Øyvind er ny ANSA-president!

Hjem /

Øyvind er ny ANSA-president!

Øyvind Bryhn Pettersen ble i helgen valgt til ANSAs president for det kommende året. Vi har også fått et nytt hovedstyre og andre sentrale tillitsvalgte. Les oppsummeringen av årets generalforsamling!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

ANSAs 68. ordinære generalforsamling er vel overstått! Her får du høydepunktene fra helgen.

Øyvind Bryhn Pettersen blir ANSAs president

Øyvind har bakgrunn fra romfartsteknikk i Delft i Nederland og har det siste året jobbet som ingeniør i Space Norway. Han har vært tillitsvalgt i ANSAs lokallag i Nederland og har det siste året sittet i hovedstyret til ANSA. Øyvind er født og oppvokst i Øyer i Innlandet.

Øyvind vil jobbe for en økonomisk verdig studiehverdag for norske utenlandsstudenter, særlig når det kommer til tiltak for svingende kronekurs og høye studieavgifter. Samtidig er han opptatt av en god finansiering for landsstyrer og lokallag i organisasjonen.

Øyvind tar over etter Anna Handal Hellesnes i slutten av juli. Han skal lede hovedstyret det kommende året og være ANSAs talsperson og ansikt utad. Han vil jobbe sammen med sekretariatet ved kontoret i Oslo.

Dette er det nye hovedstyret

Det var en spennende valgrunde om hvem som skulle få de ledige plassene i hovedstyret. Disse ble valgt til å styre ANSA frem til generalforsamlingen 2025:

  • Maud Bjørgum
  • Christina Næss Alsterberg
  • Amund Soland
  • Christian André Aavitsland
  • Even Grøterud (vara)
  • Mathilde Sjøhelle Eiksund
  • Ellen Kittilsen
  • Brage Økland
  • Runill Nystad (ansattrepresentant)

Oda Marie Stey fortsetter i sitt toårsverv som hovedstyremedlem.

Foto: Ola Kosberg/ANSA

De viktigste sakene på GF

Generalforsamlingen vedtok også flere politiske standpunkt for organisasjonen. Blant annet ble utfordringen knyttet til folketrygd et gjentagende tema, da mange ikke kan jobbe ved siden av studiene når de er studenter i utlandet.

Godkjenning av utdanning fra utlandet ble også trukket fram av delegatene. Mange opplever manglende forutsigbarhet og langsomme godkjenningsprosesser, samtidig som man ikke får anerkjennelse i arbeidslivet. Det ble blant annet vedtatt i nytt politisk program at ANSA skal jobbe mot systematisk negativ forskjellsbehandling i jobbsøkerprosessen av personer med utenlandsstudier.

Les også

Valg 2024: Valgkomiteens innstilling

Hjem /

Valg 2024: Valgkomiteens innstilling

Det er snart valg av nye sentrale tillitsvalgte i ANSA! Valgkomiteens innstilling er klar, og her er kandidatene de anbefaler generalforsamlingen å stemme på.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Artikkelbanner innstilte valgkandidater 2024

For litt siden la vi ut en presentasjonen av alle kandidater som stiller til valg på generalforsamlingen 2024. Valgkomiteen (VK) har foretatt en grundig vurdering av alle kandidatene, og nå er innstillingen klar!

Nedenfor kan du se kandidatene VK anbefaler generalforsamlingen å stemme på til de ulike vervene. Vil du lese kandidatenes egen presentasjon, klikker du på bildet deres.

Slik fungerer innstillingen

Innstillingen er en anbefaling fra VK om hvem de mener er best egnet til å fylle vervene.

VK innstiller like mange kandidater som det er ledige verv. I hovedstyret er det for eksempel åtte ledige plasser i år, så selv om det er 13 kandidater som stiller til hovedstyret, er det kun åtte som blir innstilt.

Det er hovedstyret (HS) som behandler kandidater til ny valgkomité.

Innstilt presidentkandidat

Øyvind Pettersen

Øyvind Bryhn Pettersen

Innstilte kandidater til hovedstyret

Christian André Aavitsland

Christian André Aavitsland

Nåværende utenlandsstudent, toårig verv

Christina Næss Alsterberg

Christina Næss Alsterberg

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Even Grøterud

Even Grøterud

Nåværende utenlandsstudent, ettårig verv

Mathilde Sjøhelle Eiksund

Mathilde Sjøhelle Eiksund

Åpen plass, toårig verv

Amund Soland

Amund Soland

Åpen plass, ettårig verv

Isidora Yli

Isidora Yli

Åpen plass, ettårig verv

Nora Høydahl

Nora Høydahl

Åpen plass, ettårig verv

Brage Økland

Brage Økland

Vara, ettårig verv

Innstilte kandidater til kontrollkomiteen

Anna Handal Hellesnes

Toårig verv

Ingrid Laurén-Kristiansen

Toårig verv

Innstilte kandidater til valgkomiteen

  • Frida Thomas
  • Sandra Butoyi
  • Erlend Nordseth
  • Cornelia Hedløy
  • Philip Gaustad Vogsted

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

Anna ser tilbake

Hjem /

Anna ser tilbake

Anna Handal Hellesnes takker for seg etter to år som ANSAs president. Hva tenker hun om veien hit, perioden hun nå legger bak seg og planene videre? — Dette ble et ganske selvutleverende intervju!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Anna Handal Hellesnes med ANSA-genser foran blå vegg

Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap.

— Anna Handal Hellesnes

Anna Handal Hellesnes

  • Født 1998 og oppvokst på Rykkinn i Bærum kommmune
  • Gikk IB-linja ved Nesbru videregående og tok andreåret på utveksling til New Zealand.
  • Startet sitt politiske arbeid i Elevorganisasjonen og var internasjonalt ansvarlig i sentralstyret 2017–2018 og senere medlem av kontrollkomiteen.
  • Har en bachelor i historie og politikk fra University of Edinburgh.
  • Har vært tillitsvalgt for ANSA UK og deretter president for ANSA i to perioder.
Anna Handal Hellesnes foran Stortinget

Politikknerd i førersetet

Som ANSAs president gjennom to år har Anna jobbet med å lede hovedstyret og fremme organisasjonens politikk, og hun har vært ANSAs talsperson og ansikt utad. Hun har vært på Stortinget mange ganger, møtt politikere fra både regjering og opposisjon, og fått mye medie- og beredskapstrening.

