møtes deltakere som har vært med tidligere og deltakere som er med for første gang. Uansett om du er erfaren eller ny på GF, oppfordrer vi alle delegater til å sette seg godt inn i sakspapirene og øvrige dokumenter. Årets dagsorden, tidsplan, info om valgkandidater og annen relevant informasjon vil du finne i ressursbanken for GF.
For at alle deltakere skal få best mulig utbytte av GF, holder vi workshop i starten av helgen. Dette bidrar til å skape interesse for saker som er viktige det året. Dessuten blir du tryggere på å bidra i viktige diskusjoner og det er enklere å forme eventuelle endringsforslag i sakene.
Vi forventer at deltakere som har vært med på GF før, bistår nye deltakere med å finne seg til rette og sette seg inn i de større sakene.
Vi benytter DigDem
Alle deltakere, både de som deltar fysisk og de som deltar digitalt, skal bruke plattformen DigDem til å følge saksgangen og avgi stemme. Kun delegater kan stemme.
Forstå generalforsamlingen
Synes du generalforsamlingen er innviklet? Frykt ikke! Klikk deg gjennom ordlisten, så får du forklart hvordan det hele foregår.
Digdem er møtesystemet vi bruker under generalforsamlingen. Her kan du blant følge alle sakene og stemme.
Det er hovedstyret som er arrangører av generalforsamlingen og som har innstilt på sakene som drøftes under møtet, men selve møtet styres av et ordførerkollegium utnevnt av ANSA.
Ordførerkollegiet har ansvar for å lede GF på en trygg og god måte. Dette innebærer å følge den vedtatte dagsordenen, å styre diskusjonene på en slik måte at man holder seg til vedtatt tidsplan, og at deltakere som tar ordet fra talerstolen forholder seg til de tidsrammene som er satt for innlegg og replikker.
Forretningsorden er de formelle møtereglene. De legger retningslinjene for hvordan møtet skal være strukturert og hvilke spilleregler alle skal forholde seg til. Det kan for eksempel være hvem som har stemmerett, hvor lang taletid man har og hvordan voteringen skal foregå. Det er denne ordenen ordstyrerne vil ta utgangspunkt i når de skal lede møtet. Forretningsordenen blir vedtatt i starten av møtet.
Om du reagerer på noe som blir gjort under møtet, for eksempel at voteringen går for fort, tegner du deg til forretningsorden og går på talerstolen med det du mener. Du kan ikke tegne deg til forretningsorden med annet enn det som direkte berører gjennomgangen av møtet.
Før generalforsamlingen kan komme ordentlig i gang, er vi avhengig av å velge ansvarspersoner som skal lede oss trygt gjennom møtet. Dette er for eksempel hvem som skal skrive referat, hvem som skal telle stemmer og hvem som skal lage voteringsorden.
Hovedstyret har laget en innstilling på hvem som skal være hva, og dette må formelt godkjennes av generalforsamlingen. Ved å stemme for denne innstillingen blir gjeldende personer konstituert — de får altså tildelt en ansvarsoppgave.
På generalforsamlingen har du mulighet til å tale din sak og å vedta ny politikk. Har du en mening om en sak, bør du ta ordet/tegne deg! Mange, uavhengig av erfaring, kan synes det er skummelt, men husk at dine ord kan være et viktig bidrag til generalforsamlingen. Du kan gjerne skrive et innlegg på forhånd.
Alle innlegg skal tas fra talerstolen på scenen. Deltakere som ønsker ordet i debatten, må tegne seg til ordførerkollegiet. For deltakere som er på GF før første gang kan talerstolen kanskje virke litt skummel, og det er en helt normal følelse. Husk at alle andre i salen er i samme båt. Ikke la talerstolen skremme deg fra å bidra til å gjøre ANSA enda bedre!
Vedtektene styrer hvordan vi jobber i ANSA. Ønsker du endringer i vedtektene, må endringsforslag være sendt inn til hovedstyret senest åtte uker før ordinær generalforsamling trer sammen. Du sender dine forslag til hovedstyret, for eksempel via presidenten.
Ordstyrerne kan sette strek, og dette vil bli annonsert på forhånd. Ved setting av strek blir en sak avsluttet, og det vil ikke være mulig verken å tegne seg eller sende inn forslag. Dette betyr at du må tegne deg til talerlisten eller sende inn forslag før et gitt tidspunkt. Tidspunktet kan være et klokkeslett eller etter at en bestemt taler er ferdig med å tale.
