Farmasistudier
Å studere farmasi gir deg muligheten til å kombinere en dyp vitenskapelig forståelse med praktisk ferdighet i en karriere som har stor betydning for folkehelsen.
Farmasistudier kobler vitenskap med menneskelig omsorg. Det handler ikke bare om å forstå legemidler, men hvordan legemidler kan forbedre liv, forebygge sykdom, og helbrede plager. Farmasistudier kombinerer avansert kunnskap innen kjemi, biologi og medisin med en dyp forståelse av menneskers helsebehov. Farmasi er også et felt i konstant utvikling. Teknologiske fremskritt og medisinske gjennombrudd åpner stadig nye dører for innovasjon. Som farmasøyt kan du bidra til å forme fremtidens helsevesen, enten det er gjennom forskning eller legemiddelutvikling.
Lurer du på hvordan legemidler utvikles og produseres, hvilken virkning de har på menneskekroppen og hvordan de skal brukes? Da kan farmasistudier være midt i blinken.
Om Farmasiutdanningen
Dersom du ønsker å arbeide som farmasøyt på apotek eller sykehus krever dette autorisasjon fra Helsedirektoratet, da reseptar- og provisorfarmasøyt er lovregulerte yrker i Norge.
Krever bachelorgrad
Krever mastergrad
Utdannet provisorfarmasøyt
+ 2 års arbeidspraksis
Bachelor i farmasi
En bachelorgrad i farmasi er en treårig utdanning som gir deg tittelen reseptarfarmasøyt og gir autorisasjon. For å bli tatt opp, trenger du generell studiekompetanse (GENS) med spesifikke krav i matematikk (R1 eller S1+S2) og kjemi (KJE1), samt enten fysikk (FYS1), biologi (BIO1) eller kjemi (KJE2). Du kan studere bachelor i farmasi ved Nord universitet, OsloMet – storbyuniversitetet og UiT Norges arktiske universitet.
Master i farmasi
En mastergrad i farmasi er en femårig utdanning som kvalifiserer deg til å bli provisorfarmasøyt. UiB og UiO tilbyr et femårig integrert masterprogram, mens OsloMet og UiT følger 3+2-modellen. Dette betyr at du først tar en bachelorgrad i farmasi og deretter søker på masterstudiet basert på karakterene dine fra bacheloren. NTNU tilbyr også en toårig påbyggingsmaster. Opptakskravene varierer mellom studiestedene, så sjekk med det aktuelle universitetet for detaljer.
Les mer om den norske farmasiutdanningen på farmasifag.no
Utdanningen krever ofte en bachelorgrad. Reseptarfarmasøyt er et lovregulert yrke dersom du ønsker å arbeide i Norge. Les mer om godkjenning av utenlandsk utdannelse på denne siden.
I følge farmasifag.no vil du få inngående kunnskap om sentrale virkestoffer i legemidler og hvilke egenskaper disse har. Du vil også lære om kroppens oppbygning og sykdomsutvikling, og hvordan legemidler kan brukes for å forebygge og behandle sykdom.
Utdanningen krever ofte mastergrad. Provisorfarmasøyt er et lovregulert yrke dersom du ønsker å arbeide i Norge. Les mer om godkjenning av utenlandsk utdannelse på denne siden.
I følge farmasifag.no lærer du hvordan legemidler påvirker kroppen, hvordan kroppen reagerer på legemidlene, hvorfor de gir bivirkninger og hvordan legemidler påvirker hverandre. Du får inngående kunnskap om hvordan du utvikler og lager legemidler som salver, miksturer, tabletter og andre preparater.
Hvordan finne studier innen farmasi
Reseptarfarmasøyt
- Resaptarfarmasøyt tilsvarer en bachelorgrad i farmasi. Dette er kanskje mest et nordisk fenomen – og det er størst sannsynlig for å finne slike bachelorgrader i Danmark, Sverige og Finland.
Provisorfarmasøyt
Titlene markert i fet skrift er regulert lik provisorfarmasøyt i Norge, i følge ec.europa.eu. Dette betyr IKKE at det automatisk gir godkjenning, men kan være en relevant indikator når man ser etter studier.