Hver ANSA-president har en del frihet til å forme vervet selv, og har ulike ting de ønsker å prioritere. Noen velger å bruke mye tid i utlandet hos de lokale tillitsvalgte, andre jobber mye med påvirkning i Norge, men de fleste lander et sted imellom.

Selv elsker Anna det høye tempoet og det politiske spillet, de uventede telefonene og usikkerheten rundt hva som befinner seg rundt neste sving. Politisk stoff fyller det meste av hverdagen, både dagens og fortidens politikk. I ANSA-kontorets ukentlige quizer får kollegene stadig innblikk i hennes egenskaper som vandrende politikkleksikon. For Anna er politikk en livsstil og hun er en selverklært politikknerd.

— Du må ta med at dét på ingen måte er en forutsetning for å bli en god president!

Notert. Men hvordan var veien hit, og hvilke planer har den avtroppende presidenten videre?

Å finne sitt talent

Da Anna gikk på barneskolen drømte de fleste barna om å bli kjendis. Klassekameratene trente på idrett, sang og dans og tenkte tilsynelatende mye på å bli gode nok til en gang å bli berømt. Selv tenkte ikke Anna at hun hadde noe åpenbart talent, i hvert fall ikke noe som en gang kunne gi kjendisstatus. Hun spilte håndball på fritiden, men for henne lå det ingen større ambisjoner i hobbyen.

Hun hadde mange tanker om hva hun skulle bli når hun vokste opp. Var det noe hun var god på? Noe hun kunne tenke seg å jobbe med?  Anna tenkte i stor grad at det ikke var noe spesielt hun var særlig god på. Utenom å snakke — det kunne hun.

— Jeg får bli politiker, da! tenkte jeg.

Hekta på Brundtlandt

Hun kommer fra en politisk aktiv familie, med en bestemor som satt mange år i kommunestyret og en mor som ifølge datteren er «superfeminist». Det var mye som lå til rette for at Anna skulle bli interessert i politisk arbeid.

Selv om alle barna i familien ble eksponert for politikk hjemme, var hun den eneste av søskenbarna som selv ble politisk aktiv.

— Det var definitivt bestemor og mamma som fikk meg interessert i politikk. Jeg husker at jeg gikk på barneskolen og sov over hos bestemor. Jeg skulle finne en bok å lese på senga, og hyllene var fulle av alle mulige bøker om politikk. Biografier om Haakon Lie, Trygve Bratteli og andre menn i politikken. Jeg lette til jeg fant en bok om en kvinne, og det var tilfeldigvis biografien til Gro Harlem Brundtland. Det var den første boken jeg egentlig leste ordentlig, og siden da var jeg hekta.

— Det nytter å bidra

Som barn ville Anna heller sitte ved voksenbordet i selskaper enn ved barnebordet. Hun likte å høre på de voksne snakke, og var nysgjerrig på det som skjedde både i Norge og verden utenfor.

Hun ble aktiv i elevrådet på barneskolen, men da hun skulle begynne på ungdomskolen, visste hun ikke om hun ville fortsette med elevrådsarbeid. Hun skulle gå med nye elever og bli en del av et annet miljø, og hun fikk mulighet til å bruke tid på andre interesser.

Anna Handal Hellesnes hvit genser

Det var 2011 og hun var spent på å ta fatt på ungdomskolen etter sommerferien. Så slo tragedien ned den 22. juli, og hun fikk vite at en jente hun kjente gjennom både korps og elevrådsarbeid var en av de mange som hadde blitt drept på Utøya.

— Vi var mange som så veldig opp til Margrethe, og det var så vondt at hun gikk bort. Jeg ble veldig opptatt av å finne en måte å bidra i samfunnet på. I likhet med veldig mange i min generasjon var jeg litt for ung til å helt forstå det som hadde skjedd. Men jeg skjønte at noe fundamentalt hadde blitt angrepet den dagen. Jeg ville på en eller annen måte være med og styrke demokratiet vårt, så da bestemte jeg meg for å stille til elevrådet da jeg begynte på ungdomskolen likevel.

Senere engasjerte hun seg i Elevorganisasjonen (EO), og der møtte hun et perspektiv hun aldri glemmer: Selv om de sakene EO jobber med kan virke små i den store sammenhengen, er alt vi gjør en del av den viktige jobben i et levende demokrati.

— Det var en bekreftelse på at det faktisk nytter å bidra, også med de små tingene. Sånn er det med ANSA også — vi er en skole i demokrati. Ofte kan vedtekter og møteregler og alt det der virke som et mas mer enn noe annet, men det gir oss også en viktig forståelse for hvordan demokratiet fungerer. Ungdoms- og studentorganisasjoner er en av hjørnesteinene i demokratiet, og det må vi alltid hegne om. Derfor er jeg så takknemlig for å ha fått være en del av det!

Anna Handal Hellesnes smiler med ANSA-genser
Annas engasjement for ANSA er smittsomt. Genseren, den eneste i sitt slag, er designet og strikket av mamma og «superfeminist», Gro Handal. (Foto: ANSA)

Møtet med ANSA

Det var gjennom EO hun møtte ANSA ordentlig som politisk organisasjon. De to organisasjonene hadde samarbeidet om å utarbeide god politikk på utveksling på videregående.

— Jeg hadde ikke begynt i ANSA selv, engang, første gang jeg tenkte at det hadde vært kult å ha presidentvervet! sier hun lattermildt.

— Dette ble et ganske selvutleverende intervju!

Da hun begynte på videregående, var hun mer enn klar nok for å oppdage noe nytt og spennende. Hun dro så langt vekk som hun kunne, til New Zealand.

— Det at jeg reiste så langt vekk på videregående bidro til at jeg valgte Storbritannia da jeg skulle begynne å studere. Det var viktig for meg at det var lettere å komme hjem til Norge i løpet av semesteret.

At valget falt på en bachelor i historie og politikk i Edinburgh, takker hun ANSA for.

