Arbeid i utlandet
Mange er avhengige av å jobbe ved siden av studiene i utlandet. Men hvordan fungerer det egentlig med Lånekassen og skatt, og får du beholde medlemskapet i folketrygden hvis du tar jobb i utlandet? ANSA hjelper deg!
Jobb ved siden av studiene i EU/EØS
Ifølge EØS-avtalen har norske statsborgere rett til å søke og å ta arbeid i EU-land uten spesiell arbeidstillatelse. Merk at du kan miste medlemskapet ditt i den norske folketrygden, så husk å lese deg opp på rettighetene dine i Norge og det aktuelle landet.
Som arbeidstaker i studielandet vil du ha de samme rettighetene som landets borgere når det gjelder lønn, arbeidsbetingelser, yrkesopplæring, trygd og medlemskap i fagforeninger.
For mer detaljert informasjon om hvert enkelte EU-land anbefaler vi å ta kontakt med EURES (European Employment Services), som er et samarbeidsnettverk mellom de europeiske arbeidsmarkedsmyndighetene. De har detaljert oversikt over hvert enkelt land og regler for lønn, skatt, rettigheter ved sykdom, ferie, med mer.
Jobb ved siden av studiene utenfor EU/EØS
Som student i land utenfor EU/EØS er det ulike regler for om og hvor mye du kan jobbe. Finn ditt land for å lese mer.
Om og hvor mye du kan arbeide avhenger av om du er fulltidsstudent og gradsstudent. Som hovedregel kan du jobbe opp til 20 timer i uken i skoleåret, og ofte fulltid i skoleferier. Om du er deltidsstudent har du som hovedregel ikke rett til å jobbe i UK.
De fleste universitet i Storbritannia har egne rådgivere for utenlandsstudenter. Vi anbefaler å ta kontakt med de for informasjon om dine arbeidsrettigheter.
Som norsk student i USA med studentvisum F-1 kan du som hovedregel kun arbeide på universitetsområdet (on-campus) det første skoleåret. Men etter året har gått finnes det ulike kategorier for arbeid off-campus:
Curricular Practical Training (CPT): må være relatert til, og foregå parallelt med, ditt studie. Ofte er dette internships, praksis og lignende, og det er veldig begrenset hvilke arbeidsgivere som tilbyr CPT. Undersøk mulighetene på internasjonalt kontor på studiestedet ditt.
Optional Practical Training (OPT): må også være relatert til studiet ditt, men det stilles ikke like strenge krav til hvem arbeidsgiver er. Man kan jobbe 20 timer i uka i skoleåret og fulltid i skoleferier. Det finnes ulike kategorier OPT, og en egen ordning for STEM-studenter. Du kan lese alle detaljer og kvalifikasjonskrav i lenken nedenfor.
Som norsk student i Canada trenger du ikke arbeidstillatelse for å jobbe ved siden av studiene, men det er en rekke kvalifikasjonskrav for å jobbe utenfor universitetsområdet (off campus). Du må blant annet være fulltidsstudent, grad-student, og ha et kanadisk personnummer (SIN). Et annet alternativ er å arbeide på universitetsområdet (on-campus). Da må du være fulltidsstudent og ha gyldig studietillatelse (study permit).
Som norsk student på studentvisum i Australia kan du ta deg jobb mens du studerer i landet. Du kan jobbe 48 timer i løpet av hver to-ukers periode, og fulltid i alle skoleferier. For å jobbe i Australia må du ha et Tax File Number (TFN), som enten arbeidsgiver eller du selv søker om.
Med et studentvisum til New Zealand kan du jobbe opp til 20 timer i uken gjennom hele studieåret og fulltid i alle ferier. For å kvalifisere til dette må være heltidsstudent, og utdanning må vare i minst to år. Om du studerer til «Master by research» eller en doktorgrad kan du jobbe ubegrenset i New Zealand.
