Bo og leve i Danmark
Når du har kommet inn på et studiested i Danmark er det på tide å begynne å tenke på selve flyttingen. Hvordan skal du finne bolig, melde deg inn i det danske folkeregisteret, og opprette bankkonto, for eksempel? Les ANSAs tips her!
Bolig
Når du skal flytte til Danmark for å studere er det viktig å starte jakten på bolig tidlig. I tillegg kan det være lurt å møte opp personlig på visninger om du har mulighet til det. Mange norske studenter velger å leie leilighet sammen privat, men det finnes også andre bomuligheter i Danmark, som for eksempel studenthybel.
Når du skal leie bolig i Danmark er det viktig å vise aktsomhet i leiemarkedet og være klar over at det finnes falske utleiere på markedet. Les alltid leiekontrakten nøye, og husk: om noe virker for godt til å være sant, er det som regel det.
Studentbolig
I Danmark er det mange studenter som bor på kollegier eller i ungdomsboliger, noe som er det samme som norske studentboliger. De fleste kollegie- og ungdomsboliger i Danmark tildeles gjennom Centralindstillingsudvalget (CIU), RIU eller Agora.
Prisen for et kollegieværelse varierer fra ca. 1500-6000 danske kroner i måneden, avhengig av størrelsen på rommet og om eget bad/kjøkken er inkludert. Størrelsen på de fleste kollegieværelsene varierer fra ca. 6 m² til i overkant av 35 m².
Etterspørselen er stor på studentboliger i Danmark, så sett deg på venteliste så tidlig som mulig. Alle studentboliger og ungdomsboliger i Danmark finner du samlet på nettsidene til ungdomsboliger.dk.
Privat leiebolig
Det finnes to typer leieboliger i Danmark: private leieboliger og allmenne leieboliger. De allmenne leieboligene leies ut etter venteliste, og er derfor vanskelige å få tak i for norske studenter.
Leie av værelse eller leilighet i Danmark er noe billigere enn i Norge, men spesielt i København er prisene høye. Her må man ut med ca. 8000 kr pr mnd. for en leilighet på 20-30 m². Mange velger derfor heller å dele en større leilighet sammen med venner eller andre studenter.
Aktører for utleie av bolig i Danmark
Dba.dk – Danmarks svar på Finn.no og er gratis å bruke
Boligportal.dk – En av de største boligportalene i Danmark
Kontrakt og depositum
De vanligste typene leiekontrakt i Danmark er måned-til-måned-lejekontrakt (har ingen sluttdato) og tidsbegrænset lejekontrakt (fornyes hvert kalenderår). Uansett type er veldig viktig å sette opp en leiekontrakt som er i overensstemmelse med leieloven. Det er anbefalt å bruke standardkontrakt fra By- og Boligministeriet.
Det er vanlig å betale 3 måneders leie i depositum. I Danmark opererer de også med forskuddsbetalt husleie, som er et slags innskudd som du som leier kan «bo opp» i oppsigelsesperioden. Det betales da ikke husleie i oppsigelsesperioden, som normalt er på 3 måneder. Husk at kontrakt alltid skal signeres før du betaler depositum og forskuddsbetalt husleie!
Andre boutgifter som strøm, vann og varme kommer som regel ved siden av den faste husleien, og er ofte et fast beløp per måned.
Boligstøtte
I Danmark finnes det noe som heter boligsikring (boligstøtte), som er et skattefritt økonomisk tilskudd til husleie. Kriteriene for å motta boligstøtte er 1) boligen har kjøkken, og 2) at du selv bor i den. Hvor mye du får i boligsikring avhenger av husleiens størrelse, leilighetens størrelse, antallet medlemmer i husstanden og husstandens samlede inntekt.
Juridisk rådgivning om bolig
Dersom man skulle være så uheldig å få problemer med din boligeier eller har spørsmål om dine rettigheter, kan du ta kontakt med Lejernes LO. Vi oppfordrer leietakere til å melde seg inn i en leierforening.
Dersom man får problemer med utleier, kan også Retshjælpen være behjelpelig. Retshjælpen finnes i flere byer og påtar seg boligtvistesaker kostnadsfritt. Retshjælpen kan ikke føre saker i rettssystemet, så søk hjelp så tidlig som mulig.
Folkeregistrering i Danmark (CPR)
Dersom du skal du bo i Danmark i mer enn seks måneder må du melde deg inn i det danske folkeregisteret. Når du har gjort det vil du motta et dansk personnummer: CPR-nummer.
Når du mottar et dansk CPR-nummer vil du bli registrert som utvandret i det norske folkeregisteret, men du vil fortsatt beholde ditt norske fødselsnummer i Norge. Reglene for folkeregistrering i Danmark kan du finne i Lov om Det Centrale Personregister.