— Jeg deltok på en studiemesse den våren, og det eneste jeg husker derfra var at Ole Kristian Bratset, daværende president i ANSA, gikk opp på scenen og presenterte seg: Hei, jeg heter Ole Kristian og jeg har studert historie og politikk ved University of Edinburgh. Det var første gang jeg hørte om det studiet og i det hele tatt vurderte Skottland. Jeg kunne jo bare dra dit og gjøre det samme?

Mulighetene ute i verden

I Edinburgh skrev hun bacheloroppgave om folkemordet i Rwanda.

— Noe av det som var så fint i Edinburgh, og som viser hvilke muligheter som finnes i utlandet, var at da jeg endelig fant min nisje og det emnet jeg ville skrive om, viste det seg at foreleseren min var en av verdens fremste forskere på feltet! Jeg fikk til og med ha ham som veileder. Jeg har oppgaven her på kontoret et sted, bare vent litt.

Hun går for å finne oppgaven, men gir fort opp jakten. Skrivebordet og skapet, som til daglig vitner om en eier med mange baller i luften og en forkjærlighet for klenodier, er hakket mer rotete enn normalt nå som vervet er i sluttfasen.

Inn i ANSA-familien

I Edinburgh engasjerte hun seg i ANSA UK og ble etter hvert valgt som leder av landsstyret. Da bachelorgraden gikk mot slutten, kom endelig muligheten til å gjøre alvor av ideen om presidentvervet.

— Jeg hadde lyst til å jobbe med politikk og organisasjonsutvikling, og hadde vært tillitsvalgt i Storbritannia i nesten tre år. Det var så mye med ANSA som jeg ville jobbe med, så det å stille til fulltidsvervet var en ypperlig mulighet.

Detaljbilde skrivebord med flagg
Foto: ANSA

Anna om presidentvervet

Forsksnings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel og Anna Handal Hellesnes
Med kunnskaps- og høyere utdanningsminister Oddmund L. Hoel. (Foto: ANSA)
Med tidligere administrerende direktør i Lånekassen, Morten Rosenkvist. (Foto: ANSA)

Veien videre

Når Anna nå drar til utlandet igjen for å fortsette utdannelsen etter to perioder som president, er det faktisk ikke med en politikerjobb der fremme i siktet. I motsetning til karriereveien som den mye yngre Anna så for seg, finnes det mange andre jobber der ute for en som er glad i å snakke og kjempe for det man tror på.

Neste stopp er Sverige og en master i holocaust- og folkemordstudier ved universitetet i Uppsala, som regnes som et av verdens beste universiteter.

— Den ultimate drømmejobben ville være ved den internasjonale straffedomstolen i Haag. Nå har jo ikke jeg jusutdanning, så det går jo ikke helt, men å bli en del av hele FN-systemet hadde vært spennende! Det hadde vært veldig givende å på en eller annen måte få bidra til å hindre folkemord og straffe dem som begår dem. Og en annen idé som har dukket opp i det siste, er at det hadde vært gøy å jobbe i Kunnskapsdepartementet og bidra mer inn til norsk politikk og utdanning derfra.

En i kulissene

Bestemoren mener hun burde bli minister en gang, men Annas drøm ligger ikke i utøvende politikk. Selv om hun som ANSA-president har vært mye i media og foran kamera, er hun ikke så opptatt av å være kjent. Det er saken som er viktig.

— Jeg vil heller være en i kulissene, for eksempel en rådgiver. Jeg er altfor glad i å bruke tid på å sette meg inn i saker og forstå dem. Hvis jeg hadde vært politiker, hadde jeg blitt veldig ineffektiv i lengden, tror jeg. Politikere kan ikke sette seg altfor nøye inn i alle sakene de får presentert. De må lene seg mer på teamet rundt, som gjør en så viktig jobb med forarbeidet og rådgivningen. Jeg synes de oppgavene er mer interessante.

I så måte har jobben i ANSA passet perfekt.

— Jeg har så inderlig tro på ANSAs prosjekt, og jeg har virkelig kunnet fordype meg i det. Det har vært veldig givende å jobbe med å få politikere til å lytte til ANSAs budskap. Noen ganger har det gått, andre ganger ikke, men jeg håper det på sikt bidrar til å gjøre gjennomslagene våre enda bedre.

Aurora Ørstavik og Anna Handal Hellesnes
Anna sammen med Aurora Ørstavik (t.v.), politisk rådgiver i ANSA, sparringspartner og fast følge på alle oppdrag. (Foto: ANSA)

Å gi seg mens leken er god

Hun er glad i jobben som president, men føler det er passende å gi seg mens leken er god. Hun vil gå videre mens det fortsatt føles vemodig og motivasjonen er på topp.  

— Jeg kommer til å savne det dagligdagse og det å ha en egen ANSA-pult. Jeg er en nostalgisk person som liker å ha mange ting og bilder rundt meg. Minnene sitter i liksom i dem, og det er så mange fra tiden i ANSA.

— Jeg vil si tusen takk til ANSA som har gitt meg muligheten til å ha drømmejobben i to år, og tusen takk til alle menneskene jeg har møtt langs veien. Takk for alle samtalene, latteren, lærdommen, de gode og de mindre gode rådene. Jeg er veldig glad for at jeg i dag kan kalle mange av dem gode venner.

Tastatur og kaffekopp
Detaljbilde av skrivebordet. Tatt i smug. (Foto: ANSA)
Grå vegg med bilder og kort
Minner fra et innholdsrikt ANSA-liv. (Foto: ANSA)
Dokument
Vi fant oppgaven til slutt. (Foto: ANSA)
Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Det beste fra studiebyen din

Hjem /

Det beste fra studiebyen din

Hva synes du er det beste med studiebyen din? Hvilke bøker, filmer og sanger synes du best formidler atmosfæren og menneskene i landet du studerer i? Send oss dine beste kultur- og opplevelsestips!

| Forfatter: ANSA
Ung kvinne ser ut over by

Som utenlandsstudent får du mulighet til å oppdage andre sider ved byer og land enn du gjør som student. Plutselig finner du en liten kafé med fantastisk kaffe, et stille hjørne av en park eller en helt spesiell butikk som du stadig går tilbake til.

Kanskje du også har oppdaget et litterært verk, en sang, en film eller annen kunstform som fanger folkesjelen eller atmosfæren, bidrar til innsikt i kulturen eller bare får deg til å tenke på studielandet eller -byen din.