Å votere betyr å stemme. Etter mye taling, debattering og lesing av sakspapirer er tiden endelig kommet for å treffe avgjørelser. På søndagen voterer vi over alle forslagene som er kommet inn, og du må bestemme deg for hva du/landet/regionen mener i en sak. Følg godt med på ordstyrerne under voteringen.
Hvis du må gå tidlig fra generalforsamlingen, eller må være borte en stund, er du nødt til å levere en permisjonssøknad. Det er fordi vi alltid må ha kontroll over hvor mange delegater som er til stede i salen til enhver tid. Du må snakke med delegasjonslederen din og levere inn permisjonssøknad i DigDem i god tid før fraværet. Dersom permisjonssøknaden ikke blir innvilget, og du fortsatt drar, vil landet eller regionen din miste én stemme.
Dagsorden er en oversikt over hvilke saker fra sakslisten som skal behandles de ulike dagene.
Tidsplanen viser når den enke enkelte sak skal behandles, og hvor mye tid hver enkelt sak vil ta.
Før det åpnes for diskusjon i sakene vil saksansvarlig legge frem saken for GF og fortelle hvorfor sakens innstilling er slik den er. Etter saksfremlegget åpnes det for spørsmål til saksansvarlig slik at alt er klart og tydelig når saken skal diskuteres videre.
Et viktig prinsipp for gjennomføringen av GF er at alle deltakere og kandidater viser respekt for hverandre før, under og etter møtet. Under selve møtet skal deltakere frastå fra fysiske gester og andre ytringer som kan oppleves som sjenerende eller ufine. Av denne grunn ønskes det heller ikke at det gis applaus og eller lignende som symboliserer enighet eller uenighet.
Alle ytringer skal tas fra talerstolen slik at deltakere møter den samme respekten og tryggheten i salen, og at alle opplever lik mulighet til å ytre seg.
Dette har ingenting med fysisk avstraffelse å gjøre, men et signal for at din taletid er over.
Når du skal ta ordet har du en makstid du skal forholde deg til. Forretningsordenen sier at du kan tale i maks to minutter på et vanlig innlegg eller tale, og ett minutt på replikk. Vær obs på at ordstyrerne kan korte ned på taletiden — dette blir informert om på forhånd.
Hvis du bruker mer enn din tildelte taletid, vil du bli banket av talerstolen. Det betyr at ordstyrerne vil banke i bordet og signalisere at din tid er over. Om du fortsetter å tale vil ordstyrer avbryte deg og oppfordre deg til å tegne deg på nytt og fortsette talen senere. For å sikre deg at du får formidlet budskapet dit, kan det være lurt å forberede en tale som er litt kortere enn to minutter. Da har du litt å gå på og slipper å stresse med tiden.
Endringsforslag som ikke gjelder vedtektene, kan fremmes under selve GF. Dette kan for eksempel gjelde ANSAs handlingsplan eller politisk program. Slike endringsforslag må sendes inn skriftlig til ordførerkollegiet under møtet, og skal fremmes fra talerstolen. Det er også mulig å melde inn tilleggsforslag dersom du ønsker å legge til noe i en tekst, eller strykeforslag hvis du ønsker å fjerne noe i teksten.
En innstilling er en anbefaling. Under årsmøtene vil det være innstillinger på innsendte forslag eller kandidater til verv. Det betyr at konstituerte personer har evaluert hva som er til det beste for ANSA, og gitt en anbefaling om hva vi bør stemme for på GF. Valgkomiteen legger for eksempel frem en innstilling på hvilke kandidater de anbefaler generalforsamlingen å velge.
Valg under generalforsamlingen
Under GF velges personer til følgende verv:
President
Hovedstyre
Ordførerkollegium
Kontrollkomité
Valgkomité
Alle kandidater får anledning til å presentere seg under programmet fredag, og vil holde en to minutters appell under valget lørdag. Presidentkandidater får holde en tre minutters appell.
Det å stille til valg krever mye av den enkelte kandidaten. Derfor er det viktig at både motkandidater og deltakere viser respekt for alle som stiller til valg, og viser støtte både til dem som blir valgt og dem som dessverre ikke blir det.
