Studier i Danmark

Finn frem til studier i Danmark
På den danske søkemotoren www.ug.dk kan du finne hvilke universiteter og høyskoler som tilbyr de ulike fagene. Her kan du også chatte med en dansk studieveileder hvis det er noe du lurer på.

Restetorget
Det danske restetorget åpner 28.juli. Her finner du oversikt over studier du fremdeles kan søke på 

Folkehøyskoler
Du finner oversikt over folkehøyskoler i Danmark (dansk: højskoler) på https://www.hojskolerne.dk/. 

Bachelorgrad eller lavere: 15. mars, klokken 12:00. Vårsemesteret: enkelte læresteder har egen informasjon på nettsidene sine. Det er ikke mulig å søke medisin, psykologi, odontologi eller CBS etter 15. mars. 

Siste frist for å laste opp vitnemål, sende inn resultater fra språktest, eller laste opp resultater fra privatisteksamen er 5. juli, klokken 12:00. 

Mastergrad (kandidat): 1. mars (kan variere mellom læresteder). Vårsemesteret: 15. oktober (kun noen læresteder tilbyr dette). 

Her finner du oversikt over hvor du kan sende underskriftssiden som er siste del av søknaden.

Du må søke med førstegangsvitnemål når du søker på studier til Danmark. Det er kun karakterpoengene som teller når det danske snittet regnes ut. Andre poeng (realfagspoeng, språkpoeng, alderspoeng osv.) teller ikke. 

Finn frem til opptakskrav

Du finner opptakskrav og fjorårets karaktersnitt ved hjelp av den danske søkemotoren UddannelsesGuiden. 

Danske fagkrav ligger under adgangskrav og siste års karaktersnitt ligger under adgangskvotienter. 

På lærestedenes nettsider finner du også informasjon om hvilke opptakskrav som gjelder i de ulike kvotene, og informasjon om antall studieplasser.  

Slik finner du ditt danske karaktersnitt og oversetter fagkrav

• Omgjøring fra norske til danske karakterer  skroll deg ned til "Omregningsskala for norsk gennemsnit (7-trinsskala)
• Oversettelse av danske fagkrav til norske, Eksamenshåndbogen

Fagkrav

Mange danske utdanninger krever Dansk A og Engelsk B fra søker.  

Dansk A

Undervisningen er på dansk på ved de fleste studier i Danmark. Derfor er det et krav at du har dansk tilsvarende Dansk A-nivå når du søker deg inn på et danskspråklig studium. Med fullført treårig norskundervisning på videregående skole, oppfyller norske søkere kravet om Dansk A.

Engelsk B

Danske elever på studiespesialiserende linje har mer engelsk på vitnemålet enn vi har i Norge. De har et obligatorisk engelskfag som kalles Engelsk B. Norske elever som vil studere ved et universitet i Danmark må derfor være obs på at det kan være krav om Engelsk B for å kunne søke.

Engelsk 1

På norsk tilsvarer Engelsk B et fag som heter Engelsk 1, tidligere Internasjonal engelsk. Dette er et fag du selv må velge i andreklasse på videregående skole, det er altså ikke et obligatorisk fag.

Privatist

Du som ikke har tatt Engelsk 1 i andreklasse kan ta faget som privatist i etterkant, og legge det ved som kompetansebevis når du søker studier i Danmark.

TOEFL, engelsk språktest

Dersom du ikke har tatt Engelsk 1 kan du til enkelte universiteter, dekke kravet om Engelsk B ved å ta en engelsk språktest. Ikke alle godtar dette så du må undersøke på universitetets nettside hva de krever.

Les mer om engelsk språktester

Nedenfor har vi lenket direkte til de relevante nettsidene som omhandler adgangskrav for nordiske søkere, så det skal bli lettere for deg å finne frem.

• Aalborg Universitet
• Aarhus Universitet
• Syddansk Universitet
• IT-universitetet I København
• Roskilde Universitet
• Københavns Universitet
• Copenhagen Business School, CBS
• DTU

Kvote 1 og 2

Når du søker på en bachelorgrad i Danmark kan du få opptak til studiet gjennom to søkekvoter:

Kvote 1

I kvote 1 kommer du inn på bakgrunn av karaktersnittet fra førstegangsvitnemålet ditt. Om du har høyt nok snitt, trenger du bare å søke i denne kvoten. Det er ikke mulig å forbedre karaktersnittet.

Du kan ikke søke i denne kvoten dersom du har 23/5-vitnemål eller har gått yrkesfaglig utdanning. Da må du søke i kvote 2. 

Kvote 2

I kvote 2 kommer du inn på bakgrunn av en helhetsvurdering av deg som søker. Kriteriene varierer fra studie til studie, og du finner mer informasjon om hva som gjelder for deg på universitetenes hjemmesider. Det kan for eksempel være relevant arbeidserfaring, høyere utdanning, snitt på spesifikke fagkrav, opptakstest, motivasjonsbrev eller lignende. Det kan være flere fagkrav i denne kvoten.

Om du har søkt kvote 2, men det viser seg at du er kvalifisert til å søke Kvote 1 vil du bli vurdert i begge kvoter. 