Vis oss din by

Er det steder i studiebyen din du elsker og som du unner andre å besøke? Er det kunstverker du har opplevd som gjør at man kommer tettere på landet eller byen?

Send oss dine beste kultur- og opplevelsestips og la andre oppleve byen og landet gjennom dine øyne! Svarene dine vil bli brukt til å lage spennende opplevelsesguider fra studielandet.

Bilder? Ja, takk!

Vi trenger et profilbilde av deg til opplevelsesguiden. Har du også bilder eller videoer fra byen og landet ditt som du vil dele, er det supert!

Har du praktiske tips om å bo og leve i ditt studieland?

Vi tar alltid imot praktiske tips til hverdagen i utlandet. Hvis du har innsideinformasjon utover kultur og opplevelser som du selv skulle ønske du hadde da du var ny i landet, tar vi det imot med åpne armer!

Det kan for eksempel handle om kollektivtilbudet, de viktigste appene, ting å tenke på når man skal finne bolig, uskrevne regler i lokalbefolkningen eller andre praktiske tips!

Ung kvinne med solbriller sitter med utstrakte armer i en trebåt

Har du mer på hjertet?

Del din studenthistorie med oss og fortell om din reise til utlandet!

Valgkandidater 2024

Hjem /

Valgkandidater 2024

Snart er det tid for å velge nye sentrale tillitsvalgte i ANSA. Bli bedre kjent med alle kandidatene som stiller til valg på generalforsamlingen 2024!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Det nærmer seg sommer, og det betyr at de fleste tillitsvalgte med sentrale verv går mot slutten av sin periode.

generalforsamlingen skal delegatene velge nye sentrale tillitsvalgte. Klikk deg inn på personene nedenfor for å lese mer om kandidatene som stiller til valg i 2024!

Presidentkandidater

Kandidater til hovedstyret

Kandidater til hovedstyret som stilte etter fristen til valgkomitéen

  • Ellen Kittilsen
  • Solveig Hansine Torgersen

Kandidater til kontrollkomiteen

  • Anna Handal Hellesnes
  • Ingrid Laurén-Kristiansen
  • Astrid Pantin-Skjold

Kandidater til valgkomiteen

  • Sandra Butoyi
  • Hannah Elise Mortensen
  • Erlend Nordseth
  • Frida Thomas
  • Philip Gaustad Vogsted
  • Cornelia Hedløy

Les også

Ung kvinne i bokhandel leser på mobilen

Skal du være delegat på generalforsamlingen?

I ressursbanken finner du det du trenger for å forberede deg!

ANSA samarbeider med Veterinærforeningens studentforening

Hjem /

ANSA samarbeider med Veterinærforeningens studentforening

ANSA inngår samarbeid med Den norske veterinærforenings studentforening. — Dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet, sier president Anna Handal Hellesnes.

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Mannlig veterinær klapper en hund på en undersøkelsesbenk

Den norske veterinærforenings studentforening (DNV-S) er foreningen for alle studentmedlemmer i Veterinærforeningen. Foreningen arrangerer blant annet temakvelder, internasjonalt fagseminar og sosiale arrangementer, og jobber for studentenes rettigheter i løpet av studietiden. De har flere lokale avdelinger i utlandet som tilbyr støtte og arrangementer for sine medlemmer.

Større nettverk og flere fordeler

Nå skal ANSA og DNV-S jobbe sammen om å bedre veterinærstudentenes utenlandsopphold. Studentene får tilgang til et større nettverk og flere medlemsfordeler mens de oppholder seg i utlandet og når de kommer tilbake til Norge. Målet er å gi alle veterinærstudenter em god studietid og styrkede karrieremuligheter.  

Avtalen inkluderer gjensidige invitasjoner til relevante arrangementer, felles profilering og årlige møter for å sikre at samarbeidet gir best mulig verdi tilbake til medlemmene.  

Kvinne sitter i sand med ape i fanget

— Sammen står vi sterkere

Lederen for DNV-S, Victoria Kobbevik, uttrykker sin entusiasme for avtalen: 

— Som utenlandsstudent vet jeg selv hvor viktig det er å ha noen i ryggen, noe både Veterinærforeningen og ANSA jobber kontinuerlig med. Jeg synes det er fantastisk at to studentorganisasjoner som har mange like mål og ambisjoner jobber sammen for studentenes interesser. Sammen står vi sterkere, både når det kommer til politiske saker som studiestøtten, men også mer personlige saker som psykisk helse. Jeg gleder meg til å se hvordan dette samarbeidet vil utvikle seg og bære frukter i form av medlemsfordeler, som våre medlemmer kan nyte godt av. 

Anna Handal Hellesnes med blått skjerf smiler

— Et mer mangfoldig tilbud

President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er glad for at samarbeidet endelig er en realitet: 

— På vegne av veterinærstudentene i ANSA gleder jeg meg over samarbeidet vi nå har inngått med DNV-S, og hvordan dette kommer til å sikre et enda bedre tilbud til norske veterinærstudenter i utlandet! Vi jobber for mange av de samme sakene og jeg håper samarbeidet vil bidra til å sikre en enda bedre studietid for våre medlemmer. Samarbeid som dette sikrer et mer mangfoldig tilbud til den enkelte student, og at vi kan stå samlet i politiske saker om for eksempel økning i studiestøtten og økning i stipendandelen av skolepengestøtten. 

Alle ANSA-medlemmer som studerer veterinærmedisin i utlandet oppfordres til å også bli medlem i DNV-S.

Dette er en bearbeidet versjon av en tekst skrevet av Den norske veterinærforening.

(Foto Victoria Kobbevik: DNV-S)

ANSA studentforsikring blir enda bedre!

Hjem /

ANSA studentforsikring blir enda bedre!

ANSA studentforsikring får ny leverandør 1. mai 2024. Vi går over fra Tryg til Gouda, og det gir flere nye fordeler for deg som studerer i utlandet!

| Forfatter: ANSA
Ung kvinne med hatt foran Eiffeltårnet

Med ny og forbedret studentforsikring kan ANSA tilby et av de beste studentproduktene på forsikringsmarkedet, med lik pris for alle studenter, uansett alder. 