Glemte du å melde ditt kandidatur, eller kanskje du innså litt for sent at du kunne tenke deg å stille? Fortvil ikke! Du kan når som helst under GF melde ditt kandidatur til presidiet — dette kaller vi benking.
Det kan være lurt å melde kandidatur på fredagen, slik at du får anledning til å presentere deg på fredagen og holde appell på lørdagen.
Lurer du på noe om GF?
Har du spørsmål om tilrettelegging under GF, å stille til valg, eller annet?
Rundt omkring i verden møtes ANSA-medlemmer til sosiale aktiviteter. Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du noen tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer!
| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Noen steder er ANSA godt etablert med aktive styrer og lokallag, og har mange medlemmer som ofte deltar på arrangementer. Andre steder finnes det ikke noe styre eller lokallag som arrangerer ting, så enkeltmedlemmer treffes heller på eget initiativ. Uansett hvordan det er der du studerer, håper vi du finner på noe med andre medlemmer hvis du synes det er givende!
16 tips til medlemsaktiviteter
Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du 16 tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer.
Få støtte til ANSA-aktiviteter
Visste du at du kan søke om penger til arrangementer som ikke skal skje i regi av et styre eller lokallag? Pengene kommer fra Goodwill-fondet og er et medlemsgode for alle medlemmer.
Inviter folk hjem til deg og be gjestene ta med seg klær, bøker, kjøkkenutstyr eller annet de ikke trenger lenger. I løpet av kvelden kan gjestene bytte ting fritt, og alle får mulighet til å skaffe seg noe nytt helt gratis! Tingene som ikke får en ny eier kan dere for eksempel donere til veldedige organisasjoner og bruktbutikker av typen Fretex, Oxfam, Emmaus eller Caritas.
2. Felles trening
Fysisk aktivitet bidrar til bedre trivsel og gir kroppen masse bra påfyll som er bra under studiene. For mange er det enklere å prioritere trening når det skjer sammen med andre, og dessuten er det sosialt, noe som også er bra for helsa! Dere kan for eksempel møtes inne eller ute til styrketrening, ballsport, yoga, klatring eller buldring, eller hva med en sykkeltur, fjelltur eller kanotur?
3. Minigolf
Dette er en populær aktivitet som samler folk på tvers av ferdighetsnivå, og mange steder finnes det innendørs minigolf som passer bra på regnværsdager eller om kvelden.
4. Kafé-til-kafé-tur
En aktivitet som er inspirert av hytte-til-hytte-tur og pubcrawl, bortsett fra at man går fra kafé til kafé. En ypperlig måte å bli kjent med byen på og finne deres favorittkafé! Kanskje dere får et nytt stamsted?
Hvis dere vil spare penger og ikke er altfor mange personer, slår vi også et slag for den kanskje litt mer ukjente varianten hybel-til-hybel. Ta en tur innom hjemmene til noen i gruppa, med en ny aktivitet, spill, måltid eller kaffe hos hver person!
5. Eurovision-selskap
Uansett hva slags musikk du vanligvis liker, blir det som regel god stemning av Eurovision! Lag gjerne et stemmeskjema eller last ned et ferdiglaget.
6. Byvandring
Som ny i studiebyen blir du gjerne inspirert og ser masse du har lyst til å oppdage nærmere. Så kommer studiehverdagen, og mange planer blir ikke noe av. Da kan det være fint å invitere noen til en byvandring, slik at dere sammen tar dere tid til å oppdage det som ligger utenfor det vanlige ruten til campus. I mange byer tilbys det historiske byvandringer eller vandringer med spesifikke temaer, og disse kan virkelig gi en ny forståelse av studiebyen din og kulturen der.
7. Amazing race
Del opp gruppen i lag eller duoer, og gi alle et felles mål i byen. Det er om å gjøre for lagene å komme først til målet, og de kan bruke den ruten og fremkomstmiddelet de selv vil. Hvis du vil øke vanskelighetsgraden kan du for eksempel legge til oppgaver de må utføre underveis, eller sjekkpunkter de må innom.
