studier i sverige

Høyere utdanning

Du finner frem til fag og aktuelle læresteder innen høyere utdanning på Studera.nu. 

Denne videoen gir deg oversikt over hvordan du bruker de ulike søkefunksjonene på Studera.nu.

Fagskole

Ønsker du å gå på en svensk fagskole finner du informasjon om dette på www.yrkeshogskolan.se 

Merk at du vil få støtte fra Lånekassen til fagskoleutdanning i Sverige som er "CSN-berättigat" altså støtteberettiget av svensk lånekasse.

Bachelorgrad

Opptak til høstsemesteret: 17. april
Opptakt til vårsemesteret: 16.oktober
Det kan være muligheter å søke senere hvis det fortsatt er ledige plasser.

Mastergrad

Søknadsfristene varierer, avhengig av om det er internasjonale studier på engelsk eller studier på svensk. Men for svenske programmer er fristene de samme som for bachelorgrad.

Formgivnings- og kunstfag kan ha andre frister og egen søknadsprosess. Sjekk lærestedenes nettsider.

Viktige datoer Antagning.se 

Bachelorgraden i Sverige kalles kandidat eller bachelor, og tilbys på det som kalles grundnivå. Profesjonsutdanninger som medisin, tannlege, psykolog og veterinær tilbys som enhetlige programmer med egne titler. 

Opptakskrav

To begreper som er nyttige å kjenne til er grundläggande behörighet og särskild behörighet. 

• For å kunne søke studier i Sverige må du ha grundläggande behörighet som tilsvarer Generell studiekompetanse i Norge. Les mer på antagning.se
• Eksempler på «särskild behörighet» (spesiell studiekompetanse) kan være ulike nivåer av matematikk, realfag og engelsk/fremmedspråk.

Du finner opptakskravene til ditt studium på søkemotoren til Studera.nu og på lærestedets nettside. Fagkrav nevnes vanligvis under «behörighet» eller «särskild behörighet» og karaktersnitt under «Antagningsstatistik».

Må jeg ha ekstra engelsk for å søke studier i Sverige?

For å søke studier i Sverige som ikke nevner engelsk som fagkrav er det ikke nødvendig med ekstra engelsk på vitnemålet sitt for å søke. Dersom det står engelsk 6 som fagkrav (särskild behörighet) må du derimot enten ha engelsk fra vg2 (Engelsk 1) eller undersøke med lærestedet du søker til om det er greit at du tar en engelsktest. 

Les mer under "Norge" på antagning.se

Slik søker du

Du søker via Antagning.se . Du kan søke på opptil 12 utdanninger.

ANSAs veiledning for hvordan du søker gjennom Antagningen.se.

Har du spørsmål til søknaden kan du lese antagning.ses FAQ her; du kan også ta kontakt med dem direkte via chat.

Hvordan gjøre om norske til svenske karakterer?

1) Regn ut ditt rene norske snitt (uten tilleggspoeng som realfagspoeng, alderspoeng eller andre tilleggspoeng) - kun karakterpoeng

2)Bruk denne tabellen for å finne ut hvilket snitt du har på svensk

Hvordan finner jeg ut hvilket snitt jeg må ha for å komme inn i Sverige?

1) Du finner frem til snitt på Studera.nu

2)Skriv inn navn på studiet du vil vite noe om i det rosa feltet og trykk søk. Husk å skrive på svensk.

3) Filtrer søkeresultatet så du sitter igjen med en liste over lærestedene som har tilbud om "ditt" studium.

4) Trykk deretter på navnet på programmet og "antagningsstatistik". Der finner du en tabell (vanligvis) med oversikt over hvilket svensk snitt som har vært for utdanningen de siste årene. Om det er opptak både vår og høst vil du se snitt for begge terminene. De forskjellige kvotene for opptak står nedover. Det er vanligst for norske søkere å bli tatt opp i kvoten BI. (Se forklaring under.)

Tre søkekvoter

Du kan søke i 3 ulike kvoter. Eventuelle fagkrav gjelder i alle kvotene. 
Alle søker i kvote BI, mange søker samtidig i kvote HP via Högskoleprovet.

• BI: Kvote 1 handler om snitt fra førstegangsvitnemål. Norske tilleggspoeng telles ikke, men du kan få svenske poeng for utlendinger.
• BII: Kvote 2 er en kvote for dem som har forbedret karaktersnitt på Komvux i Sverige. Nordmenn kan havne i denne kvoten dersom de har tatt opp fag de mangler til fagkrav.
• HP: Er du usikker på om snittet ditt holder for å komme inn i kvote 1? Da kan du ta en opptakstest og søke med resultatene fra denne testen. Ca 1/3 av studieplassene tildeles etter resultater fra Högskoleprovet. Prøven avholdes ved en rekke læresteder i Sverige to ganger årlig. Dersom du gjør det dårlig på testen, vil universitetene i stedet se på karaktersnittet fra videregående. Du kan lese om oppmelding og tidspunkt for Högskoleprovet her. På denne lenken kan du forberede deg gjennom å øve med tidligere högskoleprov.
  For mer hjelp til forberedelser, se også hpguiden.se

les mer om kvotene i Sverige her

Oppfyller jeg fagkravene for studier i Sverige?

Har studiet du søker på spesielle fagkrav, må du finne ut om fagene du har tatt i Norge oppfyller disse kravene. Bedömningshandboken har laget en oversikt over hva norske fag tilsvarer i det svenske systemet.

Dersom mangler et eller flere fagkrav, kan du ta det/dem opp og legge dem på et eget kompetansebevis. 

Dersom du tar opp fag, kan du oppleve å bli plassert i søkekvote BII; her er det som regel noe høyere snitt enn i andre kvoter. Det er noe ujevn praksis fra svensk side her.

Mastergraden kalles avancerad nivå og går over to år. Det finnes også kortere utdanninger på masternivå. Disse kalles magister og er ettårige.

Slik søker du på en mastergrad

Du må som regel ha en faglig relevant bachelorgrad for den mastergraden du søker på. En del læresteder krever at du skal ha tatt visse fag med et bestemt antall studiepoeng. Enkelte universiteter/høyskoler har opptakstester (for eksempel innenfor business-fag). 

Til de fleste studier og læresteder søker du via Antagning.se.

Du kan ta en del av din norske utdanning i Sverige gjennom en avtale ved ditt norske lærested. Ta kontakt med ansvarlig for studieprogrammet du går på eller med internasjonalt kontor ved lærestedet ditt for å finne ut hvilke utvekslingsavtaler som finnes. 

Det er også mulig å dra på utveksling selv om ditt norske lærested ikke har utvekslingsavtale dit du ønsker. Ta direkte kontakt med skolen du ønsker å søke deg til, og hør om de kan ta deg inn som "guest student" eller "free mover" for et semester eller et år.

For at fagene skal godkjennes i utdanningsplanen din må ditt norske lærested forhånds- og ettergodkjenne fagene.

Offentlige læresteder i Sverige er gratis. Private skoler derimot kan kreve skolepenger. Lånekassen gir støtte til utdanning i Sverige så fremt lærestedet også er støttet av den svenske lånekassen, CSN. 

Les her for å få mer informasjon om hva du kan få i stipend og lån.

Norske statsborgere trenger ikke å søke om visum for å oppholde seg i Sverige. 

Her finner du oversikt over flere ofte stilte spørsmål om studier i utlandet: www.ansa.no/studier-i-utlandet/for/faq-studier-i-utlandet/.