Vår nye leverandør Gouda er spesialist på reiseforsikring, noe som er et godt utgangspunkt for en forsikring for utenlandsstudenter. De legger vekt på skadeforebyggende arbeid, og de yter god service. I tillegg til den gode dekningen vi har fra før, kan vi nå tilby enda flere fordeler! 

Noen av de viktigste forbedringene 

  • Ny online legehjelp gjennom Eyr-appen. Enda mer praktisk enn tidligere! 
  • Reiseforsikringen dekker reiser i hele verden i opptil 70 dager i stedet for 60. 
  • Døgnåpen alarmsentral med Travel Assistance for rask og effektiv hjelp ved sykdom eller skade. 
  • ID-sikring og Web Cleanup: Profesjonell hjelp hvis noen misbruker din personlige informasjon. 
  • Dekning av egenandel på inntil 10 000,- ved skade på leiebil (kun ferie- og fritidsreiser). 

Slik foregår overgangen

  • Hvis du har kjøpt forsikring før 1. mai, har du forsikring i Tryg. Denne beholder du ut perioden du har betalt for, og du får forsikring i Gouda først når du skal fornye perioden din* 
  • Dersom du kjøper forsikring fra og med 1. mai 2024, får du forsikring i Gouda. 
  • Dersom du har kjøpt forsikring før 1. mai, men med startdato etter 1. mai, får du også forsikring i Gouda. 

*Du kan bytte til Gouda allerede nå! Skroll ned for å finne ut hvordan.

Ønsker du å avbryte din aktive forsikringsperiode og flytte over til Gouda allerede nå? 

Ta kontakt med forsikringskontoret vårt, så hjelper de deg!  Nøl heller ikke med å kontakte vårt forsikringskontor om du har andre spørsmål om ANSA studentforsikring. 

Les også

Studerer du i utlandet uten forsikring? 

Du tar en stor risiko, og vi anbefaler at du skaffer deg en studentforsikring. 

ANSA studentforsikring den eneste studentforsikringen på markedet som kan kjøpes også etter at du har flyttet til utlandet! Husk bare at det tar 10 dager fra du kjøper til den blir gyldig. 

Ung kvinne smiler med lukkede øyne mens det snør

Ikke reis uten forsikring!

Med ANSA studentforsikring har du et sikkerhetsnett mens du studerer i utlandet. Forsikringen er skreddersydd for norske studenter, slik at du kan føle deg trygg gjennom hele studietiden. Den er kun for ANSA-medlemmer.

Vi søker studentambassadører!

Hjem /

Vi søker studentambassadører!

Har du lyst til å bli studentambassadør og inspirere flere til å velge utenlandsstudier? Vi søker utenlandsstudenter som vil dele innhold fra studiehverdagen sin i ANSAs sosiale medier!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA

Bli med og spre budskapet!

Har du interesse for reise og utenlandsstudier? Synes du det er givende å dele erfaringer i sosiale medier, og kanskje du ønsker å nå ut til flere med budskapet ditt? Da bør du ta en titt på vervet som studentambassadør!

Hva gjør en studentambassadør?

Som studentambassadør vil du representere ANSA og bidra til å inspirere unge nordmenn til å studere i utlandet. Du vil produsere innhold fra din studiehverdag (og fritid) i utlandet til bruk i ANSAs kanaler. Dette inkluderer: 

  • Dele inspirerende og opplysende innhold om din egen studiehverdag og medlemstilbud i SoMe. Innholdet vil deles i ANSA sine sosiale medier. Kan også postes som samarbeidsposter med din egen SoMe-konto og ANSA.
  • Bidra med bilder og videoklipp til ANSAs mediebank. Materialet kan brukes på nettsiden og i annen markedsføring for ANSA. 

Hva ser vi etter i en studentambassadør?

Vi ser etter deg som:

  • Er flink til å lage innhold på sosiale medier som engasjerer målgruppen.
  • Synes det er gøy å eksperimentere med innholdsproduksjon.
  • Har sunne verdier og kan være et godt forbilde og representere ANSA på en god måte. 
  • Har interesse for reise og utenlandsstudier som du har lyst til å formidle til kommende utenlandsstudenter.  

Hva får du som studentambassadør? 

  • Mulighet til å profilere deg og vise frem deg og ditt innhold på flere flater. ANSA vil betale for å fremme postene for et bredere publikum. 
  • Sertifikat og referanser som beskriver vervet og din innsats til bruk ut mot arbeidslivet. 
  • Mulighet for støtte fra sekretariat til eventuelt utstyr (for eksempel mikrofon), ANSA-merch og utgifter i forbindelse med opptak. 
  • Mulighet til å spre din egen interesse for utenlandsstudier.  
  • Mulighet til å opparbeide deg arbeidserfaring ved jobbe tett med digital markedsfører og innholdsrådgiver i ANSA.

Har du allerede et verv i ANSA?

Det gjør ikke noe! Vervet som studentambassadør kan helt fint kombineres med andre verv!

Søknadsfristen er dessverre utløpt for denne gang. Følg med og søk gjerne ved neste periode!

Har du spørsmål?

Ikke nøl med å kontakte vår digitale markedsfører!

Ola Kosberg

Ola Kosberg

Ung kvinne med solbriller sitter med utstrakte armer i en trebåt

Del din studenthistorie

Vil du dele din opplevelse av å være utenlandsstudent? Fortell oss din studenthistorie og inspirer andre til å ta steget ut i verden, utfordre seg selv og få minner for livet, akkurat som du har gjort!

ANSA innfører SAIH-tierne

Hjem /

ANSA innfører SAIH-tierne

Hvert år donerer 160 000 studenter ved norske studiesteder et beløp til SAIH når de betaler semesteravgift. Donasjonene er avgjørende for hjelpefondets arbeid, og nå skal også norske studenter i utlandet få mulighet til å bidra!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Personer går i demonstrasjonstog for tilgang til høyere utdanning.

Demokrati og akademisk frihet er ingen selvfølge

Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) er studentenes egen bistandsorganisasjon.

SAIH samarbeider med partnere i utvalgte land for å fremme og beskytte det som vi i Norge fort kan ta for gitt — menneskerettigheter, demokrati, akademisk frihet og unges tilgang til høyere utdanning. De jobber også globalt for å dokumentere rettighetsbrudd mot og beskytte studentaktivister og menneskerettighetsforkjempere.