- Irland: «Pharmacist»
- Tyskland: «Pharmazie Studium», «Pharmaziestudium», «Apotherer»
- Frankrike: «Études de pharmacie», «Formation en pharmacie», «Pharmacien«
- Spania: «Farmacéutico«
- Italia: «Studi di farmacia», «Farmacista«
- Nederland: «Farmacie opleiding», «Apotheker«
- Sverige: «Apotekarprogrammet», «Farmaciutbildning», «Apotekare«
- Danmark: «Farmaceutuddannelse», «Farmaci», «Farmaceut«, «Medicinal Chemistry»
- Finland: «Farmasian opiskelu», «Farmaseutin koulutus», «Proviisorit»
- Sveits: «Pharmacien«
- Polen: «Farmaceuta«
- Ungarn: «gyógyszerész«
- Tsjekkia: «Farmaceuti«
- Slovakia: «Farmaceut«
Farmasistudier i utvalgte land
Hvor kan jeg studere farmasi?
Innenfor EU/EØS
Dersom du har svært gode karakterer og de riktige realfagene kan, Danmark, Sverige og Tyskland være gode alternativer siden studieplassene her er gratis. Språket på studiet er på landets lokale språk.
Utfordringer er at i disse landene konkurrerer du med landenes egne søkere om studieplassene. Det blir dermed langt færre plasser å søke på og færre kommer inn.
Flest nordmenn studerer farmasi i Storbritannia, Irland, Litauen og Ungarn. I de to sistnevnte er det opprettet egne studieplasser på engelsk, som et tilbud for internasjonale studenter. Dermed er det lavere opptakskrav der enn i Norge, og dette er attraktive tilbud for mange nordmenn.
Eksempel er
- Irland: Royal College of Surgeons in Ireland
- Storbritannia: University of Hertfordshire
Opptakskravene til farmasistudier varierer mellom ulike land og læresteder. Kunnskaper i realfag kommer man ikke utenom. Til noen læresteder vil man også måtte ta en opptaksprøve.
For nøyaktig informasjon om opptakskrav og søknadsprosess, se våre fagsider i det aktuelle studielandet.
Utenfor EU/EØS
Få nordmenn studerer farmasi utenfor EU/EØS. Dette skyldes i all hovedsak at:
- Problemer med å få autorisasjon i Norge etter fullført grad
- Studieløpet er veldig annerledes enn det europeiske.
- Høye skoleavgifter
- Lånekassen støtter ikke farmasistudier i land utenfor EU/EØS, bortsett fra til Australia, Canada, USA, New Zealand, Sveits og Storbritannia
Selv om du kan få støtte fra Lånekassen til å studere i disse landene er det få nordmenn som faktisk gjør det grunnet årsakene listet over.
Godkjenning
For å kunne jobbe som farmasøyt i Norge trenger du autorisasjon fra Helsedirektoratet.
For å kunne jobbe som farmasøyt (både reseptar- og provisorfarmasøyt) i Norge, trenger du autorisasjon fra Helsedirektoratet. Autorisasjon gis av Helsedirektoratet på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende regler. Det betyr at dersom regelverket endrer seg mens du studerer er det regelverket når du er ferdig og søker om autorisasjon som gjelder, ikke regelverket da du startet.
Du er selv ansvarlig for å følge med på endringer i regelverket og for å sørge for at du oppfyller kravene i det regelverket som gjelder når du søker om autorisasjon.
Du må dokumentere utdanningsinnholdet, slik at Helsedirektoratet kan vurdere om utdanningen har tilsvarende faglig innhold som den norske.
Godkjenning med utdanning fra EU / EØS
Du må legge ved disse dokumentene når du søker:
- Diplom/Vitnemål
- Karakterutskrift /Emneoversikt
- Detaljert oversikt i form av fagplan som viser det konkrete faginnholdet (ikke bare fagenes navn) og lengden på utdanningen.
- Litteratur- og pensumliste
- + eventuell tilleggsdokumenasjon slik som autorisasjon (godkjenning som viser at du har rett til å utøve yrket) fra utdanningslandet og/eller et annet land.
Saksbehandlingstid er 3 mnd og koster NOK 1.665,-
Godkjenning med utdanningen utenfor EU / EØS
Du må legge ved disse dokumentene når du søker:
- Diplom/Vitnemål
- Karakterutskrift / Emneoversikt
- Helsedirektoratet har informasjon om hvilke tilleggskrav som kreves dersom du har utdanning fra utenfor EU/EØS.
- Saksnehandlingstid er ikke kjent. Det koster NOK 1.665,-
Godkjenning med utdanning fra EU / EØS
Godkjenning fra EU/EØS og Sveits er sidestilt med norsk utdanning fra EU/EØS regnes etter EUs sektordirektiv for provisorfarmasøyter som sidestilt med norsk provisorfarmasøytutdanning. Det er et av fem harmoniserte helseyrker innenfor EU/EØS.
Hovedregelen er at du må oppnå autorisasjon i landet hvor du utdanner deg før du søker om autorisasjon i Norge. Utdanner du deg til provisorfarmasøyt i Polen, anbefales det at du oppnår autorisasjon i Polen, osv.
