Psykologistudier

Dersom du ønsker å jobbe som psykolog og behandle pasienter, må du studere klinisk psykologi. I Norge er denne utdanningen et profesjonsstudium over seks år, med integrert klinisk praksis.

Det finnes ingen kliniske psykologutdanninger i utlandet som er forhåndsgodkjente av Helsedirektoratet. For å jobbe som psykolog i Norge med en utenlandsk psykologiutdanning må du søke autorisasjon etter fullført studie. 

Du kan bygge på din grunnutdanning i psykologi ved å ta spesialistutdanning. Du kan spesialisere deg innen

• barne- og ungdomspsykologi
• arbeidspsykologi
• eldrepsykologi
• organisasjonspsykologi
• voksenpsykologi
• habiliteringspsykologi
• familiepsykologi
• rus- og avhengighetspsykologi
• nevropsykologi
• samfunns- og allmennpsykologi
• psykoterapi
• klinisk helsepsykologi 

Les mer om spesialistutdanningene hos Norsk psykologforening

Psykologifaget finnes også som et rent teoretisk studium. Du kan ta en hel grad i psykologi, eller studere psykologi som et av flere fag i en bred utdannelse.

Danmark og Sverige er populære land for å studere klinisk psykologi fordi det er det tryggeste valget med tanke på å få autorisasjon i Norge.

En del studerer teoretisk psykologi i land som Nederland, Tyskland, Italia og andre europeiske land med billig offentlig utdanning. Du kan finne utdanninger på engelsk og på landets eget språk. Du kan få støtte fra Lånekassen til å ta språkkurs i forkant av utdanningen.

• Danmark
• Nederland
• Sverige
• Tyskland

I Spania og Polen har de tilbud om psykologiutdanning på engelsk ved private skoler for internasjonale studenter. Her er skolepengeavgiften høyere og varierer fra ca. 100 000 kr – 150 000 kr pr år.

• Polen

Storbritannia, Australia, Canada og USA er populære, men dyre land.

Det anbefales ikke å studere klinisk psykologi i disse landene grunnet vanskeligheter med å oppnå autorisasjon i Norge.

Teoretisk psykologi kan du studere i det landet du ønsker. Se våre landsider for å finne frem til studier i ulike land.

• Landsider

Opptakskrav varierer veldig mellom ulike land og universiteter.

For informasjon om opptakskrav og søknadsprosess, se våre landsider.

• Landsider

Når Helsedirektoratet skal vurdere om en utenlandsk utdanning innen psykologi kan godkjennes til autorisasjon eller lisens som psykolog i Norge, legges det vekt på følgende i vurderingene av den aktuelle utdanningen opp mot regelverket:

• Gir utdanningen rett til selvstendig yrkesutøvelse i utdanningslandet/utdanningslandene?
• Eventuelt hvilke yrkesutøvelse gir utdanningen rett til å utøve i utdanningslandet/utdanningslandene?
• Er den utenlandske utdanningen jevngod med den norske profesjonsutdanningen i psykologi i forhold til nivå, innhold, omfang og grad av integrert praksis?

Det foretas en enkeltvurdering i hver sak og Helsedirektoratet har ingen mulighet til å gi forhåndsgodkjenning av utdanninger opp mot norsk autorisasjon. Regelverket og grunnlaget for autorisasjon kan endre seg over tid.

Autorisasjon gis av Helsedirektoratet på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende regler. Det betyr at dersom regelverket endrer seg mens du studerer, er det regelverket når du er ferdig og søker om autorisasjon som gjelder, ikke regelverket da du startet. Du er selv ansvarlig for å følge med på endringer og for å sørge for at du oppfyller kravene i det regelverket som gjelder når du søker om autorisasjon.

Helsedirektoratet kan også endre godkjenningspraksis og tolkning av regelverk. Det betyr at selv om studenter som har studert ved et gitt lærested i utlandet tidligere har oppnådd autorisasjon i Norge, er det ingen garanti for at dette studiet vil lede til norsk autorisasjon i fremtiden. 

Helsedirektorat

I Norge er psykologistudiet en seksårig profesjonsutdanning med integrert klinisk praksis. Det er kun profesjonsutdanningen som gir rett til autorisasjon som psykolog, og denne regnes derfor som standard for hvilke kvalifikasjoner som må forventes fra de som har tatt utdanning i utlandet. 

Det er store variasjoner i psykologiutdanningen fra land til land – med tanke på oppbygning, innhold, lengde og krav til praksis i løpet av studiet. Mange land har for eksempel en felles bachelorgrad for alle psykologistudenter, og så må man søke seg inn på en egen klinisk mastergrad dersom man vil bli psykolog. Andre land har en fem-seksårig profesjonsutdanning som minner mer om den norske.