SAIH bidrar i noen av verdens farligste land

I dag samarbeider SAIH med og gir støtte til flere enn 30 partnerorganisasjoner i syv land:

Folk går under et stort Pride-flagg i en parade

Partnerorganisasjonene inkluderer blant annet universiteter, studentorganisasjoner, fagforeninger og menneskerettighetsforkjempere i noen av verdens farligste land:

I Colombia ble 215 menneskerettighetsaktivister drept i 2022. Flere av de drepte var direkte knyttet til SAIHs partnerorganisasjoner.

I Zimbabwe blir studentaktivister forfulgt og fengslet.

I Myanmar boikotter studenter og akademikere de offentlige, juntastyrte universitetene. Med stor fare for sine liv starter de i stedet egne, alternative utdanningstilbud.

Kondomer fra SAIHs kampanje The D**ktators

Slik arbeider SAIH i Norge

I Norge arbeider SAIH med kampanjer og politisk påvirkning. For eksempel har de, sammen med Norsk Studentorganisasjon (NSO), arbeidet frem beskyttelsesmekanismen Students at Risk (StAR).

StAR gir studenter som blir truet og forfulgt i hjemlandet på grunn av sin aktivisme, mulighet til å fullføre utdanningen sin ved norske læresteder.

SAIH er også kjent for å sette søkelys på situasjonen for studenter og høyere utdanning globalt gjennom kreative og morsomme kampanjer, som for eksempel The D**ktators i 2022.

Ung kvinne ved talerstol på et SAIH-møte

Norske studenter har bidratt i over 60 år

Siden 1961 har norske studenter tatt del i studentsolidariteten og støttet SAIHs arbeid med et frivillig bidrag, kalt SAIH-tierne.

I dag får studenter ved de fleste norske studiesteder mulighet til å donere 20-50 kr til SAIH når de betaler semesteravgiften. Hvert år velger ca. 160 000 studenter å donere SAIH-tierne, og disse bidragene er avgjørende for SAIHs arbeid.

Til sammen får hjelpefondet inn over 11 millioner kroner i året, og mesteparten av dette er fra SAIH-tierne. Bidragene går direkte til SAIH og samarbeidspartnernes arbeid, og styrker deres evne til å fortsette kampen for retten til utdanning, akademisk frihet og demokrati over hele verden.

Endelig ANSA-medlemmenes tur!

Fordi SAIH er et norsk hjelpefond, har norske studenter i utlandet hittil ikke fått mulighet til å donere penger gjennom SAIH-tierne, til tross for at SAIH har eksistert nesten like lenge som ANSA. Det blir det heldigvis en endring på nå.

Fra mai 2024 får du mulighet til å donere SAIH-tierne når du melder deg inn i ANSA. Donasjonen vil være helt frivillig.

Du kan selvfølgelig også gi en gave til SAIH utenom tierordningen.

Teksten er skrevet i samarbeid med SAIH. (Alle foto: SAIH)

Siste medlemsartikler

ANSA Aarhus trener vekk blåmandagen

Hjem /

ANSA Aarhus trener vekk blåmandagen

I ANSA Aarhus møtes medlemmer hver uke for å trene i urbane omgivelser. Snart kan lokallaget feire sitt fjerde år med mandagstrening. Hvordan bygget de opp det populære tilbudet, og hva betyr treningen for medlemmene?

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
ANSA Aarhus på mandagstrening

Medlemmer i ANSA Aarhus møtes hver uke til mandagstrening i Aarhus sentrum. De starter opp når semesteret begynner i august og januar, og tar kun pause i feriene og eksamensperiodene. Treningsopplegget deres er variert og morsomt, og samler folk på tvers av nivå.

– Stort sett driver vi med helkroppsstyrketrening med innslag av utholdenhetstrening, forteller lokallagsleder Adrian Wegner Kjelsrud.

– Vi legger også ofte til noen av klassikerne fra gymtimen som oppvarming eller avslutning på treningen. Det kan for eksempel være kanonball, stiv heks eller “nappe hale”.

Pandemien ga nye vaner

Mandagstreningen er i dag et fast og populært tilbud som samler mange Aarhus-medlemmer. Fellestreningen ble startet for snart fire år siden, under pandemien.

Da land etter land stengte ned i 2020, måtte ANSA-medlemmer verden rundt tilpasse seg en helt ny hverdag. Høsten samme år tok daværende leder av ANSA Aarhus, Ingrid Kjensberg Norbø, initiativ til trening som en arena for å møte andre nordmenn.

En gruppe med personer i treningstøy med en golden retriever

Treningen passet bra i den nye hverdagen fordi den kunne gjennomføres ute i fellesskap samtidig som man holdt avstand til hverandre. Fysisk aktivitet med andre var også kjærkomment i en hverdag som bar preg av lange dager på egen hånd, for mange også på liten plass.

Det er nettopp fellesskap og inkludering som er nøkkelen til mandagstreningens suksess.

– Vi er opptatt av at treningen skal være et sosialt samlingspunkt for nordmenn i Aarhus, samtidig som det skal være trening som passer alle nivåer, forteller Adrian.

– Det er styret som har ansvar for å lede treningen, men andre medlemmer kan også bidra hvis de ønsker det. De kommer gjerne med forslag til økter og aktiviteter.

Medlemmer i ANSA Aarhus på treningstur

Økende popularitet

Etter pandemien fortsatte medlemmene å møtes på mandager selv om samfunnet åpnet opp, og treningen etablerte seg som en fast møteplass. Med tiden ble opplegget mer organisert og oppslutningen vokste.

– Vanligvis pleier vi å være omkring 15–25 stykker som deltar, sier Adrian. – Antallet pleier å ta seg mer opp i løpet av semesteret, og spesielt utover våren når været blir litt mer innbydende.

Høsten 2023 satte lokallaget ny rekord med 50 medlemmer som møtte opp på én enkelt trening!

Fem personer i en badmintonhall

Badminton og ANSA Aarhus-løpet

Lokallaget nøyer seg ikke bare med mandagstrening. De spiller også badminton i idrettslokalet DGI-huset én gang i semesteret, noe som ofte trekker mange medlemmer.