Lovdata har oversikt over hvilke grader/titler/diplomer som er omfattet av harmoniseringsordningen i EØS-landene :
Godkjenning med utdanningen utenfor EU / EØS
For deg utdannet utenfor EU/EØS stilles det tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges. Det er viktig at du setter deg inn i hvilke krav som stilles og kostnader for dette før du søker om autorisasjon.
Helsedirektoratet har laget en kort informasjonsfilm som forklarer reglene for autorisasjon på under tre minutter
Finansiering
Du kan få støtte til å studere farmasi i alle land innenfor EU/EØS samt USA, Australia, Canada, New Zealand, Sveits og Storbritannia.
Som nevnt over anbefales det ikke å studere i land utenfor EU/EØS. Så selv om du får støtte til å studere i USA, Australia, Canada, NZ, Sveits og UK er det ingen garanti for at du får autorisasjon med utdanning fra disse landene.
Jobbmuligheter
De fleste farmasøyter jobber i apotek, enten vanlig apotek eller sykehusapotek. Som farmasøyt kan du også jobbe i legemiddelindustrien, på sykehus, i offentlig forvaltning eller med forskning og undervisning.
Les om relevante yrker på utdanning.no
Som farmasistudent må du like realfag, være strukturert, nøyaktig og være flink til å samarbeide.
— Farmasifag.no
Ofte stilte spørsmål
Har du startet studiene (minimum ett år), men ønsker å bytte til en annen skole? Da kan du kontakte aktuelle læresteder, og forhøre deg om de har ledige studieplasser. Vanligvis krever skolen at du har hatt omtrent de samme fagene i tilsvarende tidsrom. NB: En del læresteder tar ikke inn studenter underveis i studieløpet.
På utdanning.no finner du gode tips og verktøy til å velge utdanning:
- Velg skolen med de høyeste opptakskravene der du kan komme inn.
- I hvilken by vil du trives best? Det er viktig at du trives der du skal bo under utdanningen.
Du kan søke på så mange universiteter du har råd til. Pass bare på at opptakstestene ikke kommer på samme dag.
- Ofte kan oppbygningen av utdanningen være annerledes. Det er vanlig med teoretiske fag de to første årene i utlandet.
- Til mange skoler i Sentral-Europa er det lett å komme inn. Siden mange får en sjanse er det også mange som faller fra under studiene, særlig de to første årene.
- Kulturforskjeller – i enkelte land i Sentral Europa er det veldig strengt grunnet en hierarkisk kultur
- Motivasjon
- God studieteknikk og gode arbeidsvaner
- God base av realfag
Du vil få jobb raskere ved å skaffe deg arbeidserfaring fra norsk helsevesen under studiene.
- Du finner et stort utvalg av gode og anerkjente skoler i utlandet.
- I utlandet kan du finne spennende kombinasjoner av fag som du ikke vil finne her hjemme.
- Det kan være lettere å få opptak til skoler som er høyere ranket enn i Norge.
- Du får internasjonal erfaring, – gull verdt både i arbeidslivet og i livet ellers.
- Ved å flytte til utlandet får du faglig og personlig vekst.
- Du får lære et språk flytende!
- Du får bli kjent med en helt ny kultur – og får ta del i den i hverdagslivet.
- Du får et nettverk utenfor Norge – kanskje i hele verden?
- Du får en spennende og interessant CV – du skiller deg ut for resten av livet.
- Du kan bli med i ANSA og delta på de morsomme arrangementene de har rundt om i verden – du kan få verv og ta del i spennende prosjekter, jobbe politisk og bedre situasjonen for norske studenter i utlandet!
- Norges Farmaceutiske Forening (NFF). Profesjonsforening for farmasøytar.
- Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (NFT). Vitenskapelig farmasifaglig tidsskrift.
- Norsk Farmaceutisk Selskap (NFS). Interesseorganisasjon som arbeider for å utvikle og fremme norsk farmasi. Har blant annet mentorordning for unge farmasøyter
- Apotekforeningen. Apotekforeningen er bransjeorganisasjonen for apotekene i Norge og deres eiere.
- Norske Sykehusfarmasøyters Forening (NSF). Foreningen for farmasøyter som har sin hovedstilling i sykehusapotek, helseforetak eller kommuner
- International Pharmaceutical Federation (FIP). FIP samler alle nasjonale farmasiforeninger og arbeider for å forbedre global helse ved å utvikle farmasøytisk praksis og forskning.
Ønsker du hjelp?
ANSA hjelper deg med å forstå søkeprosessen!