Folkeregistrering for utenlandsstudenter

Folkeregistrering for utenlandsstudenter
Publisert: 13.05.2015 16:37:00
Oppdatert: 12.11.2021
Folkeregistrering for utenlandsstudenter
Som ANSA-medlem har du tilgang til gratis, digital psykologtjeneste i medlemskapet ditt. Tilbudet er ...
Det å leie en bolig har dessverre blitt mer utfordrende for norske studenter i mange studieland. Det ...
Utenlandsstudier er hardt arbeid, men med valutasvingninger og svekkelse av den norske kronen kan de ...
Å reise ut og forlate familie, venner og trygge forhold i Norge kan for noen bli en tøff erfaring. O ...
Vi i ANSA ønsker selvsagt at flest mulig reiser til utlandet for å studere. Men for oss er det like viktig at studentene som reiser ut i det store utland føler at de har et nettverk, og en trygghet om at de blir ivaretatt om de skulle ha behov for det. Dette vil vi tro er det viktigste for dere foreldre også, og her har vi samlet svar på noen av de vanligste spørsmålene dere foreldre har når barnet deres skal reise langt avgårde
ANSA har en egen, dedikert sosialrådgiver som er tilgjengelig i kontortiden for å svare på spørsmål som omhandler alt fra personlige problemer og kriser, til problemer med skolen og Lånekassen. Les mer om sosialrådgiverens rolle her.
ANSA har også et tett, ikke-religiøst samarbeid med Sjømannskirken, med 5 voksne studentprester til rådighet ved kriser, ulykker eller andre hendelser som krever oppfølging. Det er alltid en studentprest tilgjengelig på kort varsel, og de deltar på de fleste ANSA-arrangementene rundt om i de 26 offisielle ANSA-landene, slik at det er lav terskel for å kontakte dem ved behov. Vi har sikkerhetsmessige rutineplaner som skal følges ved ethvert ANSA-arrangement, og ved at studentprestene er tilstede på nesten samtlige arrangementer ute i ANSA-landene, er det også en voksen tilstede på arrangementene. Vi samarbeider også med aktører som bl.a. UD/ambassader i utlandet når det er nødvendig.
ANSA har et stort nettverk av tillitsvalgte som er spredt over nesten hele verden (over 500 tillitsvalgte i over 90 land). I 26 av disse landene har ANSA-studentene et landsstyre av tillitsvalgte («ANSA-land») og hvert land har opptil flere lokallag. Disse arrangerer mange sosiale og faglige aktiviteter rundt om på studiestedene.
Vi oppfordrer aldri studenter i utlandet til å folkeregistrere seg i det midlertidige studielandet. Dette er for å unngå å bli meldt ut av det norske folkeregisteret, da man kun kan stå registrert i ett land om gangen. Ved innmelding i ett annet lands folkeregister, vil man automatisk bli regnet som utvandret fra Norge, og mister dermed alle rettigheter gjennom den norske Folketrygden. NB! Unntaket er hvis de skal studere i et annet nordisk land.
Ifølge den nordiske overenskomsten om folkeregistrering kan den som er bosatt i Norden (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige), bare være folkeregistrert i ett av de nordiske landene. Til gjengjeld garanterer overenskomsten at den som flytter normalt sett skal bli medlem av folketrygden i det landet han/hun flytter til. Er du folkeregistrert og bosatt i f.eks. Danmark under studiene, har du i utgangspunktet rett til helsetjenester på lik linje med øvrige innbyggere i landet.
Dersom du som nordisk statsborger flytter til et annet nordisk land, må du folkeregistreres i landet du flytter til, dersom du skal oppholde deg i landet i mer enn seks måneder (varierer litt fra land til land). De som ikke folkeregistrere seg i studielandet kan også i verste fall miste retten til å gå opp til eksamen. Finn mer informasjon om registrering i de forskjellige nordiske land på Info Norden
Den ytterste konsekvens av å melde permanent flytting til et annet land (utenom Norden) er at man risikerer å bli regnet som utvandret fra Norge. Da mister man blant annet sine rettigheter i den norske Folketrygden.
De fleste studenter legger inn en postadresse i Norge som fast bosted, og en midlertidig postadresse i utlandet. Den norske adressen kan være en c/o adresse, for eksempel til foreldre, venner eller annen slekt.
Det er alltid viktig å sjekke kontrakten nøye før man underskriver på noe; noen ganger setter utleier inn klausuler som det kan være vanskelig å komme seg ut av på et senere tidspunkt.
Nei, ikke gjør det!! Vi ser en stadig økende tendens til at studenter overfører penger til ukjente mennesker for usette leiligheter. Dette er veldig risikabelt, og ofte betaler du for leiligheter som ikke engang finnes. Hvis dere ikke har mulighet til å besøke studiestedet for å ordne en leilighet før studiestart, prøv heller å få leid en studentbolig gjennom skolen; de fleste læresteder disponerer boliger som reserveres for nye, internasjonale studenter.