Hvert år arrangerer de også sitt eget gateløp, ANSA Aarhus-løpet. Løpet er på 5 og 10 kilometer, og i ukene før kan medlemmer møtes i en egen løpegruppe i tillegg til mandagstreningen, hvor de trener spesifikt opp mot dette løpet.

Mandagstreningens kraft

Adrian er sikker på at mandagstreningen er kommet for å bli.

– Treningen tilbyr nordmenn i Aarhus et fast ukentlig møtested og fritidsaktivitet. Det gjør noe unikt for samholdet blant oss nordmenn i Aarhus. I tillegg er det en veldig fin arena hvor man blir kjent med andre studenter, uten at alkohol har noe som helst fokus. Det vet jeg at mange setter pris på.

Bli med på trening!

Studerer du eller er du på besøk i Aarhus og ønsker å være med på mandagstrening? Fast oppmøtested er Godsbanen i Aarhus sentrum, kl. 18:00.

Blir du inspirert av ANSA Aarhus?

Inviter til treningsgruppe eller noe annet morsomt, du også! Sjekk gjerne også våre tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer.

Alle foto: ANSA Aarhus (@ansaaarhus)

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?

Forbered deg til generalforsamlingen

Hjem /

Forbered deg til generalforsamlingen

På generalforsamlingen er du med og tar de store avgjørelsene! Skal du delta og lurer på hvordan du skal forberede deg? Vi hjelper deg med det praktiske!

| Sist oppdatert: | Forfatter: ANSA
Personer klapper under ANSAs generalforsamling 2023

Tid og sted

ANSAs 68. generalforsamling (GF) møtes helgen 5.-7. juli 2024 på Quality Hotel Hasle Linie.

Praktisk informasjon

Forbered deg til årets saker

På GF møtes deltakere som har vært med tidligere og deltakere som er med for første gang. Uansett om du er erfaren eller ny på GF, oppfordrer vi alle delegater til å sette seg godt inn i sakspapirene og øvrige dokumenter. Årets dagsorden, tidsplan, info om valgkandidater og annen relevant informasjon vil du finne i ressursbanken for GF.

Bli med på workshop

For at alle deltakere skal få best mulig utbytte av GF, holder vi workshop i starten av helgen. Dette bidrar til å skape interesse for saker som er viktige det året. Dessuten blir du tryggere på å bidra i viktige diskusjoner og det er enklere å forme eventuelle endringsforslag i sakene.

Vi forventer at deltakere som har vært med på GF før, bistår nye deltakere med å finne seg til rette og sette seg inn i de større sakene.

Vi benytter DigDem

Alle deltakere, både de som deltar fysisk og de som deltar digitalt, skal bruke plattformen DigDem til å følge saksgangen og avgi stemme. Kun delegater kan stemme.

Mennsker stor og klapper under ANSAs generalforsamling 2023

Forstå generalforsamlingen

Synes du generalforsamlingen er innviklet? Frykt ikke! Klikk deg gjennom ordlisten, så får du forklart hvordan det hele foregår.

Valg under generalforsamlingen

Under GF velges personer til følgende verv:

  • President
  • Hovedstyre
  • Ordførerkollegium
  • Kontrollkomité
  • Valgkomité

Alle kandidater får anledning til å presentere seg under programmet fredag, og vil holde en to minutters appell under valget lørdag. Presidentkandidater får holde en tre minutters appell.

Kvinne i oransje genser sitter på en seng og jobber med PC

Lurer du på noe om GF?

Har du spørsmål om tilrettelegging under GF, å stille til valg, eller annet?

Tips til aktiviteter med ANSA-medlemmer

Hjem /

Tips til aktiviteter med ANSA-medlemmer

Rundt omkring i verden møtes ANSA-medlemmer til sosiale aktiviteter. Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du noen tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer!

| Sist oppdatert: | Forfatter: Ingeborg
Kvinne ser på kunst i et rødt rom

Noen steder er ANSA godt etablert med aktive styrer og lokallag, og har mange medlemmer som ofte deltar på arrangementer. Andre steder finnes det ikke noe styre eller lokallag som arrangerer ting, så enkeltmedlemmer treffes heller på eget initiativ. Uansett hvordan det er der du studerer, håper vi du finner på noe med andre medlemmer hvis du synes det er givende!

16 tips til medlemsaktiviteter

Har du lyst til å arrangere noe, men trenger inspirasjon til hva dere kan gjøre? Her finner du 16 tips til aktiviteter du kan finne på med andre ANSA-medlemmer.

Få støtte til ANSA-aktiviteter

Visste du at du kan søke om penger til arrangementer som ikke skal skje i regi av et styre eller lokallag? Pengene kommer fra Goodwill-fondet og er et medlemsgode for alle medlemmer.

1. Byttekveld

Inviter folk hjem til deg og be gjestene ta med seg klær, bøker, kjøkkenutstyr eller annet de ikke trenger lenger. I løpet av kvelden kan gjestene bytte ting fritt, og alle får mulighet til å skaffe seg noe nytt helt gratis! Tingene som ikke får en ny eier kan dere for eksempel donere til veldedige organisasjoner og bruktbutikker av typen Fretex, Oxfam, Emmaus eller Caritas.

Personer spiller basketball

2. Felles trening

Fysisk aktivitet bidrar til bedre trivsel og gir kroppen masse bra påfyll som er bra under studiene. For mange er det enklere å prioritere trening når det skjer sammen med andre, og dessuten er det sosialt, noe som også er bra for helsa! Dere kan for eksempel møtes inne eller ute til styrketrening, ballsport, yoga, klatring eller buldring, eller hva med en sykkeltur, fjelltur eller kanotur?

3. Minigolf

Dette er en populær aktivitet som samler folk på tvers av ferdighetsnivå, og mange steder finnes det innendørs minigolf som passer bra på regnværsdager eller om kvelden.

Lun kafé med turkis disk

4. Kafé-til-kafé-tur

En aktivitet som er inspirert av hytte-til-hytte-tur og pubcrawl, bortsett fra at man går fra kafé til kafé. En ypperlig måte å bli kjent med byen på og finne deres favorittkafé! Kanskje dere får et nytt stamsted?