Noen land har psykologistudier med integrert klinisk praksis, mens i andre land må du gjennomføre en lengre praksisperiode eller et spesialiseringsløp i etterkant av studiet, før du kan få autorisasjon som psykolog. 

Velg en utdanning som samsvarer med den norske psykologiutdanningen
Når Helsedirektoratet skal vurdere om din utenlandske utdanning kan godkjennes, gjør de en såkalt «jevngodhetsvurdering» opp mot den norske profesjonsutdanningen i psykologi.

Utdanningen du velger bør ha tilsvarende lengde som den norske utdanningen som går over seks år. Treårige bachelorgrader etterfulgt av en ettårig mastergrad gir vanligvis alltid avslag, fordi utdanningen maksimum kan være ett år kortere enn den norske.

I Norge anses de siste tre årene av profesjonsprogrammet som å være på mastergradsnivå. Dersom du skal søke deg inn på en klinisk mastergrad, bør denne derfor være toårig.

Merk at i Norge er profesjonsutdanningen i psykologi en såkalt generalistutdanning, det anbefales derfor ikke å spesialisere seg innenfor et fagfelt.

(Kilde: Helsedirektoratet).

Utdanninger i EU/EØS som gir rett til en yrkesutøvelse i utdanningslandet som svarer til den norske seksårige utdanningen for klinisk psykologi, kan behandles etter EØS-regelverket (yrkeskvalifikasjonsdirektivet), som igjen kan føre til lisens og autorisasjon i Norge. Eventuelt må søkeren ha 2 års klinisk praksis eller yrkeserfaring som psykolog fra et annet EU-land for å behandles etter dette regelverket. 

Dersom utdanningen ikke gir rett å utøve psykologyrket med klinisk testing, diagnostikk og psykologisk behandling av pasienter i utdanningslandet og du ikke har to års klinisk praksis, må Helsedirektoratet vurdere om utdanningen din er jevngod med den norske profesjonsutdanningen til klinisk psykologi.

Om utdanningen ikke er jevngod må Helsedirektoratet vurdere om manglene kan repareres ved at søkeren tilegner seg nødvendig kunnskaper og ferdigheter ved yrkeserfaring i Norge.

NB! Dersom utdanningen din avviker for mye fra den norske psykologiutdanningen, kan du risikere å ikke bli innvilget lisens.

Søkere med utdanning fra andre deler av verden kan bli autorisert, men prosessen er mer omfattende og tall fra Helsedirektoratet viser at det er færre som blir godkjent. Når du har studert utenfor EU/EØS, kan ikke søknaden din bli behandlet etter EØS-regelverket, og det må gjøres en såkalt «jevngodhetsvurdering» av din utdanning opp mot den norske profesjonsutdanningen i psykologi.

Du kan lese mer om autorisasjon og krav til dokumentasjon på Helsedirektoratets sider.

Du kan få støtte til å studere psykologi i alle land så lenge utdanningen er offisielt godkjent i utdanningslandet og på fulltid.

Finansiering fra Lånekassen eller godkjenning fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er ingen garanti for at studiet fører til autorisasjon.

• Les om finansiering fra Lånekassen

Har du startet studier i teoretisk psykologi (minimum ett år), men ønsker å bytte til en annen skole? Da kan du kontakte aktuelle læresteder, og forhøre deg om de har ledige studieplasser. Vanligvis krever skolen at du har hatt omtrent de samme fagene i tilsvarende tidsrom.

Skolene ønsker ofte at du søker om opptak til en bachelorgrad i psykologi. Etter å ha blitt tatt opp, kan du søke om å få tidligere fullførte fag godkjent.

• Motivasjon​
• God studieteknikk og gode arbeidsvaner​

På dette nettstedet finner du gode tips og verktøy til å velge utdanning:

• 10 tips til valg av utdanning

1. Du finner et stort utvalg av gode og anerkjente skoler i utlandet.
2. I utlandet kan du finne spennende kombinasjoner av fag som du ikke vil finne her hjemme.
3. Det kan være lettere å få opptak til skoler som er høyere ranket enn i Norge.
4. Du får internasjonal erfaring, – gull verdt både i arbeidslivet og i livet ellers.
5. Ved å flytte til utlandet får du faglig og personlig vekst.
6. Du får lære et språk flytende!
7. Du får bli kjent med en helt ny kultur – og får ta del i den i hverdagslivet.
8. Du får et nettverk utenfor Norge – kanskje i hele verden?
9. Du får en spennende og interessant CV – du skiller deg ut for resten av livet. 
10. Du kan bli med i ANSA og delta på de morsomme arrangementene de har rundt om i verden – du kan få verv og ta del i spennende prosjekter, jobbe politisk og bedre situasjonen for norske studenter i utlandet!

Norsk psykologforening er en interesseorganisasjon for psykologer. De representerer sine medlemmer overfor arbeidsgivere, bistår i lønnsspørsmål og gir juridisk rådgivning.