Medlemskap i folketrygden ved jobb i utlandet
Hvis du jobber i utlandet skal du som hovedregel være omfattet av trygdereglene der. Dette betyr at du kan miste medlemskap i norsk folketrygd midlertidig.
Hva er konsekvensene av å miste medlemskapet i folketrygden?
Er du ikke medlem i folketrygden har du ikke rett til dekning av medisinske utgifter hvis du blir syk, og du opparbeider deg heller ikke pensjon i Norge i perioden. I praksis vil dette si at du mister fastlegen du har i Norge, og ikke kan benytte deg av offentlig helsevesen i Norge på vanlig måte. Dette er kun midlertidig mens du arbeider i utlandet.
Siden du er omfattet av trygd i studielandet ditt vil du ha rett til helsetjenester og opptjening av pensjon der. Som student i et EU/EØS-land vil du også kunne søke om et Europeisk helsetrygdekort (HELFO-kort) i studielandet ditt som du kan benytte deg av ved behov i Norge.
Kan jeg beholde medlemskapet på noen måte?
Du kan søke til NAV om frivillig medlemskap i folketrygden. Om du får det innvilget beholder du medlemskapet i norsk folketrygd samtidig som du er medlem av et utenlandsk trygdesystem. Du må ha vært medlem i norsk folketrygd i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet. Kontakt NAV for mer informasjon rundt frivillig medlemskap.
Støtte fra Lånekassen
Du har fortsatt rett til støtte fra Lånekassen selv om du jobber i utlandet! Reglene er de samme som for arbeidstakere i Norge. Du kan fortsatt ha lån og maksimalt stipend så lenge din brutto inntekt i løpet av året ikke overstiger Lånekassens inntektsgrense for fulltidsstudenter. Tjener du over grensen vil stipendandelen bli redusert, og du må betale mer tilbake etter endt utdanning.
Lånekassens inntektsgrense i 2023 er 205 579,-.
Skatt
Skatt er litt komplisert, og vi råder alle som jobber i utlandet å ta kontakt med Skatteetaten for personlig rådgivning. Men vi kan gi informasjon som hjelper litt på vei.
Når du jobber i utlandet er du som nevnt omfattet av trygdesystemet der. Da vil du også måtte betale skatt der. Skatt trekkes som regel automatisk fra inntekten din, og du vil få en skattemelding du kan redigere og sende inn, akkurat som i Norge.
Ulike land har ulike satser for skatt, men de fleste land opererer med progressiv skattesats, som betyr at jo mer du tjener, desto mer betaler du i skatt. For informasjon om skattemelding og rapportering kan du kontakte ditt skattekontor i studielandet.
Må jeg betale skatt til Norge når jeg har jobb i utlandet?
Dersom du arbeider i et annet land og mottatt lønn der, er denne lønnen i utgangspunktet skattepliktig også til Norge. Du må derfor føre lønnen fra utlandet i den norske skattemeldingen din. Du må oppgi beløpet i norske kroner. Selvangivelse må leveres til Norge i minst tre år etter du flyttet til utlandet.
For å unngå å betale dobbel skatt kan du undersøke om Norge har en skatteavtale («double tax treaty») med studielandet ditt. Du kan da kreve at norsk beskatning frafalles. Et slikt krav må fremsettes i skattemeldingen for hvert år, og dokumenteres med en bekreftelse («Certificate of fiscal Residence») fra studielandet ditt. Bekreftelsen må være i original, vise til skatteavtalen med Norge, og angi hvilket tidsrom den gjelder for.
Du må selv korrigere opplysninger i skattemeldingen din for inntekter, fradrag, formue og eventuell gjeld.
-
Informasjon om skatteplikt til Norge Skatteetaten
-
Finn skatteavtale for ditt studieland Regjeringen
-
Kontakt Skatteetaten
Lurer du på noe annet rundt jobb i utlandet?
Ta kontakt med ANSAs sosialveileder, så hjelper vi deg!