Hvis dere vil spare penger og ikke er altfor mange personer, slår vi også et slag for den kanskje litt mer ukjente varianten hybel-til-hybel. Ta en tur innom hjemmene til noen i gruppa, med en ny aktivitet, spill, måltid eller kaffe hos hver person!

5. Eurovision-selskap

Uansett hva slags musikk du vanligvis liker, blir det som regel god stemning av Eurovision! Lag gjerne et stemmeskjema eller last ned et ferdiglaget.

Kvinne tar bilde av ruin

6. Byvandring

Som ny i studiebyen blir du gjerne inspirert og ser masse du har lyst til å oppdage nærmere. Så kommer studiehverdagen, og mange planer blir ikke noe av. Da kan det være fint å invitere noen til en byvandring, slik at dere sammen tar dere tid til å oppdage det som ligger utenfor det vanlige ruten til campus. I mange byer tilbys det historiske byvandringer eller vandringer med spesifikke temaer, og disse kan virkelig gi en ny forståelse av studiebyen din og kulturen der.

7. Amazing race

Del opp gruppen i lag eller duoer, og gi alle et felles mål i byen. Det er om å gjøre for lagene å komme først til målet, og de kan bruke den ruten og fremkomstmiddelet de selv vil. Hvis du vil øke vanskelighetsgraden kan du for eksempel legge til oppgaver de må utføre underveis, eller sjekkpunkter de må innom.

8. Rebusløp

Lag oppgaver og gåter av det dere ser rundt dere i byen og inviter til rebusløp! Gruppen deles opp i lag som får utdelt samme oppgave, og svaret leder dem til et annet sted i byen, for eksempel hjem til en av dere eller til en kafé hvor noen venter på dem. Her får de en ny oppgave som leder dem til et nytt sted, og slik fortsetter det helt til ett av lagene kommer til målet dere har valgt.

9. Lær-å-strikke-kveld

Vil du lære deg å strikke, eller har du lyst til å lære det bort til andre? Ikke bare er strikking morsomt og en fin avkobling, men det kan også gi skikkelig mestringsfølelse å lage egne klær og ting bare ved hjelp av garn og noen pinner. Det er gøy å strikke sammen med andre, uansett hvilket nivå dere er på. Hvis ingen av dere kan strikke, kan dere fint møtes likevel og se på instruksjonsvideoer sammen, så kan dere i fellesskap øve dere på teknikkene! Og dere kan så klart bytte ut strikking med hekling eller annet håndarbeid.

10. Escape room

Escape room kan være et morsomt avbrekk fra studiehverdagen. Dere blir låst inne i et rom og må løse oppgaver som skal hjelpe dere med å komme dere ut. Ofte tas dere med inn i en fortelling fylt av gåter og en klokke som teller ned til en dramatisk avslutning. Klarer dere å finne ut av det før tiden er ute? Med escape rooms får dere øvd dere på blant annet kommunikasjon, logikk og problemløsing.

Kvinne ser på kunst i et rødt rom

11. Besøk et museum eller galleri

Museer og gallerier er attraksjoner som fort kan bli nedprioritert når studier og eksamen fyller hverdagen. Sett av tid til å besøke et museum eller galleri sammen med andre, så er det lettere at det blir noe av! Det kan være fint å se på kunst sammen med andre og snakke om det man ser og føler. Opplevelsen blir gjerne større av å dele den!

12. Bokklubb

Synes du det er vanskelig å prioritere andre bøker enn pensum? Tenker du ofte at du skal lese mer på fritiden, men så glemmer du deg bort og bruker opp tiden på skrolling? Da er det fint å møtes i en bokklubb! Dere velger dere ut en roman, novellesamling eller lyrikksamling som alle leser hver for seg, og så møtes dere ved jevne mellomrom og snakker om det dere har lest. Da kan det dukke opp mange spennende refleksjoner og tolkninger, akkurat som når dere besøker museer eller gallerier! Hvor langt dere skal lese hver gang er opp til dere, men det trenger ikke være mer enn ett kapittel, én novelle eller noen dikt av gangen.

13. Kino- eller filmklubb

Som med bokklubb kan det være gøy å møtes fast og dra på kino eller se film sammen hjemme, og så sette av litt tid til å snakke om filmen etterpå. Kanskje dere velger dere et tema for filmene, eller vil prøve mange forskjellige?

Tre personer sitter rundt et bord og leser

14. Kollokviegrupper

Det kan være fint å lese sammen med andre, både hvis dere studerer det samme eller forskjellige ting. Hvis dere studerer det samme, kan dere diskutere fag sammen, og hvis dere studerer ulike ting kan det være fint å øve seg på å presentere stoffet til noen som ikke studerer det. Når du øver deg på formidling setter stoffet seg gjerne bedre!

Planlegg gjerne inn en felles belønning på slutten i form av en middag, kinobesøk eller et annet avbrekk.

15. Fagkvelder eller foredrag

Har du lært om et tema som var skikkelig spennende, og som du vil at andre skal vite mer om? Hva med å invitere til foredrag om det, etterfulgt av middag? Hvis du for eksempel har skrevet en oppgave, kan du snakke om bakgrunnen for oppgaven, noen aktuelle problemstillinger og hva du fant ut. Hvis publikumet ditt studerer helt andre ting, kan det være greit å justere språket litt.

Kvinne isbader

16. Isbading og badstue

Hvis du bor et sted hvor det er kaldt, er isbading og badstue verdt en opplevelse! Når du isbader produserer kroppen dopamin og adrenalin, som kan gi deg en skikkelig lykkerus. Når du har blitt veldig kald setter du ekstra pris på varmen i badstuen, og badstuen kan by på virkelig fine samtaler. Vil dere helst unngå kaldt vann? Det går også an å bare være ute i kulden en stund før dere går inn og finner varmen i badstuen. For skikkelig effekt er det lurt å repetere de to stegene et par ganger og avslutte med badstuen.

Vennegjeng sitter på en stein med utsikt over fjell, sjø og by

Vil du bidra i ANSA?

Uten engasjerte medlemmer hadde ikke ANSA vært en realitet. Vi setter pris på alle som vil engasjere seg, enten du vil bidra lokalt i studiebyen din eller sentralt i organisasjonen. Vil du vite mer?