Annen bakgrunn enn studiespesialiserende

Har du tatt en annen utdanning enn studiespesialiserende VGS, kan egne regler gjelde for deg. Les mer i Eksamenshåndbogen.

Vitnemål fra yrkesfag med påbygg gir deg kun rett til å søke opptak i kvote 2, og du må også ha oppfylt fagkrav tilsvarende danske Engelsk B. Dette gjør du enten gjennom å ta en språktest, eller ved å ta internasjonal engelsk(VG2) som privatist.

Om du har IB-vitnemål, gjelder egne regler. Les mer i Eksamenshåndbogen.

Her finner du tips til hvordan du skriver et motivasjonsbrev.

Mangler du fag?

Dersom du mangler fagkrav, kan du ta disse fagene som privatist i Norge eller gjennom gymnasial sommersupplering i Danmark og legge dem ved førstegangsvitnemålet ditt når du søker. Da skal det stå eller være markert i søknaden at du er i ferd med å ta opp et fagkrav, og at papirene på dette vil være i Danmark innen ettersendingsfrist 5. juli.

Husk at nye fag ikke skal integreres i vitnemålet; fagene du tar opp skal ligge på et separat kompetansebevis.

Mangler du kun ett fag, og ligger kun ett nivå under,  er det også mulig å melde seg opp til gymnasial sommersupplering i Danmark. Les mer på ug.dk Siste frist for å melde seg til sommersupplering er 5. juli, men plassene kan fylles opp før dette. Du kan kun supplere opp ett fag, ett nivå. Om du for eksempel har matematikk som tilsvarer "matematik B", kan du supplere opp til "matematik A". Har du kun matematik C, kan du maksimalt supplere opp til "matematik B".

Sjekk med lærestedet hvilke fag dette blir godtatt for; en del læresteder godtar f.eks. ikke sommersupplering i engelsk.

Vær oppmerksom på at enkelte læresteder kan ha krav om en minstekarakter i faget; sjekk lærestedets nettside for å finne ut om dette gjelder for deg.

Vinterstart:

Til noen læresteder er det mulig å søke om vinterstart. Det er likevel ikke sikkert at du får tilbud om vinterstart, selv om du søker på det - universitetet har mulighet til å overstyre ønsket ditt. Læresteder som tilbyr vinterstart anbefaler derfor at du har fullført fagsuppleringene dine innen 1. september, i tilfelle du får tilbud om studieplass i høstsemesteret. Sier du nei til et ordinært studieplasstilbud, får du ingen andre tilbud, selv om tilbudet ikke matcher ønsket ditt. 

Søker du til medisinstudiet kan du risikere å bli flyttet til studiestart februar selv om du har skrevet i søknadsskjemaet at du ønsker studiestart september. Du vil kunne se i svaret fra lærestedet i slutten av juli hvilken del av året du har fått tilbud om opptak.  

Ettersending:

Du må søke innen fristen 15. mars, men kan ettersende informasjon som vitnemål, beståtte fagkrav og liknende frem til og med 5. juli klokken 12:00 dansk tid.  

Mastergraden kalles kandidatuddannelse og varer i 2 år (120 ECTS.) og fungerer som selvstendig videreutdannelse til en bachelorgrad.

Kandidatutdannelser kan innholdsmessig ligge i forlengelsen av en bachelorutdannelse, eller være selvstendige fag som man kan søke seg til fra forskjellige bachelorutdannelser. En kandidatgrad gir mulighet for å søke forskerstillinger og ta en ph.D.

Oversatt fra ug.dk

Slik søker du på en mastergrad

Du må som regel ha en faglig relevant bachelorgrad for den mastergraden du søker på. En del læresteder krever at du skal ha tatt visse fag med et bestemt antall studiepoeng. Enkelte universiteter/høyskoler har opptakstester (for eksempel innenfor business-fag). 

OBS! Du søker gjennom danske universiteters felles søknadsportal.

Les mer om valg av Kandidatstudiet
på Ug.dk 

Du kan ta en del av din norske utdanning i Danmark gjennom en avtale ved ditt norske lærested. Ta kontakt med ansvarlig for studieprogrammet du går på eller med internasjonalt kontor ved lærestedet ditt for å finne ut hvilke utvekslingsavtaler som finnes. 

Det er også mulig å dra på utveksling selv om ditt norske lærested ikke har utvekslingsavtale dit du ønsker. Ta direkte kontakt med skolen du ønsker å søke deg til, og hør om de kan ta deg inn som "guest student" eller "free mover" for et semester eller et år.

For at fagene skal godkjennes i utdanningsplanen din må ditt norske lærested forhånds- og ettergodkjenne fagene.

Utdanning er gratis i Danmark. Som en hovedregel gir Lånekassen støtte til studier i Danmark som Statens uddannelsesstøtte (SU) har godkjent. 

Les mer om finansiering fra Lånekassen på ANSA.no.

Norske statsborgere trenger ikke å søke om studentvisum for å oppholde seg i Danmark. 

Her finner du oversikt over flere ofte stilte spørsmål om studier i utlandet: www.ansa.no/studier-i-utlandet/for/faq-studier-i-utlandet/.