Ofte stilte spørsmål
Det å skulle studere i utlandet krever litt planlegging, og det kan dukke opp mange spørsmål underveis i prosessen. Her finner du svar på det de fleste lurer på!
-
Studier i utlandet
-
Medlemskap i ANSA
-
Finansiering
-
Forsikring
-
Trygghet i utlandet
-
Bo og leve i utlandet
Studier i utlandet
Du kan studere i nesten hele verden. Det finnes utallige studiesteder og fagretninger, og derfor ingen egne lister over hvor og hva du kan studere i utlandet. Hvert land du finner i vår oversikt har egne søkemotorer som gjør det lettere for deg å lete. Velg studielandet du er interessert i og finn riktig søkemotor.
Det finnes søkemotorer knyttet til hvert enkelt studieland som gir oversikt over landets studier og studiesteder. Disse søkemotorene finner du på de enkelte sidene for hvert studieland. Når du har brukt søkemotoren for å finne fag og lærested, er det viktig at du oppsøker lærestedets nettsider. Der vil du finne all nødvendig informasjon om faget, opptakskrav og søknadsprosessen.
De fleste studenter er avhengige av å få hjelp av Lånekassen. Du vil kunne få økonomisk støtte fra Lånekassen så lenge utdanningen din er:
- Tilsvarende, på nivå med, eller kan bli godkjent som en del av en norsk bachelor- eller mastergrad
- Offisielt godkjent i studielandet
- Fulltid
Du vil også kunne få støtte til utvekslingssemester fra et norsk lærested.
Hvis du skal ta en profesjonsutdanning er det viktig at du sjekker om du får godkjenning i Norge etter fullførte studier. Du trenger faglig godkjenning av utdanning som fører til et yrke som krever autorisasjon for å kunne utøve. Eksempler på slike er medisin og psykologi.
Se Helsedirektoratet.no for mer informasjon om dette.
Språklig tilrettelegging er at du får støtte fra Lånekassen til språk- og samfunnsfag i inntil ett år i et ikke-engelskspråklig land utenfor Norden. Du må ikke ha fullført kursene for å kunne få støtte, men du må ha en intensjon om å studere videre i studielandet.
Språklig tilrettelegging er ikke det samme som språkstipend (se neste spørsmål).
Du kan få et språkstipend hvis du har du kommet inn på studier (både grad og utveksling) i et land med et annet undervisningsspråk enn engelsk, dansk eller svensk. Stipendet blir utbetalt etter at språkkurset er fullført.
- Kurset må være fulltid og vare i minst fire uker, med minimum 15 undervisningstimer i uken.
- Stipendet gis ikke til studenter som skal begynne på språkstudier.
- Du kan ikke få både språkstipend og støtte til språklig tilrettelegging for samme språk.
For å kunne studere på et fremmed språk bør du være på et så høyt nivå at du klarer å følge undervisningen. Hvis du vil studere på et annet språk enn engelsk, dansk og svensk kan du få støtte til språkkurs i forkant av studiene fra Lånekassen.
Undervisning gis på engelsk i USA, Storbritannia, Irland, Australia, Sør-Afrika, på New Zealand og i deler av Asia. I andre land er undervisningen gjerne på landets eget språk, men dette er i ferd med å endre seg.
Flere universiteter i ikke-engelskspråklige land tilbyr nå engelskspråklige utdanninger. Helsefag i Sentral-Europa er et eksempel på dette. Nederland, Spania, Portugal og Tyskland har også gode tilbud på engelsk på både bachelor- og masternivå. Ellers er det generelt flere tilbud på engelsk på masternivå enn på bachelornivå.
Ja, du kan studere på norsk i utlandet gjennom norske studiesentre. Du kan blant annet ta ex.phil og ex.fac, men du kan også ta deler av en bachelorgrad. Aktuelle fag å studere er språk, idrettsfag og kultur- og religionsstudier.
Det avhenger av hvilket land du skal søke deg til. Du finner søknadsfristene for bachelorstudier i de mest populære studielandene her. Finner du ikke landet du ønsker å studere i, går du direkte til studiestedets nettside og sjekker fristen.
Hvis du skal søke mastergrad må du ta direkte kontakt med det fakultetet du skal søke deg til.
Nei, tilleggs-, alders- eller fordypningspoeng teller ikke utenfor Norge.
Det vanligste er å be om å få vitnemålet ditt oversatt fra skolen du har gått på. Du kan også få dokumenter oversatt av en oversetter mot betaling. Velg da en statsautorisert oversetter, se Translatorportalen.com. Stempel med rett kopi kan du få på skolen din i Norge og på offentlige kontorer.
Som regel trenger du ikke å tenke på om en utenlandsk bachelor eller master blir godkjent som det tilsvarende i Norge.
Faglig godkjenning er kun aktuelt hvis du tar en utdanning som fører frem til et yrke hvor det kreves autorisasjon for å kunne jobbe, for eksempel medisin eller psykologi.
Besøk Helsedirektoratet for mer informasjon.
Hvis du ønsker en generell akademisk godkjenning, altså uttelling i form av studiepoeng, kan dette gjøres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som godkjenner utenlandsk utdanning.
Det anbefales at du holder deg til medisinstudier innen EU/EØS. Her er medisin er et harmonisert yrke, som betyr at EU/EØS-landene har blitt enige om hva utdanningen skal inneholde. Hvis du tar en medisinutdanning innen EU/EØS, vil det være lettere å få autorisasjon fra Helsedirektoratet for å jobbe i Norge.