Hva trenger jeg CPR-nummer til?
- opprette bankkonto
- registrere deg til eksamen
- anskaffe dansk skattekort
- opprette telefonabonnement
- benytte deg av legetjenester
- melde deg opp på treningssenter
Hvordan få CPR-nummer?
For å bli folkeregistrert og få CPR-nummer må du ha til hensikt å bo i Danmark i minimum tre måneder.
Du kan enkelt registrere deg via International Citizen Service (ICS). Flere ICS-sentre gir deg mulighet for å laste opp dokumenter selv og bestille tid på nettet. Du kan lese mer om tjenesten under.
Om du ikke har ICS i byen du bor i kan du registrere deg gjennom din lokale borgerservice. Kommunen din har mer informasjon om registrering på sin hjemmeside.
Bankkonto i Danmark
Selv om man bor i Danmark behøver man ikke nødvendigvis å ha en dansk bankkonto. Norsk VISA eller Mastercard kan brukes over hele Danmark, men det kan ofte være fordelaktig å ha dansk konto og Visa Dankort – som er gratis å bruke.
For å kunne betale med kort i dagligvarekjeder, kiosker og enkelte andre butikker må du ha et VISA Dankort, noe som tilsvarer BankAxept i Norge. De fleste vil gjerne ha denne friheten, og går derfor til anskaffelse av bankkonto og VISA Dankort. Du kan kun få VISA Dankort hvis du har en dansk bankkonto og du må ha et dansk CPR-nummer for å kunne opprette bankkonto i en dansk bank.
Enkelte banker krever at man er kunde i minimum 1,5 år før de er villige til å utstede VISA Dankort. I mellomtiden vil man få utstedt et VISA Electron, som vil ha de samme begrensinger som et norsk VISA-kort.
Erfaring tilsier at det er forskjellig praksis fra bank til bank, og det kan derfor være lurt å forhøre seg flere steder. Første gang man skal i banken bør man ta med norsk selvangivelse, opptaksbrev til studiet, CPR-nummer, pass og leie-/kjøpskontrakt for bosted i Danmark.
MitID
MitID er elektronisk legitimasjon som fungerer som norsk BankID. MitID brukes når du skal logge seg inn på nettbank og offentlige sider. Du kan bestille MitID gjennom din danske bank, på borgerservice.dk, eller mitid.dk.
Telefon og internett i Danmark
Det finnes mange ulike telefonselskaper og abonnementer i forskjellige prisklasser som dekker ulike behov. Telia tilbyr blant annet abonnement med samme pris for hele Norden.
I likhet med telefonabonnementer finnes det flere selskaper som tilbyr internettpakker. Telia tilbyr internett og TV i samme pakke, der man blant annet kan få norske kanaler som NRK og TV2. En annen leverandør som mange nordmenn i utlandet bruker er YouSee.
På nettsidene til Telepriser kan du se hva du betaler i dag, og sammenligne med andre tele- og internettselskaper.
Offentlig transport i Danmark
Danmark er et lite land som er lett å reise i, både med kollektivtransport og sykkel. Vi anbefaler å skaffe et Ungdomskort, som gir deg som student rabattert reise mellom ditt bosted og din utdanningsinstitusjon. Om du skal reise ofte kan det også lønne seg med et rejsekort, hvor du betaler en fast pris for å reise fritt innenfor en periode.
Under finner du lenker til mer informasjon om buss, metro, tog og reisekort i Danmark.
-
Oversikt over all offentlig transport i Danmark visitdenmark.no
-
Reiseplanlegger rejseplanen.dk
-
Ungdomskort borger.dk
-
Rejsekort rejsekort.dk
Helsehjelp i Danmark
Siden du trenger CPR-nummer i Danmark, og dermed blir folkeregistrert i landet, kan du benytte deg av det offentlige helsetilbudet på lik linje med de lokale innbyggerne.
Etter du har fått CPR-nummer vil du i løpet av noen uker motta et sundhetskort til din danske adresse. Dette er et helsekort som gir rett til offentlige helsetjenester (sundhetsytelser) i Danmark. Det må alltid tas med om du skal til lege, legevakt, sykehus, tannlege, fysioterapeut, psykolog, eller apotek.
Lurer du på noe om å bo i Danmark?
Kontakt ANSAs styre og lokallag i Danmark!
Har du innspill til bo og leve-sidene?
Del dine beste tips fra ditt studieland! Det gjør at ANSA kan lage bedre bo og leve-sider, og er til stor hjelp for kommende utenlandsstudenter.