8. Rebusløp
Lag oppgaver og gåter av det dere ser rundt dere i byen og inviter til rebusløp! Gruppen deles opp i lag som får utdelt samme oppgave, og svaret leder dem til et annet sted i byen, for eksempel hjem til en av dere eller til en kafé hvor noen venter på dem. Her får de en ny oppgave som leder dem til et nytt sted, og slik fortsetter det helt til ett av lagene kommer til målet dere har valgt.
9. Lær-å-strikke-kveld
Vil du lære deg å strikke, eller har du lyst til å lære det bort til andre? Ikke bare er strikking morsomt og en fin avkobling, men det kan også gi skikkelig mestringsfølelse å lage egne klær og ting bare ved hjelp av garn og noen pinner. Det er gøy å strikke sammen med andre, uansett hvilket nivå dere er på. Hvis ingen av dere kan strikke, kan dere fint møtes likevel og se på instruksjonsvideoer sammen, så kan dere i fellesskap øve dere på teknikkene! Og dere kan så klart bytte ut strikking med hekling eller annet håndarbeid.
10. Escape room
Escape room kan være et morsomt avbrekk fra studiehverdagen. Dere blir låst inne i et rom og må løse oppgaver som skal hjelpe dere med å komme dere ut. Ofte tas dere med inn i en fortelling fylt av gåter og en klokke som teller ned til en dramatisk avslutning. Klarer dere å finne ut av det før tiden er ute? Med escape rooms får dere øvd dere på blant annet kommunikasjon, logikk og problemløsing.
11. Besøk et museum eller galleri
Museer og gallerier er attraksjoner som fort kan bli nedprioritert når studier og eksamen fyller hverdagen. Sett av tid til å besøke et museum eller galleri sammen med andre, så er det lettere at det blir noe av! Det kan være fint å se på kunst sammen med andre og snakke om det man ser og føler. Opplevelsen blir gjerne større av å dele den!
12. Bokklubb
Synes du det er vanskelig å prioritere andre bøker enn pensum? Tenker du ofte at du skal lese mer på fritiden, men så glemmer du deg bort og bruker opp tiden på skrolling? Da er det fint å møtes i en bokklubb! Dere velger dere ut en roman, novellesamling eller lyrikksamling som alle leser hver for seg, og så møtes dere ved jevne mellomrom og snakker om det dere har lest. Da kan det dukke opp mange spennende refleksjoner og tolkninger, akkurat som når dere besøker museer eller gallerier! Hvor langt dere skal lese hver gang er opp til dere, men det trenger ikke være mer enn ett kapittel, én novelle eller noen dikt av gangen.
13. Kino- eller filmklubb
Som med bokklubb kan det være gøy å møtes fast og dra på kino eller se film sammen hjemme, og så sette av litt tid til å snakke om filmen etterpå. Kanskje dere velger dere et tema for filmene, eller vil prøve mange forskjellige?
14. Kollokviegrupper
Det kan være fint å lese sammen med andre, både hvis dere studerer det samme eller forskjellige ting. Hvis dere studerer det samme, kan dere diskutere fag sammen, og hvis dere studerer ulike ting kan det være fint å øve seg på å presentere stoffet til noen som ikke studerer det. Når du øver deg på formidling setter stoffet seg gjerne bedre!
Planlegg gjerne inn en felles belønning på slutten i form av en middag, kinobesøk eller et annet avbrekk.
15. Fagkvelder eller foredrag
Har du lært om et tema som var skikkelig spennende, og som du vil at andre skal vite mer om? Hva med å invitere til foredrag om det, etterfulgt av middag? Hvis du for eksempel har skrevet en oppgave, kan du snakke om bakgrunnen for oppgaven, noen aktuelle problemstillinger og hva du fant ut. Hvis publikumet ditt studerer helt andre ting, kan det være greit å justere språket litt.
16. Isbading og badstue
Hvis du bor et sted hvor det er kaldt, er isbading og badstue verdt en opplevelse! Når du isbader produserer kroppen dopamin og adrenalin, som kan gi deg en skikkelig lykkerus. Når du har blitt veldig kald setter du ekstra pris på varmen i badstuen, og badstuen kan by på virkelig fine samtaler. Vil dere helst unngå kaldt vann? Det går også an å bare være ute i kulden en stund før dere går inn og finner varmen i badstuen. For skikkelig effekt er det lurt å repetere de to stegene et par ganger og avslutte med badstuen.
Vil du bidra i ANSA?
Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?