Lånekassen gir bare støtte til medisinutdanning i Europa, Australia og Nord-Amerika. Ønsker du å studere utenfor disse områdene må du betale for utdanningen selv.
Les mer om medisinstudier i utlandet.
Medlemskap i ANSA
ANSA har et stort nettverk av tillitsvalgte som er spredt over nesten hele verden (over 500 tillitsvalgte i over 90 land). I flere av disse landene har ANSA-medlemmene et landsstyre av tillitsvalgte. Disse landene kalles ANSA-land, og hvert land har opptil flere lokallag. Lokallagene arrangerer mange sosiale og faglige aktiviteter rundt om på studiestedene. I tillegg holdes det flere arrangementer i Norge av ANSAs sekretariat og ANSA Alumni.
Finansiering
Forsikring
Du melder deg inn i ANSA gjennom knappen under, og betaler enten med kort eller via faktura tilsendt på e-post. ANSA studentforsikring kan deretter tegnes gjennom «Min side».
Betalt medlemskap er en forutsetning for gyldig forsikring.
Du finner ut hvor lenge du er forsikret ved å logge deg inn på ANSA medlemssider, for så å trykke på knappen «Sjekk status på forsikring».
Forsikringsdokumenter (bevis, vilkår og reisekort) ligger tilgjengelig på «Min side». Dit kommer du ved å trykke på «Sjekk status forsikring».
Ta kontakt med ANSA Forsikring, så hjelper vi deg.
Trygghet i utlandet
De aller fleste har veldig gode opplevelser som utenlandsstudent, men av og til kan det hende du trenger hjelp til å takle små eller store ting som skjer i hverdagen. ANSA har et solid velferdstilbud, og vi er her for deg.
ANSA tilbyr lavterskel sosialveiledning hvor du kan snakke om alt fra personlige problemer og kriser, til problemer med skolen og Lånekassen. Sosialveileder har taushetsplikt.
Vi tilbyr online psykolog til alle medlemmer, slik at du kan snakke om små eller store ting som plager deg. Tjenesten er gratis og du trenger ikke henvisning.
ANSA har et tett, livssynsnøytralt samarbeid med Sjømannskirken. Deres studentprester og -diakoner har taushetsplikt, og er tilgjengelige for å prate om det du trenger, uansett om du er kristen eller ikke.
ANSA har sikkerhetsrutiner som skal følges ved alle våre arrangementer. Vi har spesielle Trygghet i ANSA-kontakter (TRIA-kontakter) som sikrer at disse ivaretas. TRIA-kontaktene deltar på store, lokale arrangementer ute i verden og jobber med forebyggende tiltak innen rus, psykisk helse og beredskap.
Vi har en varslingsknapp som gjør det enkelt å melde fra til oss dersom du opplever noe utfordrende i ANSA-sammenheng.
Det er viktig at du vet at du ikke er alene dersom du opplever en krise i utlandet. ANSA jobber tett med Sjømannskirken innen beredskap og krisehåndtering, og de bistår oss ved ulykker som rammer norske elever og studenter i utlandet. De driver også oppfølgende omsorgsarbeid etter slike kriser.
Bo og leve i utlandet
Det kan være utfordrende for mange å finne bolig i starten. Sett deg på venteliste så tidlig som mulig for studentboliger. Vi råder deg også til å bli med i lokale facebook-grupper, og å ta kontakt med ANSA-styret i landet du skal flytte til. Du finner flere boligtips på våre Bo og leve-sider for landet du skal studere i. Smør deg med tålmodighet – det ordner seg alltid!
Skal du flytte til utlandet og planlegger å bli der i mer enn seks måneder, må du melde flytting til Folkeregisteret. Du må sende flyttemeldingen tidligst 14 dager før du flytter. Skatteetaten vurderer om du skal bli registrert som utflyttet i Folkeregisteret. Kontakt Skatteetaten for rådgivning om din sak.
De fleste land krever at du registrerer deg ved opphold over en viss lengde. Så lenge du mottar støtte fra Lånekassen vil dette ikke påvirke ditt medlemskap i den norske folketrygden.
Som hovedregel: ja. Som norsk EØS-borger har du rett til å da deg arbeid innad i EU/EØS uten spesiell arbeidstillatelse. Om du studerer utenfor EU/EØS er det ulike regler for hvor mye du kan arbeide med studentvisum. Dette står ofte på myndighetenes nettsider. Du kan også høre med rådgiver på universitetet ditt.
Vær obs på at lønnet arbeid i utlandet kan påvirke medlemskapet ditt i den norske folketrygden. Hvis du arbeider i et EØS-land, skal du etter hovedregelen være omfattet av trygdereglene der. Hvis arbeidet er studierelatert, kan du søke om å beholde medlemskapet i folketrygden.
Hvis du studerer og begynner å arbeide utenfor EØS-området, kan du søke om frivillig medlemskap.
Du bør alltid ha med deg HELFO-kortet hvis du skal oppholde deg midlertidig i et annet EØS-land eller i Sveits. Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at du har rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere.
Om du er heltidsstudent på høgskole eller universitet utenfor EU/EØS og er medlem i den norske folketrygden, har du rett til å få refundert utgifter til helsetjenester. Du vil automatisk få et brev fra Helfo som bekrefter dine helserettigheter utenfor Norge.
Ønsker du hjelp?
ANSA hjelper deg med å forstå søkeprosessen!