Studenter er forskjellige og har ulike behov, så det vil variere. Men hvis du ønsker at ditt barn skal ha et trygt sted å bo i hele det første studieåret, og samtidig bo sammen med andre internasjonale studenter, så er en studentbolig gjennom lærestedet den beste løsningen. Vær imidlertid oppmerksomme på at det ved et eventuelt studieavbrudd kan komme krav på at husleie skal betales ut hele studieåret/leieperioden, med mindre dere selv finner en ny leietaker til boligen. Sjekk dette nøye i kontrakten før dere signerer!
En garantist er en person som tar på seg det fulle, økonomiske ansvaret for leieforholdet – inkludert fullt ansvar for betaling av husleien om leietaker ikke betaler, erstatning av eventuelle ødeleggelser i boligen osv. Dette er vanlig i mange land, men ofte må garantisten også bo i studielandet. Viktig å her merke seg om det i husleiekontrakten står noe om at du som garantist er ansvarlig for hele boligen, og ikke bare din datter/sønn sitt rom!
Dette er en praksis som har blitt mer vanlig de siste årene, og 6-12 mnd. forhåndsleie stilles ofte som en betingelse i korttidsleier hvis det ikke er noen garantist. I de fleste land er det fortsatt ikke noe lovverk som forhindrer denne praksisen, og i ettertraktede byer/områder kan de i praksis be om hva de vil. Her kan du eventuelt forsøke å forhandle litt med utleier om å få senket antall måneder noe. Hvis ikke dette går, ville jeg sett etter en alternativ bolig, da det er snakk om store beløp som du aldri vil se igjen, og mye kan skje på 12 måneder.
Gjennom sitt medlemskap i den norske Folketrygden har de fleste studenter innenfor EU rett til helsetjenester i studielandet. Medlemskapet beholdes hvis studenten er heltidsstudent og mottar studiestøtte fra Lånekassen. Hvis de ikke mottar støtte fra Lånekassen kan du lese om frivillig medlemskap her.
Etter at støtten fra Lånekassen er innvilget, varsles HELFO automatisk om dette. De utsteder så det europeiske helsetrygdkortet og sender det til studentens folkeregistrerte adresse i Norge. Dersom din sønn/datter har behov for helsetjenester under studieoppholdet, trenger de bare å fremvise det europeiske helsetrygdkortet. Dette gir dem rettigheter til helsehjelp i studielandet (i den offentlige helsetjenesten) på lik linje med borgerne i studielandet. Helsetrygdkortet vil ikke kunne benyttes i det private helsevesenet, bortsett fra i noen land – les mer her om egne regler for helsetjenester i visse eu- og eøs-land.
Det skal ikke være nødvendig å vise helsetrygdkortet i Norden, men det kan være lurt å ha det med. Les mer om helserettighetene for studenter innenfor EU/EØS her.
Studenter som befinner seg i et land utenfor EU/EØS, er norsk statsborger og mottar støtte fra Lånekassen, skal automatisk få et dokument/brev fra HELFO som bekrefter deres helserettigheter utenfor Norge. Dokumentet vil bli sendt til studentens folkeregistrerte adresse, og det tar cirka 15 virkedager fra støtten er innvilget til de mottar bekreftelsen. Dersom studenten ikke er norsk statsborger eller ikke får støtte fra Lånekassen og skal studere i utlandet i over ett år, må de søke om frivillig medlemskap i folketrygden for å ha rett til dekning av utgifter til helsetjenester. Les mer om frivillig medlemskap på nettsidene til NAV.
Den største forskjellen for studenter i land utenfor EU/EØS, er at de som oftest må legge ut for helsetjenestene først, og deretter få refusjon fra HELFO. Du kan lese mer om dette her.
Alle studenter i USA med støtte fra Lånekassen og studenter med frivillig medlemskap i folketrygden, kan benytte den amerikanske forsikringsagenten Equian (tidligere Health Systems International, HSI). Studenter som benytter Equian vil få et amerikansk kort som bekrefter retten til å få dekket utgifter ved sykdom. Equian kan kontaktes hver dag hele døgnet. De kan hjelpe til med å velge riktig behandler, og de kan stille garantier overalt i USA. Studenter slipper da å legge ut selv hvis de får store utgifter ved sykdom. Din sønn/datter må selv ta kontakt med Equian for å kunne benytte seg av tilbudet deres. Det er viktig å huske på at hvis de velger å benytte Equian, må de benytte dem til alle sine helseutgifter i USA. Merk! All medisinsk behandling må først godkjennes av HELFO. Har du spørsmål kan du ta kontakt med HELFO på telefonnummer 815 70 030 (fra utlandet: +47 21 07 46 00). Les mer her om Equian
Helserettighetene du har etter EØS-avtalen er begrenset. Det er derfor viktig å ha en privat reiseforsikring i tillegg til helsetrygdkortet. Vær oppmerksom på at standarden på behandling kan variere fra land til land. Selv om du får noe dekket, kan du kan ikke nødvendigvis forvente å få samme behandling som du ville fått i Norge.
HELFO dekker ikke:
Be først din sønn/datter ta kontakt med sosialveilder i ANSA for en uformell (og taushetsbelagt) samtale. Her kan de sammen komme frem til konkrete problemområder, og om det er mest hensiktsmessig å avbryte studiene nå med en gang eller ikke.
Du kan bestille en veiledningstime
Du kan også sende en epost til sosialveileder@ansa.no.